Venter 5,5 prosent høyere boligpriser i år

Norges Bank venter at boligprisene vil stige med 5,5 prosent i år. For tre måneder siden ventet banken at oppgangen ville bli på 4,4 prosent.

Anslaget kommer frem i en fersk utgave av Norges Banks pengepolitiske rapport, som legges frem i forbindelse med rentemøtet torsdag.

Norges Bank hevet renten med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent. Dette er den fjerde rentehevingen siden september, etter at renten hadde ligget på rekordlave null prosent siden mai 2020.

Norges Bank venter nå at boligprisene vil stige med 5,5 prosent i 2022.

Anslagene oppdateres jevnlig i de pengepolitiske rapportene. I mars anslo Norges Bank en vekst i boligmarkedet på 4,4 prosent i år.

I fjor var veksten i boligprisene på anslagsvis 9,1 prosent, ifølge sentralbanken.

«Anslaget for boligprisene er litt oppjustert siden forrige rapport, men vi venter fortsatt avtakende boligprisvekst gjennom året», skriver Norges Bank.

Boligprisene tok seg markert opp gjennom coronakrisen, men i fjor avtok prisveksten. I år har prisveksten tatt seg opp igjen. Norges Bank peker på at en sterk utvikling i arbeidsmarkedet kan ha bidratt.

«Samtidig har beholdningen av usolgte bruktboliger vært betydelig lavere enn normalt», skriver banken.

«Den sterke prisveksten bør også ses i sammenheng med endringer i regelverket ved salg av bolig, som har ført til midlertidige flaskehalser i bruktboligmarkedet», legger banken til.

Venter økt boliglånsrente

Norges Bank legger frem prognoser for utviklingen i folks boliglånsrente de neste årene, og har en prognoseperiode som varer til utgangen av 2025.

«I 2024 anslår vi at renten på boliglån vil være om lag 4,3 prosent før den faller noe mot slutten av prognoseperioden», skriver Norges Bank i en fersk utgave av pengepolitisk rapport.

For tre måneder siden ventet Norges Bank at bankenes boliglånsrenter ville toppe seg på et nivå 4,0 prosent i løpet av de neste årene.

Banken venter nå høyere styringsrente enn tidligere, og den kan komme opp i tre prosent neste sommer. Norges Banks rentehevinger slår ikke fullt ut i bankenes renter, påpeker banken.

«Det skyldes at vi venter at gjennomslaget fra styringsrenten til innskuddsrenten er noe lavere enn vi la til grunn sist. Isolert sett bidrar det til at bankene ikke trenger å sette opp boliglånsrenten like mye for å opprettholde lønnsomheten», skriver Norges Bank.

I april i år hadde rentenivået på nye utlån med flytende rente økt til 2,3 prosent i gjennomsnitt, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. På bunnen i september var renten på nye utlån med flytende rente i snitt på 1,73 prosent.

Venter prisfall i 2023

Norges Bank venter at boligprisene vil falle med om lag én prosent i 2023, og med renteoppgangen som én sentral årsak.

«Vi anslår at boligprisene vil falle litt det neste året som følge av økte utlånsrenter», skriver banken.

I 2024 venter banken en oppgang på to prosent i prisene.

«Boligprisveksten ventes så å ta seg noe opp igjen utover i prognoseperioden. Boligprisanslagene er samlet sett litt oppjustert siden forrige rapport. Økte utlånsrenter trekker ned, men sterk utvikling i arbeidsmarkedet med lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst bidrar til å holde boligprisveksten oppe», skriver Norges Bank.

«Etter en periode med svært lave utlånsrenter og høy gjeldsbelastning i husholdningene, er det usikkerhet rundt husholdningenes tilpasning til økte renter. Avdempingen i boligmarkedet kan bli større enn det vi har lagt til grunn», skriver banken.

– Dramatisk

– Dagens beslutning om å heve styringsrenten og rentebanen er dramatisk for mange unge som har benyttet muligheten til å kjøpe sin første bolig til historisk lave rentenivåer, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en kommentar.

Han peker på at 77.000 førstegangskjøpere tok opp lån i perioden med nullrente fra mai 2020 til september 2021, og viser til statistikk fra forbundet og Ambita.

– Mange har pådratt seg en svært høy gjeldsgrad i forventning om lave rentenivåer i mange år. Med dagens renteprognose må mange forberede seg på vesentlig høyere rentekostnader enn de ble forespeilet da de fikk sitt første boliglån, sier Geving.

– Dagens heving med 0,5 prosentpoeng vil skape uro i husholdningene. Vi vil advare sentralbanken mot å gå for hardt til verks, sier han.

20.000 mer i renteutgifter

Den siste økningen gjør ifølge Huseierne at et vanlig lån på to millioner kroner vil koste 650 kroner mer i måneden. Men siden september i fjor har styringsrenten steget fra null prosent til 1,25 prosent.

– Dette gir rundt 20.000 kroner i året i økte låneutgifter etter skatt hvis man har et vanlig lån på to millioner kroner, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseierne.

– Den store utfordringen er at dette kommer samtidig med at andre boutgifter som kommunale avgifter, strøm, forsikring, mat og drivstoff også øker, sier han.