Norges Bank ser rentetopp på 2,5 prosent: – Hard medisin

Sentralbanken regner med å heve renten minst syv ganger til de neste to årene. Det vil trolig doble boliglånsrenten, og gjøre et solid innhugg i lommeboken.

SLÅ TUNGT UT: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror rentehevingene vil slå tungt ut for de som sitter med flytende boliglånsrente.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Norges Bank hever renten med et kvart prosentpoeng til 0,75 prosent. Ifølge bankens renteprognose (rentebanen) ligger det nå an til en rentetopp på 2,5 prosent. Det tilsvarer ytterligere tre rentehevinger i år og fire neste år.

Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, påpeker at rentebanen ble løftet mer enn ventet.

– Det vil slå tungt ut på de i befolkningen som sitter med flytende boliglånsrente. Dette kan bli en hard medisin, sier hun.

Haugland tilføyer at dette må ses i lys av at man venter en sterk norsk økonomi med høy lønnsvekst i tiden som kommer, og en betraktelig reallønnsoppgang de neste to årene.

– Det gjør at husholdningene vil takle rentehevingene bedre, sier hun.

Norges Bank venter at lønnsveksten stiger til 3,7 prosent i år, et halvt prosentpoeng høyere enn prognosen fra desember, og videre til 4,0 prosent neste år. Samtidig estimeres inflasjonen til 3,4 prosent i år og 1,6 prosent i 2023.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik mener d

Risiko for enda flere hevinger

Etter dagens renteheving på et kvart prosentpoeng til 0,75 prosent, varsler banken ny heving i juni og deretter to hevinger til i år til 1,50 prosent, og videre til 2,5 prosent ved utgangen av 2023. Tidligere ventet sentralbanken en rentetopp på 1,75 prosent.

– Det er en betydelig oppjustering av rentebanen. Jeg mener det er fornuftig slik som bildet er nå, med prispress og risikoen for en pris- og lønnsspiral fremover, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen til E24.

– Risikoen er klart på oppsiden – det kan bli flere rentehevinger om prisveksten og lønninger stiger videre.

Holvik forklarer at man må ta høyde for at boliglånsrenten stiger til 4 prosent i 2024, men med risiko for at den blir enda høyere.

– Det betyr en dobling av boliglånsrenten fra i dag. Samlet vil økt rente i tillegg til dyrere strøm, skatter, mat og drivstoff gi en betydelig innhugg i vanlige folks lommebok, sier hun.

I 2024 vil renten trolig holder seg rundt 2,5 prosent, mens det i 2025 ligger an til ett rentekutt, da prognosen lyder på 2,31 ved slutten av året.

Styringsrenten

Dette drar rentebanen opp

I regnskapet som viser renteutsiktene fremover, er det særlig forventninger om økte styringsrenter i utlandet som trekker opp.

DNBs Haugland viser til at Norges Bank ikke har kommet i samme situasjon som den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, som har sett seg nødt til å ta større og raskere skritt.

– Det er viktig å legge merke til at Norges Bank går gradvis frem i rentehevelsen, noe som er lurt. Norge står ikke overfor den samme kraftige inflasjonspresset som USA, og kan derfor tillate seg å gå gradvis frem, sier hun.

Les også

Powells «myke landing» kan bli vanskelig: – Den store utfordringen er inflasjonen

Men Haugland ser også risiko for at det kan komme flere rentehevinger i år knyttet til om prisveksten blir høyere enn antatt.

– Da kan de velge å gå raskere frem. Det må man se i lys av lønnsutviklingen som spiller en stor rolle, og om det blir varige løft i inflasjonen. Eller hvis det kommer sterke impulser fra finanspolitikken, altså om pengebruken kan føre til varige høyere prispress.

Norges Bank skriver selv at om det blir «utsikter til mer varig høy prisvekst, kan renten bli satt raskere opp».

Rentebanen er også oppjustert mindre de nærmeste årene og mindre enn hva sentralbankens rene modellanalyse tilsier. Grunnen til det er at banken i sin samlede vurdering av rentesettingen også «søker å ivareta hensyn som ikke fullt ut er representert i modellanalysen».

«Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvordan husholdningene vil tilpasse seg et høyere rentenivå, tilsier at renten økes gradvis», skriver banken.

Forventninger til styringsrentene ute er blant det som trekker rentebanen mest opp. Det er bare høyere pengemarkedsrenter som trekker rentebanen ned denne gangen.

Ved inngangen til pandemien lå renten på 1,5 prosent, men den ble raskt kuttet til rekordlave null prosent våren 2020. Først i september i fjor kom den første hevingen til 0,25 prosent, med påfølgende heving til 0,5 prosent i desember.

Publisert: