Partene er enig om lønnsoppgjør i kommunen. Men det kan fortsatt bli streik i skolene.

Et halvt døgn på overtid ble partene i kommunal sektor enig om lønnsoppgjør. Likevel varsler skoleforbundene mulig streik.

Partene fra Akademikerne, Unio, LO, YS og KS på vei til forhandlingene tidligere i april. Steffen Handal i midten, varsler fortsatt risiko for lærerstreik.
Publisert: Publisert:

Fra riksmeglerens kontor kom meldingen tirsdag formiddag: Partene i lønnsoppgjøret i kommunen er blitt enige, 13 timer på overtid. Kommunesektorens organisasjon (KS) er enige med sine motparter i LO, Unio, YS og Akademikerne om en økning av lønnsrammen på 3,84 prosent.

Dermed var det klart at det ikke blir storstreik i kommunal sektor.

Tirsdag ettermiddag ble også partene i statsoppgjøret enige. Oslo kommune gjensto fortsatt.

Men til tross for enigheten, varsler Lektorlaget i Akademikerne, Skolenes landsforbund i LO og Utdanningsforbundet i Unio at det fortsatt blir streik blant lærerne.

– KS har nedprioritert lærerne

I en pressemelding skriver Unio at alle deres forbund som deltok i forhandlingsutvalget stemte for det seneste tilbudet til KS. Bortsett fra Utdanningsforbundet. De stemte blankt.

Hadde de stemt nei, ville hele Unio Kommune måttet gå ut i streik.

I stedet for varsler leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, at forbundets sentralstyre sannsynligvis vil stemme nei til avtalen. Dermed blir det streik blant lærerne. Det samme melder Lektorlaget og Skolenes Landsforbund.

Handal respekterer at flere av forbundene i Unio mente avtalen var akseptabel, men sier han må ta hensyn til det som tjener lærerne.

– KS har tatt et aktivt valg om å ikke gi til lærerne. De har gått med på å gå godt over frontfagsrammen, så det ville vært mulig. De tar ikke på alvor den lærermangelen vi har nå.

I første omgang er det kun et titall lærere i Bergen som ligger an til å bli tatt ut i streik i Utdanningsforbundet.

Lektorlaget har enda ikke informasjon om streikeuttak.

Konflikt om lønn internt

Spørsmålet om høyere lønn til lærere er et av mange som det har vært krangel om internt i fagbevegelsen i forkant av lønnsoppgjøret denne våren.

Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet har krevd høyere lønn til sine yrkesgrupper. De mener at disse gruppene har tatt noen av de tyngste løftene under pandemien.

På den andre siden står LO-forbundet Fagforbundet. De organiserer mange kommunalt ansatte med fagutdanning eller uten utdanning. Leder Mette Nord har vært opptatt av å ikke løfte én spesifikk gruppe, men alle gruppene, og de lavest lønnede gruppene mest.

Ofte kommer en slik uenighet til uttrykk gjennom spørsmål om hvorvidt lønnsøkningen skal gis gjennom kronetillegg eller prosenttillegg. Det første kommer de lavest lønnede til gode. Det andre kommer de høyest lønnede til gode.

Steffen Handal mener likevel det ikke er en motsetning.

– Vil ikke et lærerløft gå på bekostning av andre grupper?

– Det kan hende, men jeg vet om et opplegg som ville vært mulig å akseptere for alle, også LO og YS. Men det tok ikke KS med. Det er uansvarlig.

– Hva er dette opplegget?

– Det får bli en del av meglingen, sier han.

Følge frontfagsrammen eller ikke

Motargumentet mot at lærerne og sykepleierne skulle få høyere lønn, har vært at det ville gått på bekostning av andre. Unioforbundene på sin side har ment at det kan løses ved å gå utenfor rammen som settes av industrien, den såkalte frontfagsrammen. I år var den på 3,7 prosent.

Da kan alle få mer, men lærerne og sykepleierne litt ekstra. Steffen Handal peker på at lærerne i flere år har havnet under frontfagsrammen, og fortjener et løft. Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund viser til årelang sykepleiermangel.

LO-forbundene har på den andre siden vært svært lojale til frontfagsmodellen. Mette Nord har ved flere anledninger snakket om at konkurransekraften i norsk økonomi vil bli utfordret dersom man går bort fra frontfagsmodellen.

Men lærerne har konsekvent fått mindre enn frontfaget over ti år.

I år har derimot Mette Nord og LO-forbundene gått med på å gjøre kaken større.

Ikke stor nok, mener leder i Skolenes Landsforbund, Mette Johnsen Walker.

– Vi unner selvfølgelig de andre forbundene i LO Kommune hver krone de har fått, men rammen burde vært litt høyere for at også vi hadde kommet i mål, sier hun.

Sentrale eller lokale lønnsforhandlinger

Når de sentrale partene er blitt enige om størrelsen på lønnsøkningen skal lønnen fordeles på de ansatte. Det er to ulike måter å gjøre det på.

  • Enten kan lønnen forhandles om mellom de sentrale partene. Da legges den inn i tariffavtalene som ulike former for tillegg. Da er det de sentrale partene som bestemmer hvem som skal løftes og hvordan.
  • Eller lønnen kan forhandles lokalt. Da kan det være det lokale forhold som gjør at man har lyst til å løfte én spesifikk gruppe eller person. Det bestemmes av den lokale klubben.

De fleste tariffavtaler har en form for fordeling mellom sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Men det er bare på sentralt nivå at forbundene har streikerett.

I april kom nyheten om at Unio Stat ønsker å bryte samarbeidet med LO og YS. De vil heller samarbeide med Akademikerne om tariffavtale. I den avtalen skjer hele lønnsforhandlingen lokalt.

Publisert: