Russlands blokade i Svartehavet øker frykten for hungersnød i verden

Faren for hungersnød i verden øker i takt med at flere hundre tusen tonn korn råtner i Ukraina. Russlands blokade i Svartehavet struper eksporten.

En ukrainsk brannmann ved et ødelagt bygg i utkanten av Odesa 10. mai. Ifølge den ukrainske hæren avfyrte Russland sju missiler fra luften mot havna i Odesa. Et kjøpesenter og et lager ble truffet.
  • NTB-AFP
Publisert: Publisert:

Bønder sør i Ukraina kan de neste ukene begynne innhøstingen av sommerens avlinger, men kornsiloene er allerede fylt til randen av forrige innhøsting. Det er rett og slett ikke plass til det nye kornet.

Ukraina eksporterer vanligvis 70 prosent av alle avlinger. Innhøstingen i fjor ga mat på bordet til 400 millioner mennesker, skriver Sky News.

Før Russlands invasjon ble om lag 4,5 millioner tonn landbruksvarer eksportert fra ukrainske havner per måned, ifølge AFP.

Frykten nå er at store mengder av korn og andre matvarer vil råtne i Ukraina samtidig som resten av verden står overfor høyere matvarepriser og i verste fall sult og hungersnød.

En mann feier unna vrakrester i nærheten av et kjøpesenter som ble ødelagt i russiske missilangrep den 9. mai.

Sult og hungersnød

Til nå står over 20 millioner tonn mat fast i landet, ifølge ukrainske myndigheter.

– Vi har ikke mulighet til å lagre det nye som høstes inn, det er problemet, sier ordfører Gennady Trukhanov i Odesa.

Havnebyen har vært hjertet i den ukrainske eksporten. Sky News har fått bli med inn i havna. Vanligvis fraktes flere titusen tonn korn fra kaia her, men nå er det stillstand. Et skip lastet med 60.000 tonn korn ligger til kai. Det skulle ha seilt til Egypt i februar, men Russlands invasjon satte en stopper for seilasen. På kaia står også 30 enorme siloer fulle av korn.

Totalt 250.000 tonn korn har vært lagret på havna i månedsvis.

FNs generalsekretær er helt tydelig på at krigen får konsekvenser langt utenfor Ukrainas grenser.

– Krigen truer med å dytte titalls millioner mennesker inn i matusikkerhet, sa António Guterres i forrige uke.

Det kan føre til underernæring, sult og hungersnød – og en krise som kan vare i en årrekke, advarte han.

Ukrainske granskere inspiserer en ødelagt bygning etter et russisk missilangrep i Odesa 10. mai.

– Det er barbarisk

Kornbonden Dmitry Matuljak er blant dem som gjør seg klar til en ny innhøsting. Han synes det er vanskelig å forestille seg at så mange skal sulte når han har så mye korn i åkrene sine.

– Det er barbarisk at ett land skal sitte med mat som råtner på denne måten, mens andre folk står igjen sultne og fattige, sier han.

– Dette er grusomt. Det er ingen andre ord for det, sier han.

Han har merket krigen på svært nært hold. På den første dagen av invasjonen ble et av lagrene hans truffet i et luftangrep, og 400 tonn dyrefor brant opp.

– Stemmen min skjelver, og jeg får tårer i øynene av å tenke på alle de jeg kjenner som er døde, hvor mange slektninger som lider, og hvor mange som har reist utenlands, sier han.

Får flere våpen

Mens de russiske styrkene har møtt stor motstand på land, har det vært langt enklere for dem å stenge ukrainske havner.

– Dessverre har Ukraina opp gjennom tidene oversett maritim sikkerhet, skrev Ukrainas tidligere forsvarsminister Andrij Zagorodnyuk i en artikkel i Atlantic Council.

CNN kunne tirsdag vise satellittbilder fra havnebyen Sevastopol på Krim-halvøya viser angivelig russiske styrker som tar korn fra siloer og laster dette om bord i russiske skip. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har tidligere anklaget Russland for «å gradvis stjele» ukrainske matvarer og forsøke å selge dem.

Han ba i helgen verden om hjelp med våpen som kan stanse den russiske blokaden, og mye tyder på at bønnene hans ble hørt.

Kan ta måneder

Flere land ble mandag enige om å sende mer hjelp til Ukraina. Blant annet har Danmark, ifølge USAs forsvarsminister Lloyd Austin, lovet å sende Harpoon-raketter.

Våpenet ble utviklet av USA under den kalde krigen, og er laget for å ødelegge skip. Varianter kan skytes fra alt fra skip, ubåter, fra fartøy på land og fra lufta, og håpet er at de kan bidra til å bryte Russlands blokade, skriver The New York Times.

Danmark er et av få land som har hatt Harpoon-raketter som kan avfyres fra kjøretøy på land.

Militæreksperter anslår imidlertid at det kan ta flere måneder før den ukrainske hæren er ferdig opplært til å bruke rakettene og til våpenet er integrert i Ukrainas våpensystem.

Bøndene kan gå konkurs

Etter det kan det fortsatt ta flere måneder før handelen kan gjenopptas. Det er lite sannsynlig at shippingselskaper kommer til å sende skip til en aktiv krigssone.

Dermed kan løpet uansett være kjørt for kornet fra både forrige og kommende innhøsting. Det betyr konkurs for mange ukrainske bønder. Blant dem er nederlandske Kees Huizinga, som kom til Odesa for 20 år siden.

– For oss, for selskapet, betyr det konkurs, og både jeg og 400 ansatte står uten jobb. For verden betyr det et enormt hull i matforsyningen, sier han til Sky News.

Publisert: