Opposisjonen ønsket å forlenge kontantstøtten – nå kritiserer de ordningen
Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake penger uten å gå i minus. Opposisjonspartiene mener det burde vært stilt strengere krav. – Kritikken står ikke til troende, svarer næringsministeren.
Denne artikkelen er over ett år gammel– E24s gjennomgang viser at dette har vært forferdelig naivt fra høyrepartienes side, sier nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik.
Søndag publiserte E24 en gjennomgang av årsregnskapene for bedriftene som mottok kontantstøtte i fjor, og som har levert regnskap så langt.
Over 5.000 selskaper som mottok kontantstøtte fra staten i fjor, kunne betalt tilbake støttekroner uten å gå i minus. 495 millioner kroner kunne blitt tilbakebetalt.
1.401 selskaper som har fått støtte og levert regnskap, rapporterer om et samlet vedtatt utbytte på 1,69 milliarder kroner.
Tajik er er en av flere som reagerer på tallene.
– Vi har fremmet forslag om å legge begrensninger på utbytte, på lederlønninger og bonuser, stille krav knyttet til det å ha ansatte eller ta vare på ansatte. Hele veien har vi blitt møtt med stor motstand fra høyrepartiene, sier hun.
Hun legger til at hun likevel har en viss forståelse for at man i starten av pandemien måtte ha brede ordninger, men at hun har lite forståelse for at det ikke ble lagt inn sikkerhetsmekanismer og at ordningen ikke har blitt justert mer underveis.
– Jeg tror Nybø skal se på resultatene som man står ansikt til ansikt med, blant annet i E24s gjennomgang, og spørre seg selv om hun egentlig synes det er bra nok, sier nestlederen.
Næringsminister Iselin Nybø (V) er ikke enig i kritikken:
– Tajik kritiserer at ordningen ikke er justert mer underveis. Vi har gjort flere justeringer. Blant annet har vi endret hjemmelsgrunnlag slik at bedriftene bare kan få dekket inntil 70 og 90 prosent av underskuddet. Vi har også senket maksbeløpet som kan utbetales, sier Nybø.
– Kunne vært sterkere pådrivere
På spørsmål om hva som kunne vært gjort annerledes, svarer Tajik at det for eksempel kunne vært ordninger som innebar tilbakebetaling i en situasjon der bedriften ikke har behov for pengene likevel.
Tajik mener det ikke skal være opp til bedriftene selv å bestemme om de vil tilbakebetale støtte eller ikke.
– Jeg er mot at man skal individualisere løsninger på det her. Det er ikke sånn at hver bedrift skal prøve å finne ut av hvordan de skal håndtere det som er en systematisk feil. Det høyrepartiene ikke får lov til å gjøre er nå å si til bedriftene at det hadde vært hyggelig om de ordnet opp for dem. De må ordne opp selv for resten av ordningens varighet.
495 millioner støttekroner kunne blitt tilbakebetalt uten at bedriftene gikk i minus
– Dere har vært kritiske til ordningen. Men det er også opposisjonspartiene som presset på for at den skulle forlenges – hvorfor gjorde dere det?
– Det er noen bedrifter som reelt trenger dette, selv om vi ser at det er bedrifter som ikke har trengt det.
– Tar du og Arbeiderpartiet noe selvkritikk for hvordan denne ordningen har blitt?
– Arbeiderpartiet er åpne for at vi kunne vært enda sterkere pådrivere og kunne tatt opp enda flere begrensninger knyttet til krisestøtteordningen, for at den skulle være mest mulig rettferdig. Vi tok opp noen og opplevde at de ble totalt avvist fra høyrepartiene.
Har tatt til orde strengere krav
– Poenget med denne ordningen er at den skulle hjelpe virksomheter og arbeidsfolk gjennom pandemien. De utslagene E24 dokumenterer, mener jeg dessverre er en varslet situasjon, sier Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet.
– Det burde vært stilt strengere krav for å kunne motta kontantstøtte, og det er mange av oss underveis som har tatt til orde for det, sier han.
Næringsministeren om kontantstøtteordningen: – På ingen måte perfekt
– Det er også mange av dere på Stortinget, inkludert Senterpartiet, som likevel valgte å støtte regjeringens opplegg?
– Jada, vi har støttet ordningen, men ved stort sett hver eneste korsvei har vi fremmet forslag om ulike typer innstramminger. Det har blitt nedstemt hver gang.
Gjelsvik påpeker at også Riksrevisjonen har problematisert kontantstøtteordningen, og blant annet vist til hvordan idrettslag ikke har kvalifisert til støtte i det hele tatt, samtidig som enkelte virksomheter fikk en «veldig stor andel» av den samlede potten.
Mener bedriftene må tilbakebetale
Morten Ø. Johansen, medlem i finanskomiteen for Frp, anmoder selskapene som har mottatt coronastøtte og gått med større overskudd om å betale tilbake.
– Det var ikke meningen at bedrifter skulle tjene på støtteordningene. Det finnes fortsatt mange bedrifter som vil måtte bruke tid på å komme seg gjennom ettervirkningene av coronaen, og som sikkert har behov for støtte. Disse pengene kunne vært benyttet for å hjelpe dem, sier Johansen.
– Hvorfor ønsket Frp å forlenge ordningen?
– Mange slet fortsatt i vinter med å komme seg gjennom pandemien. Derfor var Frp en pådriver for at coronastøtten skulle videreføres. Spesielt innenfor serveringsbransjen og reiselivet var det et stort behov for støtteordninger.
– En bløff
Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer sterkt på utformingen av kompensasjonsordningen, og mener varsellampene burde blinket for regjeringen for lenge siden.
– I stedet kjørte de raskt igjennom en ordning som følger den borgerlige linjen: Gevinsten privatiseres, mens regningen går til fellesskapet. Alt pratet om risikovillige kapitalister er en bløff, sier Moxnes.
Norge har utbetalt 11 milliarder i kontantstøtte til bedrifter
At over 5.000 selskaper i fjor satt igjen med høyere overskudd enn de fikk i coronatilskudd, sier Moxnes ikke overrasker ham.
– Det var jo dette vi advarte mot i mars i fjor. Vi mente det måtte stilles strengere krav, deriblant at ingen fikk ta ut utbytte før støtten ble tilbakebetalt. Det eneste svaret fra regjeringen var at vi må stole på at eierne skal vise moderasjon.
– Men også Rødt gikk god for regjeringens ordning i Stortinget?
– Når alle alternativer falt, ble spørsmålet om vi skulle ha en krisestøtteordning eller ikke. Da ga svaret seg selv: Vi måtte ha krisehjelp for å redde arbeidsplasser.
– Står ikke til troende
– Kritikken fra opposisjonen står ikke til troende. På den ene siden har de vært opptatt av å slå seg på brystet og si at de har økt og forbedret støtteordningene ved hver anledning. De har sågar beskyldt regjeringen for kun å være opptatt av å hindre konkurs mens de selv ønsker å hjelpe bedriftene ut over dette. Nå som det kommer kritikk for at ordningen er for god så tar de heller ikke ansvar for det, sier næringsminister Iselin Nybø.
Hva gjelder utbyttedebatten sier statsråden at det er ulike grunner til at selskaper må ta utbytte:
– Noen må ta ut utbytte for at eierne skal ha inntekt under nedstengningen. Det kan være nødvendig for å betale skatter og avgifter. Utbytte kan brukes for å hjelpe andre selskaper innad i samme konsern, det brukes også ofte for å investere i nye arbeidsplasser og omstilling.
Nybø sier videre at å forby utbytte kan føre til at man utsetter utbyttebetaling, eller at man låser kapital slik at bedrifter tvinges til å ha kapitalen i en bedrift.
– Regjeringens mål med kompensasjonsordningen har vært å holde hjulene i gang. Støtten fra regjeringen har reddet mange arbeidsplasser, og jeg registrerer at opposisjonen nå kritiserer regjeringen for at det har gått for bra, sier hun.
