Østlendinger og yngre mest positive til vindkraft

Vestlendinger er langt mer kritisk til ny vindkraft enn folk på det sentrale Østlandet.

Publisert Publisert

SIER NEI: Tore Røys Nesbakk kjemper mot vindkraftutbygging i Bremanger. – Vi kan bekjempe klimaendringer uten at det trenger å gå på bekostning av naturen, sier han. Foto: Tor Høvik

  1. Leserne mener

– Jeg er ikke overrasket. Folk på Østlandet er langt mindre berørt av vindkraftutbygging enn vi som får denne naturødeleggelsen tredd ned over hodene våre, sier Tore Røys Nesbakk.

Nesbakk er sterkt engasjert i kampen mot det planlagte Bremangerlandet vindkraftverk på fjellet over hjemstedet på Nordvestlandet.

En undersøkelse Norsk medborgerpanel har gjort om nordmenns holdninger til vindkraft, viser at motstanden er størst på Sørlandet, etterfulgt av Vestlandet og Trøndelag.

Det er i disse landsdelene at utbyggingen og planleggingen av nye vindkraftverk har kommet lengst.

Folk ble bedt om å ta stilling til to påstander om vindkraft:

  • Det bør bygges flere vindmøller på land i Norge.
  • Det bør bygges flere vindmøller til havs i Norge.

For vindkraft på land, er befolkningen i landet omtrent delt på midten, viser undersøkelsen som er publisert i energiogklima.no.

Ja til havvind

Når det gjelder vindkraft til havs, er oppslutningen langt høyere.

Nesten åtte av ti er enige – i større eller mindre grad – om at det bør satses på utbygging til havs.

Vindkraft skaper voldsomt engasjement mange steder langs kysten.

Facebook-grupper som mobiliserer motstandere har til sammen rundt 250.000 medlemmer, ifølge en oversikt i Klassekampen.

Undersøkelsen viser at striden om vindkraft på land er preget av sterk polarisering, både mellom landsdeler og mellom generasjonene. Det er noen flere tilhengere enn motstandere, men den sistnevnte kategorien er mer bastant i sitt standpunkt.

HELST TIL HAVS: – Vi er for vindkraft på land, men ikke i urørt natur, sier Josefine Gjerde, leder i Vestland Grønn Ungdom. Foto: Arkiv

– Skaper polarisering

Leder i Vestland Grønn Ungdom, Josefine Gjerde, mener undersøkelsen viser at det må settes i gang en storstilt satsing på havvind.

– Tallene bekrefter det vi allerede vet. Vindkraft på land skaper polarisering, mens vindkraft til havs er samlende, sier hun.

Gjerde sier målingen også er et tydelig signal til regjeringen om å trappe opp havvindsatsingen.

– Regjeringens satsing kan ikke være forbeholdt festtaler. Tempoet må opp, sier hun.

Om sitt eget partis holdning til vindkraft på land, svarer Gjerde dette:

– Vi sier ja til vindkraft på land, men ønsker ikke å bygge ut i uberørt natur, sier hun.

Hun mener Grønn Ungdom og moderpartiet MDG har inntatt et pragmatisk standpunkt som balanserer hensynene til både klimakrisen og naturmangfoldskrisen.

PROTEST: Vindkraftmotstandere under en markering mot utbygging i Fjaler tidligere i høst. Flere østlendinger enn vestlendinger sier ja til mer vindkraft på land. Foto: Tor Høvik

– Manglende kunnskap

Vindkraftmotstander Tore Røys Nesbakk i Bremanger har denne forklaringen på at så mange unge nordmenn – født i 1990 eller senere – er positive til utbygging på land. Nær syv av ti i denne aldersgruppen støtter nemlig økt utbygging av landbasert vindkraft.

– Det skyldes nok mangel på kunnskap. Mange unge mennesker har også flyttet til sentrale områder, og ser kanskje ikke så tydelig hvilke negative konsekvenser denne utbyggingen har for natur og menneskene som får disse anleggene tett inn på seg, sier Nesbakk.

– To tanker i hodet

– Det kan også være at de yngste prioriterer fornybar energi og klimahensyn sterkere enn naturvern?

– Jo, men det finnes mange av oss som både er opptatt av klima og vil forhindre naturødeleggelser. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi kan bekjempe klimaendringer uten at det trenger å gå på bekostning av naturen, sier Nesbakk.

Les også

Vindkraftutbyggerne forstår oss ikke

BT har tidligere vist hvordan vindkraftutbygging på land skaper strid i mange lokalsamfunn.

Torsdag skal kommunestyret i Bremanger ta stilling til detaljplanen for prosjektet til Sogn og Fjordane Energi på Bremangerlandet med 18 turbiner.

Mye tyder på at det politiske flertallet velger å si nei til planene. Vindkraftverket har tidligere fått konsesjon fra myndighetene, men kommunen vil ha omkamp.

– Peker mot havet

For havvind-forkjemperne er målingen fra Norsk medborgerpanel gode nyheter. Folk i alle landsdeler og på tvers av generasjonene, er positive til at det bør satses på fornybar kraftproduksjon til havs.

Les også

Slik vil vindkraft-boomen påvirke kraftprisen

– Dette er et godt utgangspunkt for alle som vil satse på havvind. Vi ser jo også at det er utålmodighet i industrien etter å komme i gang, og at de etterspør flere virkemidler fra myndighetene for å komme videre. Jeg registrerer en positiv holdning, og mange peker mot havet når det gjelder vindkraft, sier professor Finn Gunnar Nielsen, som også er senterleder ved Bergen Offshore Wind Centre.

– Klimamålene viktigst

Selv om det er stor folkelig tilslutning om utbygging av havvind, er Nielsen opptatt av å finne ut hva som er hovedargumentene til mindretallet som vender tommelen ned.

– Jeg vil gjerne vite om skepsisen skyldes mulige arealkonflikter med fiskere, eller om den er forårsaket av kostnadene ved havvind. Selv skulle jeg ønske at debatten handler litt mindre om prisen pr. kWh og mer om hvordan vi skal nå klimamålene, sier Nielsen.

Publisert