SAS tror de trenger 12,5 milliarder svenske kroner: Sverige klar for å øke eierandelen

SAS letter litt mer på sløret for hva den varslede redningspakken vil inneholde. Selskapet vil få støtte fra svenske og danske myndigheter, samtidig som flyleveranser skal utsettes og tariffavtaler skal reforhandles.

Denne artikkelen er over to år gammel

Knappe tre uker etter at SAS varslet en snarlig rekapitaliseringsplan og at selskapet måtte hente «et betydelig beløp» med friske penger, kommer selskapet med mer detaljer.

SAS er på linje med resten av luftfarten hardt rammet av coronapandemien og det påfølgende trafikkfallet. Norwegian fikk i mai vedtatt sin redningsplan og nå er det SAS’ tur.

• Det er blant annet klart at hele planen vil ende på om lag 12,5 milliarder kroner.
• Den svenske regjeringen har mandag lagt frem et forslag om å støtte SAS med opptil 5,0 milliarder svenske kroner, som en del av selskapets plan
• Samtidig har den danske regjeringen kommunisert politisk enighet for en rekapitalisering av selskapet.

Det opplyser SAS i en børsmelding mandag morgen. Mer detaljer vil komme innen utgangen av juni, opplyser selskapet.

«SAS fortsetter også arbeidet med å sikre støtte fra norske myndigheter», skriver flyselskapet som foreløpig ikke har benyttet seg av den norske statsgaranterte låneordningen. SAS har fått tilbud om 1,5 milliarder kroner i lån derfra.

SAS opplyser at styret i selskapet nå har vedtatt en ny forretningsplan, som inkluderer den tidligere varslede nedbemanningen på om lag 5.000 ansatte.

I tillegg støtter styret ledelsens plan om å reforhandle tariffavtaler med mål om å øke produktiviteten med 15 til 25 prosent, samt andre kostnadsreduserende tiltak og en «tilpasning av flåtestørrelsen gjennom utsettelser av flyleveranser».

SAS hadde før corona satt i gang en omfattende utskiftning av flåten, der eldre Airbus A340 skal erstattes av A350 på langdistanse og Boeing 737NG skal erstattes av A320neo på kortdistanse.

Sverige og Danmark stiller krav

Selskapet varsler at de forventer en kriseplan som vil sikre totalt 12,5 milliarder svenske kroner i ny finansiering, samt ytterligere tiltak for å sikre selskapet.

Målet med planen er ifølge selskapet å sikre at «SAS er fullfinansiert» og at egenkapitalen blir på «nivåer man så før covid-19 når aktiviteten kommer tilbake».

Akkurat hvordan redningspakken vil se ut, hvor mye frisk kapital som skal hentes inn, hvor mye gjeld som eventuelt skal konverteres og hvilke andre type grep som skal tas, er ikke klart ennå.

SAS peker på at svenske og danske myndigheter krever «byrdefordeling mellom interne, eksterne og finansielle aktører». Selskapet skriver videre at de er i forhandlinger med myndigheter og andre aktører om vilkår for redningspakken.

Den svenske regjeringen ber Riksdagen om fullmakt til å bruke opp til fem milliarder svenske kroner for å «kjøpe aksjer, andeler eller ta andre grep med mål om å rekapitalisere SAS, og øke statens stemme- og eierandel i SAS innenfor denne rammen», ifølge en pressemelding.

Svenske myndigheter mener det er «kritisk» at SAS etter krisen blir et «langsiktig lønnsomt og bærekraftig selskap». Derfor vil man kreve denne byrdefordelingen, der flere aktører må bidra.

«Hvis den svenske staten skal delta i en rekapitalisering kommer regjeringen å jobbe for at SAS skal sette nye ambisiøse mål for å redusere utslippene fra innenriks- og utenriksflyginger», skriver den svenske regjeringen.

Danmarks finansminister, Nicolai Wammen, trekker også frem behovet for byrdefordeling og miljøkrav til SAS.

– Som en del av den danske stats bidrag forutsettes det at både eksisterende og nye investorer tar del i rekapitaliseringen, og at statens investering i SAS motsvares av en rimelig eierandel, sier Wammen i en uttalelse.

Selv om flytrafikken gradvis begynner å ta seg opp igjen nå, er det fortsatt bare en brøkdel av nivået man hadde før krisen. SAS tror fortsatt man trolig «må godt inn i 2022» før etterspørselen i markedet er tilbake til en slags normal.

– Dette er gode nyheter og betyr nok at SAS har reddet. Nå stiller svenskene opp, og jeg forventer at den danske regjeringen også vil stille opp for å sikre Kastrup som er Danmarks største arbeidsgiver, sier flyanalytiker Hans Jørgen Elnæs til E24.

Norge også i samtaler

Norge er med i diskusjoner om å gi milliardbeløp i frisk kapital til SAS. Stortinget er kontaktet, og opposisjonen på Stortinget er positiv.

Det skriver Dagens Næringsliv mandag.

Arbeiderpartiets Sverre Myrli sitter i transportkomiteen på Stortinget, og bekrefter at det føres politiske samtaler mellom Sverige, Danmark og Norge om en felles plan og mulig egenkapital fra alle tre landene.

-Når SAS er i en situasjon som nå, bør vi heller ikke utelukke det. Vi er kjent med det som gjøres i Sverige og Danmark, og det er interessant å se på.

- Så det er en politisk dialog på gang mellom Norge, Sverige og Danmark om dette?

- Ja, det kan jeg bekrefte. Det er det, sier Myrli til DN.

Svenske Avinor får påfyll i kassen

SAS er en ekstremt viktig kunde for alle de tre skandinaviske flyplasselskapene. Bortfallet av flytrafikken til SAS og andre flyselskaper har gitt et kraftig inntektsfall for både Kastrup, Avinor og Swedavia.

Det svenske statseide flyplasselskapet melder at de på «kort tid har mistet 98 prosent av trafikken og dermed rundt en halv milliard i inntekter hver måned».

For å bøte på krisen stiller den svenske staten nå opp med 3,15 milliarder svenske kroner i et eiertilskudd, ifølge en melding fra Swedavia.

Støtten er avhengig av godkjenning i den svenske Riksdagen og i EU-kommisjonen.

Swedavia driver ti flyplasser i Sverige, inkludert Arlanda. Der er to investeringsprosjekter for å bygge en ny pir og et nytt bagasjesystem satt på vent.

– Vi ønsker velkommen vår eiers støtte i en veldig vanskelig situasjon. Samfunnet som helhet og luftfarten er midt oppe i en krise som savner sidestykke. Swedavia har i løpet av våren innført kraftige innsparingstiltak for å møte trafikknedgangen, men vår virksomhet er helt avhengig av jevnlige inntekter fra kundene, sier Jonas Abrahamsson, konsernsjef i Swedavia, i en uttalelse.