«Kielland»-ulykken: Etterlatte og overlevende tar saken i egne hender

Etter at Stortinget sa nei til nye undersøkelser av «Kielland»-ulykken, tar et offensivt «Kielland»-nettverk saken i egne hender og lanserer et forskningsprosjekt om ulykken.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Med 7 mot 79 stemmer ble ny gransking av «Alexander L. Kielland»-ulykken stemt ned i Stortinget tirsdag ettermiddag. Ulykken krevde 123 menneskeliv i 1980.

Leder i «Kielland»-nettverket, Odd Kristian Reme sier at kampen fortsetter.

– «Kielland» tar aldri slutt?

Kampen fortsetter

– Nei, «Kielland» tar aldri slutt. Jeg har sagt det noen ganger. En ting er sikkert, og det er at overlevende og etterlatte ikke legger ned arbeidet før vi har svar på de spørsmålene vi stiller, sier Odd Kristian Reme dagen etter at Stortinget behandlet «Kielland»-saken.

Reme innrømmer at han er skuffet, men på ingen måte resignert. Det som nå ser ut som den raskeste veien videre fram, er et norsk og tverrfaglig forskningsprosjekt med deltakere i prosjektet med annen deltakelse enn utelukkende norske og franske interesser.

Skuffet, men oppløftet

– Vi opplever det som særlig positivt at Øystein L. Hansen, Ap, og Solfrid Lerbrekk, SV, tok opp og utfordret tydelig på dette med et forskningsprosjekt for å gå gjennom hele «Kielland»-ulykken igjen, sier Odd Kristian, Kian Reme i «Kielland»-nettverket.

Svaret fra Torbjørn Røe Isaksen, H, tyder også på positive signaler om at vi skal få løfte et forskningsprosjekt. Gjennom dette en større grad av styring og sikring av deltakelse, noe som er viktig for å bevege dette videre, enn vi ville ha hatt med en stortingsnedsatt kommisjon, mener han.

– Jeg er skuffet, sier Solfrid Lerbrekk i SV, som sammen med Rødt stemte for en ny undersøkelse av ulykken.

– Aller helst skulle vi hatt flertall for vårt forslag, men jeg er oppløftet over svaret fra statsråden Torbjørn Røe Isaksen, sier Lerbrekk.

Lanserer forskningsprosjekt

Les også

– Mange er skuffet i dag. Jeg er særlig skuffet over Arbeiderpartiet

Ønsket ekspertutvalg

«Kielland»-nettverket håpet i det lengste at det skulle settes ned et nytt ekspertutvalg for å gå gjennom «Kielland»-ulykken for å besvare på de mange uavklarte spørsmålene. Dette valgte et flertall av stortingspartiene ikke å gjøre.

På det nåværende tidspunkt er det uklart om forskningsprosjektet vil foregå med eller uten offentlig støtte, men det er naturlig at Arbeids- og sosialdepartementet går i dialog med «Kielland»-nettverket videre.

– Hvordan kan dette bringe saken videre?

– Vant til å bli sviktet

– Vi avslutter ikke arbeidet med å lete etter en mer fullstendig årsaksforklaring. Når Stortinget og det offentlige Norge ikke går videre med dette, går vi videre med det selv. Vi er vant med å bli sviktet av det offentlige, men også vant med ikke å gi oss, sier Reme som sier at nettverket tar til seg den store og tverrpolitiske anerkjennelsen som nettverket har fått for arbeidet sitt og den kompetansen nettverket besitter.

Her er hovedtrekkene i det som ble vedtatt av Stortinget:

• Stortinget på det sterkeste beklager den mangelfulle oppfølgingen av overlevende og etterlatte etter ulykken.
• Regjeringen sørger for at det i samarbeid med «Kielland»-nettverket gjennomføres en studie om hvilke konsekvenser den manglende oppfølgingen har gitt.
• Regjeringen går i dialog med «Kielland»-nettverket for å samle inn nettverkets innsamlende materiell og dokumentasjon.

Les også

LO splittes av oljekatastrofe

SV og Rødt var enige i det, men ønsket i tillegg å sette ned et ekspertutvalg for å gå gjennom ulykken og svare på ubesvarte spørsmål. Begge partiene argumenterte sterkt for nye undersøkelser av ulykken.

Tilliten må gjenopprettes

– Tilliten som de etterlatte og overlevende med rette ikke har til det offisielle Norges håndtering av saken, den må gjenopprettes. Det er et hensyn Stortinget må vurdere og må ta. En ny prosess for sannhet og forsoning kan bidra til å gjenopprette tillit, selv om en slik prosess ikke skulle klare å besvare alle de ubesvarte spørsmålene, sa Øvstedgaard da Stortinget behandlet saken. Han understrekte videre:

– En ny prosess som involverer de berørte og som henter inn oppdatert undersøkelseskompetanse og som ikke minst sikrer åpenhet, vil være det mest hensiktsmessige forsøket for å sikre en omforent historiefortelling som alle parter kan stå inne for.

Les også

Politikere vet nok: – Nå må vi lytte til de etterlatte og granske «Kielland» på nytt

– Få fakta på bordet

Rødts Bjørnar Moxnes viste til Riksrevisjonen gransking som viser at «Kielland»-ulykken fortsatt ikke er grundig nok gransket.

– For det første avdekker Riksrevisjonen at det er mangler i granskingen fra 1981. For det andre er det i ettertid gjort viktige og betydelige framskritt som gjør at det er mulig å få fram nye opplysninger om ulykkens årsaker, både direkte og de bakende forliggende med ledelse og organisasjon. For det tredje er det fortsatt tidsvinter som ikke er blitt avhørt. Men det viktigste er det fjerde: Vi har en forpliktelse overfor de overlevende og etterlatte til å gjøre alt vi kan for å få fakta på bordet om ulykken slik at de endelig kan få vite sannheten, legge tvilen bak seg og gå videre, sa Moxnes.

Ubesvarte spørsmål

Moxnes trakk også fram at vi i dag heller ikke vet den hele og fulle sannheten om rollen til Det Norske Veritas, som var ansvarlig for inspeksjon og kontroll, kan ha hatt på kommisjonen som la fram sin rapport i 1981.

-Når Riksrevisjonen avdekker betydelige mangler i den forrige granskingen og over 80 prosent av de overlevende ikke har tillit til granskingen, mener vi at Stortinget bør ta grep. Beskjeden er klar: Kielland-ulykken må granskes på nytt.

– Det er ingen tvil om at SV og Rødt fulgte opp om det vi ba om, sier Odd Kristian Reme.

Les også

Beredskapen sviktet: – Kunne pappa ha vært reddet?

Kjemper mot sterke oljeinteresser

Men som han også skriver i den nye boka si «Kampen om Kielland», dreier selve kampen seg mot sterke oljeinteresser og lobbyvirksomhet som spiller ut hele sitt register for at ikke alle steine skal bli snudd i «Kielland»-saken.

Det ønsker heller ikke partier som Ap, H, Sp, V, MDG, KrF eller Frp. Aps Dag Terje Andersen trakk på sin side fram den kritikkverdige behandlingen av de etterlatte.

– Tragedien ble ikke mindre av at da granskingskommisjonen la fram sin rapport i april 1981, så var det mange av de berørte som ikke hadde tillit til det kommisjonen la fram. Det har preget livet til mange av dem i over førti år, sa Andersen.

Han pekte videre på at mange av konklusjonene til den norske granskingskommisjonen og det franske ekspertutvalget er sammenfallende.

– Med litt vemod må vi si oss enige med Riksrevisjonen om at det ikke er ønskelig med ny gransking og at det ikke vil komme mye nytt ut av en slik gransking.

Les også

Forundret over LO-vingling i krav fra oljearbeidere

– Ble dårlig behandlet

Både Solveig Horne, Frp, og Nils T. Bjørke, Sp, trakk fram den dårlige behandlingen av de overlevende og etterlatte. Bjørke sa på sin side at Sosialdepartementet valgte etter ulykken bevisst at de overlevende ikke skulle bli fulgt opp.

Også Bjørke pekte på DNVs dobbeltrolle som kontrollør av plattformen og deltaker i granskingen (Blant annet via Torgeir Moan som satt i DNVs rådgivende komité).

Solveig Horne stiller seg bak at en ny gransking ikke vil føre til nye opplysninger om ulykken.

– Selv om vi ikke går inn for en ny gransking, tar vi Kielland-nettverket på alvor og beklager på det sterkeste den manglende oppfølgingen de overlevende og etterlatte har fått.