Nå kommer en ny krisepakke til studentene

Fredag legger regjeringen frem en ny krisepakke for studentene. Dette er studentorganisasjonenes krav.

Denne artikkelen er over to år gammel

I desember fikk studentene beskjed at regjeringen arbeidet med en ny krisepakke. Sist uke bestemte Stortinget at det skal settes av én milliard kroner til studenter som sliter økonomisk under coronapandemien.

Stortinget krever at regjeringen gir mer i stipend, og mener det haster å få på plass en løsning til studentene.

– Jeg vil legge frem noe som svarer på denne bestillingen på fredag, bekrefter forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) til VG.

Han har tidligere sagt at en ny krisepakke kommer i løpet vårsemesteret 2021, og nå er den klar. Det er over et halvt år siden forrige krisepakke.

– Stortinget har bestilt en kombinasjon av lån og stipend i Lånekassen og da må jeg forholde meg til det. Det betyr at Stortinget ikke mener studentene skal innlemmes i dagpengeregelverket. Det ville uansett vært en dårlig løsning for de aller fleste studenter fordi det store flertallet ikke ville kvalifisert, sier Asheim.

Han vil ikke røpe mye om krisepakken før fredagens statsråd, men sier han har vært opptatt av mer enn bare ett enkelttiltak.

Krav fra studentene

For årets krisepakke har studentorganisasjonene frontet tre ønsker:

• Høyere stipendandel
• Støtte til flere studenter
• Støtte til førsteårsstudenter uten arbeid

– Sist var det mange som ikke oppfylte kriteriene og som ikke fikk støtte. Vi ønsker at støttepakken skal nå bredt, og hjelpe flest mulig studenter, sier Morgan Alangeh (25). Han er leder i ANSA som organiserer norske studenter i utlandet.

Alangeh kjenner ikke til innholdet i årets krisepakke, men forteller at studentorganisasjonene har arbeidet sammen siden oktober for at en ny krisepakke skal nå flere studenter enn sist.

– Jeg har en ambisjon om at vi klarer å legge frem en pakke nå som både kompenserer for de studentene som opplever inntektsbortfall, fanger opp unge ledige, skaper nye jobber, åpner opp for flere sommerjobber, forebygge ensomhet og sørger for bedre faglig oppfølging av studenter. Og så kommer fasiten på fredag, sier Henrik Asheim (H).

– Vi har vært i møter med statsråden for å komme med innspill til årets krisepakke, sier Alangeh.

Han fronter kravene sammen med lederne i Norsk studentorganisasjon (NSO) og Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF).

Fikk kritikk

Krisepakken som kom våren 2020 fikk kritikk av studentorganisasjonene. Studenter med tapt inntekt kunne søke om 26.000 kroner i ekstra lån. Av de kunne 8.000 kronene bli omgjort til stipend hvis studentene dokumenterte tapt inntekt.

Flere mente kravene for å få støtte var for strenge. Under halvparten av pengene som var satt av ble brukt.

– Studentene med inntektstap er den eneste samfunnsgruppen som fikk kompensasjon gjennom en låneandel i fjor. Nå legger heldigvis Stortinget opp til at en større andel skal bli stipend, sier Andreas Trohjell i Norsk studentorganisasjon til VG.

– Vi vet at mange studenter har valgt å avslutte studiene på grunn av at de ikke har råd til å studere som følge av tapt inntekt. Andre tømte sparekontoen, fikk penger hjemmefra eller tok opp forbrukslån, sier Wictor Østvand Jensen, leder i ONF.

Han vil at krisepakken skal hindre at flere avslutter studiene sine på grunn av økonomien.

Støtte til flere

– Vi krever at denne krisepakken skal hjelpe flere studenter som sliter under coronakrisen, sier Alangeh.

Basislånet fra Lånekassen er i år på 8.422 kroner i måneden for fulltidsstudenter. Studentene får større utbetalinger i starten av semestrene, totalt får en fulltidsstudent 123.519 kroner for skoleåret 2020/2021.

Flere studenter er avhengig av arbeid ved siden av studiene for å betjene husleie og levekostnader.

– 7 av 10 studenter jobber ved siden av studiene, og 9 av 10 jobber i løpet av året, enten i ferier eller helger. Med store nedstenginger nå, rammes flere av disse, sier Trohjell.

Alangeh vil at årets krisepakke skal dekke tapet av inntekt til flere studenter som ikke kan arbeide som normalt.

– Noen av dem som trenger støtte er studenter som arbeider i feriene, har nulltimerskontrakter, lav stillingsbrøk, er avhengig av ekstravakter, allerede er permitterte eller er førsteårsstudenter som ikke har fått en jobb, sier han og legger til:

– Mange av dem som studerer i utlandet har mistet muligheten til å komme hjem i feriene for å jobbe.