Staten kan ende opp som storaksjonær i Norwegian

Staten kan ende opp som like stor Norwegian-eier som John Fredriksen. Mye ligger til rette for en politisk thriller om norsk luftfart.

Denne artikkelen er over to år gammel

Regjeringen gikk nylig inn med 1,2 milliarder kroner i det som kalles et evigvarende hybridlån til Norwegian (se faktaboks).

Lånet kan imidlertid byttes om til aksjer etter mai 2023.

Dersom aksjekursen til Norwegian ligger høyere enn 9,4 kroner i mai 2023, vil det lønne seg for alle som da eier i hybridlånet å bytte det om til aksjer.

Norwegian-aksjen har de siste dagene blitt handlet for kurser mellom 10,5 - 11,5 kroner på Oslo Børs.

Kan brått eie 11,4 prosent

På fredagens generalforsamling er det storaksjonærene John Fredriksen og Sundt-søsknene Christian og Helene som er førende.

Men en konvertering av hybridlånet til aksjer i 2023 kan brått gjøre staten til flyselskapets nest største aksjonær. Staten vil da eie 11,4 prosent av aksjene (se tabell).

Det blir i så fall bare marginalt færre aksjer enn hva John Fredriksen eier i dag.

Fredriksens eierandel vil falle ned til 12,3 prosent dersom hybridlånet blir byttet om til nye aksjer.

Regjeringen etter valget avgjør

Det blir vedkommende som sitter som næringsminister etter årets stortingsvalg som bestemmer hva som skal skje med statens eierandel i hybridlånet:

• Hybridlånet kan i mai 2023 byttes om til aksjer som staten så vil eie i en kortere eller lengre periode.
• Hybridlånet kan i mai 2023 byttes om til aksjer som staten så selger umiddelbart.
• Statens andel i hybridlånet kan selges til andre investorer før vi kommer til mai 2023.

De to første alternativene er kun aktuelle hvis aksjekursen i mai 2023 eller senere ligger over 9,4 kroner.

Nybø vil selge hybridlånet

Dagens næringsminister, Iselin Nybø (V), er klar på at hun ikke vil at staten skal bli eier i Norwegian.

– Kan du garantere at staten ikke blir nest største eier hvis aksjekursen er slik i 2023 at det lønner seg å bytte inn hybridlånet i aksjer?

– Regjeringen har vært veldig tydelig på at vi hverken ønsker eller har tenkt å bli eiere i Norwegian eller i noen andre flyselskap.

– En måte å unngå det på er å selge andelen i hybridlånet før 2023?

– Det kan bli aktuelt. Men vi har et embetsverk som gjør markedsmessige vurderinger av det, svarer Nybø.

Andeler i hybridlånet handles allerede aktivt. Og hybridlånet vil trolig også bli børsnotert mot slutten av inneværende år.

Det virker likevel uaktuelt at dagens regjering vil prøve å selge seg ut av hybridlånet før årets stortingsvalg.

Det er fordi meglerhuset DNB Markets fra juli til oktober skal prøve å selge over 200 millioner Norwegian-aksjer i markedet.

Dette er aksjer som de mange kreditorene til flyselskapet har fått som en del av den store rekonstruksjonen.

Et nær samtidig statlig milliardsalg av hybridlånet ville gjøre det enda vanskeligere å oppnå en god pris for kreditorenes aksjer.

Senterpartiet vil bare selge til god eier

Gitt dagens meningsmålinger, kan det fort bli en rødgrønn næringsminister som må ta stilling til hva som skal gjøres med hybridlånet.

Senterpartiets næringspolitiske talsperson, Geir Pollestad, har en annen tilnærming til et statlig eierskap enn Nybø.

– Det er ikke et alternativ at staten på egen kjøl skal kjøpe seg opp i Norwegian. Men hvis staten havner i slik posisjon, så må man tenke på hvilken betydning selskapet har for nasjonen, sier Pollestad.

Før staten da selger noen Norwegian-aksjer må man finne eiere som er hva Pollestad kaller «industrielt bra for selskapet».

– Man bør ha eiere i Norwegian som har vilje til å satse på å utvikle det norske markedet, og ikke minst trafikken til og fra Norge, sier Pollestad.

Han legger til:

– Dersom staten i en periode blir sittende med et eierskap i Norwegian, som følge av at man har gjort transaksjoner som begrenser statens tap, så tror jeg en ny regjering vil ta det med knusende ro.

– Ideologisk forskjell

Nybø mener at spørsmålet om et statlig salg av hybridlånet demonstrerer de ideologiske forskjellene mellom dagens regjering og de rødgrønne.

– Hvis de rødgrønne vil inn på eiersiden i Norwegian, så er dette et godt eksempel på hvorfor man ikke bør skifte regjering, sier Nybø.

– Dette er et marked der det finnes privat kapital. Flere aktører har vært på banen og hentet kapital gjennom pandemien. Det er ikke behov for staten på eiersiden, fortsetter hun.

Statens tap er «bare» 325 mill. kr – hittil

Totalt har staten ganske ufrivillig investert 4,2 milliarder kroner i Norwegian.

Først ga regjeringen lånegarantier for 3 milliarder kroner i fjor som flyselskapet benyttet seg av. Og nå i år har staten satset ytterligere 1,2 milliarder kroner i form av hybridlånet.

Men fordi staten satset de nye 1,2 milliarder kronene fikk staten også en «gratis» andel på 2,4 milliarder kroner i et rentefritt obligasjonslån med forfall høsten 2026.

Gitt at Norwegian overlever forbi 2026 vil staten, slik det ser ut nå, ikke tape mer enn litt over 300 millioner kroner på garantiene og lånene til Norwegian.

Det viser Aftenposten/E24s beregning (se tabellen under). Utregningen tar utgangspunkt i en aksjekurs på 11 kroner.

For at staten helt skal unngå et tap, må aksjekursen i Norwegian stige over 13,5 kroner. Da vil kursgevinsten på hybridlånet utligne tapene på de avgitte lånegarantiene.

– Står fritt til å si nei

På den annen side: Gitt alle de statlige milliardene som nå står på spill, kan det bli vanskelig å si nei til å skyte inn enda mer kapital i Norwegian, dersom det skulle trenges.

– Vi er fullt klar over den risikoen. Men når vi er så tydelig på at staten ikke skal være en langsiktig investor i Norwegian, så mener vi at det er ingen som kan ta oss til inntekt for å være en garantist hvis Norwegian skulle trenge nye penger, sier Nybø.

– Da står vi fritt til å kunne si nei.

Hun tror dog ikke at det blir en aktuell problemstilling:

– Vi hadde ikke gjort dette uten tro på Norwegian og dets overlevelsesevne.