Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale
Regjeringen varsler at fremtidige generasjoner må ta regningen for dagens høye oljepengebruk og at vi må forberede oss på svakere vekst i Oljefondet.
Denne artikkelen er over to år gammel«Fremtidige generasjoner vil måtte betale for dagens offentlige forbruk gjennom høyere skatter eller lavere offentlig forbruk», heter det i budsjettforslaget for neste år.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) avviser at han sender skatteregningen videre til kommende generasjoner ved å bruke mye oljepenger i dag.
– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er ganske overbevist om at hvis vi ikke hadde brukt de pengene vi har brukt i år og de pengene vi skal bruke til neste år, så ville det ha vært et svekket næringsliv og et svekket grunnlag for verdiskaping, sier Sanner til E24.
Regjeringen vil bruke 313,4 milliarder oljekroner, eller nær 60.000 kroner per innbygger, neste år. Det er en betydelig innstramming fra årets krisebudsjett, men langt mer enn den opprinnelige planen for 2020 på 244 milliarder kroner.
Dermed er pengebruken tilbake på 3,0 prosent av Oljefondet og innenfor handlingsregelen. I 2020 blir det til sammenligning brukt 3,9 prosent.
Handlingsregelen baserer seg på at vi bare skal bruke avkastningen av fondet, som er anslått til rundt tre prosent i snitt over tid. I dårlige tider kan man bruke mer, så lange man bruker mindre i gode tider.
«Samtidig er det viktig å understreke at uten kraftfulle tiltak, ville nedgangen blitt større, konkursene flere og ledigheten høyere. Den økte oljepengebruken har derfor vært både riktig og nødvendig», skriver regjeringen.
Oljepengebruk og Oljefondets verdi– Fondet vil ikke vokse like raskt
«Når vi ser videre fremover, vil ikke fondet fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. I løpet av de neste to tiårene vil fondsavkastningen, målt som andel av verdiskapingen, mest sannsynlig begynne å avta», skriver regjeringen.
Dette skjer samtidig som demografiske utviklingstrekk gir færre yrkesaktive bak hver pensjonist, høyere utgiftsvekst og lavere inntektsvekst for staten. Fra 2030 av vil staten mangle fem milliarder kroner mer til å drive velferdsstaten for hvert år som går, ifølge Perspektivmeldingen fra 2017. Den sa at et Norge uten store endringer kan gå 150 milliarder i minus i 2060.
– Jeg tror det er veldig vanskelig å være spåmann eller -dame 30 år frem i tid, sier Sanner.
– Men dette gjelder allerede fra 2030?
– Ja, nå vil man kunne se nye anslag når Perspektivmeldingen kommer på nyåret. Men det vi vet er at det aller viktigste for å trygge velferden og unngå høyere skattetrykk tiår fremover i tid, det er å få økt andelen som står i jobb, og kanskje også at hver og en av oss står litt lenger i jobb, sier Sanner.
Han vil komme med nye anslag for hvor mye økt oljepengebruk i 2020 og 2021 vil påvirke fremtidens handlingsrom i den nye perspektivmeldingen, som trolig kommer i februar. Tidligere i år anslo Sanner at pengebruken i år gir staten 11 milliarder mindre i året å rutte med til evig tid.
Regjeringen anslår nå verdien av Oljefondet til 10.542 milliarder i starten av 2022, det er marginalt under dagens verdi. Mens fondets størrelse økte med nær to tusen milliarder fra 2019 til 2020, har verdien kun økt med et par hundre milliarder det siste året. Ved inngangen til 2025 estimeres verdien til drøye 12.000 milliarder.
Selv om oljefondsinntektene utgjør en betydelig del av finansieringen av statsbudsjettene, er skatter og avgifter fra Fastlands-Norge statens viktigste finansieringskilde.
«I det lange løp er arbeidsinnsatsen i befolkningen mange ganger viktigere enn fondsinntektene. Derfor er det avgjørende for bærekraften i offentlige finanser at arbeidsledigheten ikke festner seg på et høyt nivå og at vi får flere til å delta i arbeidsmarkedet», heter det.
Venter at økonomien vokser med 4,4 prosent i 2021
Regjeringen strammer inn på oljepengebruken
Mindre handlingsrom
I lys av lavere vekst i Oljefondet er rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter dermed svært begrenset. Det anslås at den årlige bruken av fondsinntekter i gjennomsnitt kan øke med 3–6 milliarder 2021-kroner i den neste tiårsperioden.
Regjeringen sier videre at den lenge har vært forberedt på at handlingsrommet i finanspolitikken i tiden foran oss vil bli vesentlig mindre enn vi har vært vant til siden handlingsregelen ble innført i 2001.
«Pandemien gjorde det nødvendig å bruke mer penger over offentlige budsjetter, men har samtidig forsterket utfordringene med økende utgifter og svekket inntektsgrunnlag i statsbudsjettet fremover.»
Dette gjør budsjettendringene med din økonomi
Allerede før krisen var de offentlige utgiftene på et høyt nivå, og i 2020 har utgiftene økt til 66 prosent av fastlandsøkonomien. Det er svært høyt både historisk sett i Norge og i forhold til andre land.
«Det har vært viktig for regjeringen at den store økningen i bruken av oljepenger i 2020 ikke skulle føre til et permanent stort løft i de offentlige utgiftene, men være midlertidig og målrettet for å holde hjulene i gang.»
I 2021 kuttes offentlige utgifter til 61 prosent, som fortsatt er høyere enn i årene før krisen.
Til tross for mindre handlingsrom, foreslår regjeringen skatte- og avgiftskutt på 2,6 milliarder kroner neste år.
– Engangssjokk
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er positivt overrasket over at regjeringen klarer å komme ned på handlingsregelen allerede neste år.
– Den ekstreme pengebruken som ble satt inn for å redde Norge i år er beviselig et engangssjokk. Hadde man ikke økt pengebruken, ville nedturen blitt mye større, sier han til E24.
Han mener innstrammingen i budsjettet for neste år bidrar til å redusere den generelle uroen rundt belastningen på fremtidige generasjoner.
Olsen medgir likevel at langsiktige bekymringer rundt det strukturelle, blant annet knyttet til eldrebølgen, fortsatt ligger der. Men så lenge det ligger an til inntektsvekst over tid, vil fremtidige generasjoner også ha både høyere skatteevne og mulighet til å betale for seg, sier han.
– Jeg vil ikke svartmale situasjonen. Det er også viktig å ikke spare seg til fant.
Sjeføkonom om oljepengebruken: – Mindre enn vi hadde sett for oss
– Det koster å bruke så mye penger nå
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er klar på at selv om oljepengebruken er mindre enn hun hadde sett for seg, så får den konsekvenser.
– Den pengebruken de legger opp til i år og neste år fører til at handlingsrommet for fremtidige generasjoner skrumper inn. Det har kostnader for Norge å bruke så mye penger over statsbudsjettet som vi gjør nå, sier hun til E24.
Hun ser likevel at det har vært nødvendig å bruke så mye penger på grunn av coronakrisen.
– I en sånn situasjon som det vi står i nå er det naturlig at dette skjer. Så jeg er ikke overrasket. Inntektene til fondet vil svinge, og uttaket vil svinge, sier hun.
Oljefondets løpende verdi ser du herStatsbudsjettet finner du her
