Fremtidsfullmaktene: Justisdepartementet vurderer lovendringer
Justisdepartementet har startet arbeid med et høringsnotat for å vurdere mulige endringer i vergemålsloven.
Denne artikkelen er over to år gammelE24 har gjennom året omtalt flere saker der eldre kvinner har signert på fremtidsfullmakter og andre avtaler, som domstol eller politi mener de trolig ikke forsto omfanget av.
Etter at E24 tidligere i desember fortalte historien om en kvinne i 80-årene, stilte Senterpartiet og SV spørsmål til justisminister Monica Mæland (H) om ordningen med fremtidsfullmakter.
Statsråden svarer nå at departementet har startet arbeidet med et høringsnotat, som skal gi utgangspunkt for å se om loven bør endres.
«Når uheldige enkelthendelser avdekkes, kan det likevel være grunn til å vurdere endringer med sikte på å redusere risikoen for misbruk ytterligere. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor påbegynt et arbeid med et høringsnotat der flere endringer i vergemålsloven vurderes», skriver Mæland i sitt svar til Kjersti Toppe (Sp).
To partier stiller spørsmål til justisministeren etter E24-sak: – Frykter for rettssikkerheten
– Fravær av registrering kan skape usikkerhet
«Jeg har merket meg at E24 har hatt et oppslag om en sak der testament, alminnelige fullmakter og fremtidsfullmakter har vært misbrukt. Jeg kan ikke fullt ut slutte meg til fremstillingen som er gitt der, blant annet fordi det etterlates et inntrykk av at det knapt finnes noen sikkerhetsmekanismer i dag», skriver justisministeren i svarene sine.
Ifølge Mæland kan hensynet til offentligrettslig beskyttelse stå opp mot den enkeltes rett til selvbestemmelse.
Hun mener at E24s artikkel viser at mekanismene har fungert, ved at flere har meldt fra til fylkesmannen og at fylkesmannen har grepet inn med vergemål.
«Når det er sagt, er jeg enig i at for eksempel fraværet av registrering ved opprettelse kan skape økt usikkerhet. Det er likevel den typen endringer som gir økt byråkrati uten at man kan være sikker på at faren elimineres», skriver Mæland.
Lagdommer om fremtidsfullmakter: – Bør være strengere offentlig kontroll
Flere mulige tiltak
SVs Nicolas Wilkinson spurte justisministeren om regjeringen er i gang med å endre lovverket for å hindre videre misbruk av fremtidsfullmakter.
I svaret viser statsråden til at en høringsrunde vil bidra til å finne det riktige balansepunktet.
«Mulige tiltak er blant annet en meldeplikt til fylkesmannen og unntak fra taushetsplikt for enkelte institusjoner som kan bli kjent med forhold som kan gi mistanke om behov for tilsyn med fullmaktsforholdet eller behov for oppnevning av verge, for eksempel finansforetak, politi og domstoler», skriver Mæland.
Justisministeren skriver videre at dette kan gi fylkesmannen mulighet til å gripe inn tidligere, og at andre tiltak også vil bli vurdert.
Skal be om innspill
Til E24 sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Lars Jacob Hiim (H), at vergemålsloven har flere mekanismer for å fremme selvbestemmelse og beskytte mot misbruk, og at han mener det i de fleste tilfellene fungerer godt:
– Men nå skal vi altså se nærmere på dette og be om innspill i en høringsrunde.
E24 har spurt departementet konkret hva høringsnotatet gjelder. Departementet har svart at de ikke kan gå nærmere inn på det nå.
Fylkesmann vil ha lovendring for å hindre misbruk av fremtidsfullmakter
DNB sendte e-post til justis
I juni stilte Frps Sylvi Listhaug spørsmål til justisminister Monica Mæland (H). Listhaug lurte på om regjeringen ville ta initiativ til å utarbeide et regelverk som gjør det mulig for banker å varsle om misbruk av fremtidsfullmakter.
«Jeg følger nøye med på bruken av fremtidsfullmaktene med tanke på å sikre selvbestemmelse samtidig som misbruk unngås», svarte Mæland.
Justisministeren skrev videre at hun i samråd med Finansdepartementet vil vurdere om banker og andre finansforetak bør pålegges en meldeplikt til fylkesmannen ved fare for misbruk av fremtidsfullmakter.
I forkant av dette hadde E24 skrevet om at DNB og Finans Norge mener det er for vanskelig for bankene å varsle om misbruk:
– Det er veldig utfordrende fordi vi ønsker å bistå, men vi har ingen å varsle. Regelverket åpner ikke for det, fordi vi er bundet av taushetsplikt opp mot kunden, sa Terje Aleksander Fjeldvær, leder av DNBs bedrageriforebyggende enhet, i juni.
2. juli sendte DNB en e-post til Finansdepartementet der DNB sier de er tilgjengelige for departementene når de måtte ønske det, og at de vil forsøke å belyse bakgrunnen for at de løftet saken.
Flere fylkesmenn er positive til å registrere fremtidsfullmakter
16. november sendte DNB en e-post til Justisdepartementet, der de ba om hjelp til å nøste opp i saken. Banken viste til Mælands svar og skrev:
«Etter det jeg forstår, er ikke Finansdepartementet kjent med at noe slikt initiativ er tatt siden dette.»
DNB skrev at de føler et visst ansvar for å følge opp dette arbeidet og å tilby deres innspill om Justisdepartementet arbeider med saken. De ba videre om en «løypemelding» på arbeidet.
Banken sier til E24 at de foreløpig ikke har fått svar fra departementet.
