- Varmere klima kan gi milliardgevinst

Varmere klima kan gi norske fiskerier en gevinst på opptil 1,6 milliarder kroner i året, hevder fiskeriøkonomer.

Publisert Publisert
  • Atle Andersson
iconDenne artikkelen er over 14 år gammel

Oppvarmingen av det globale klimaet knyttes ofte til dystre fremtidsscenarier. To forskere ved Senter for Fiskeriøkonomi på NHH har nå beregnet effekten for de viktigste norske fiskeriene av høyere havtemperatur. Den er ikke nedslående:

– Bruttoverdien av torske-, makrell— og sildefiskeriene kan øke med mellom 600 millioner og 1600 millioner kroner i året, hevder de to forskerne Rögnvaldur Hannesson og Torbjørn Lorentzen.

Det høyeste verdianslaget bygger på at prisen forblir uendret i en situasjon med større mengder fisk på markedet.

Forskerne tar utgangspunkt i klimaforskernes analyser og havforskernes studier av fiskebestander og vandringsmønstre i en ny klimavirkelighet.

Oppsving

For den viktige norskarktiske torskebestanden anslår Hannesson og Lorentzen at merinntekten kan bli mellom en halv milliard og en milliard kroner årlig.

– Økt temperatur kan gi et betydelig oppsving i vekst i bestanden. Rekrutteringen til torskebestanden øker i varmere år. Da havtemperaturen steg på 1920- og 1930-tallet fant det sted et enormt oppsving i torske- og sildefisket, sier Hannesson.

I sine beregninger tar forskerne utgangspunkt i at oppvarming vil øke bestanden med 50 prosent.

– Men havforskere peker jo på at torsken i økende grad vil flytte østover og inn i russisk sone hvis havtemperaturen stiger?

– Det er riktig, men russerne vil være tjent med en god forvaltning. Ellers risikerer vi at Norge, som den svake part i et slikt fremtidsscenario, ikke har noe motiv for å drive et bærekraftig fiske i Barentshavet. Derfor vil det være i russernes interesse å ha et forvaltningssamarbeid med Norge, sier Hannesson.

I dag forvalter russerne og Norge mesteparten av den norsk-arktiske torsken.

Ansjos og tunfisk

For makrell mener Hannesson og Lorentzen at verdien kan øke med ca. 20 prosent. Landingene av sild kan få økt verdi på opptil 450 millioner kroner.

Forskerne påpeker også at fangstområdene kan bli endret hvis klimaendringene påvirker utbredelsesområdet til fisken. Trekker den lenger ut i havet, vil det tvinge frem bruk av flere fabrikkskip.

– Konsekvensen kan bli at tilgangen på råstoff for landindustrien blir dårligere, konkluderer NHH-forskerne.

– Har dere bare sett på de positive, økonomiske effektene av klimaendring?

– Totalbildet er positivt, men vi har ikke beregnet effekten av nedgang i loddefisket ved høyere havtemperatur. Det betyr uansett lite. På den annen side har vi heller ikke inkludert mulige positive effekter av økt innslag av andre verdifulle arter. Dessuten kommer nye sørlige og kommersielt interessante arter som ansjos og tunfisk inn i norske sjøområder, sier Hannesson.

Han understreker likevel at betydningen av god ressursforvaltning er langt viktigere for fiskeriene enn de mer langsiktige og usikre prognosene for effekten av klimaendring.

Mindre oppdrett i sør?

For oppdrettsnæringen vil oppvarming i sjøen kunne gjøre at det bli mer risikabelt å drive fiskeoppdrett i særlige kystfylker som Hordaland og Rogaland. I så fall står store verdier for havbruksnæringen på spill.

Samtidig vil temperaturøkning gjøre det mer gunstig å drive lakseoppdrett i Nord-Norge.

– Mener dere utsiktene til økonomisk gevinst for fiskeriene legitimerer fravær av norsk handling på klimaområdet?

– Nei, men problemet med tiltakene mot utslipp av klimagasser er at de koster veldig mye. I tillegg er effekten av Kyoto-avtalen svært liten. Det er i ekspanderende land som India og Kina at veksten i CO-utslippene er størst. Og ingen i Vesten kan diktere indere og kinesere å la være å kjøpe seg bil, mener Hannesson.

MER MAKRELL: - Bruttoverdien av makrellfiskeriene, som her i Nordsjøen, sammen med torske- og sildefiskeriene, kan øke med mellom 600 millioner og 1600 millioner kroner i året, hevder de to forskerne Rögnvaldur Hannesson og Torbjørn Lorentzen.ARKIVFOTO: TOR HØVIK

Publisert
BT anbefaler

Dette meiner Forsvaret gjekk gale då KNM «Helge Ingstad» havarerte

Det svikta i ei rekke ledd då milliardfregatten gjekk ned, mellom anna var mannskapet for uerfarne, konkluderer…

LES SAKEN

Sakene flest leser nå

  1. Menyen fantes kun på engelsk – og kelneren snakket ikke norsk

  2. Onsdag vart kveldsfyll erstatta med tåredrypande auge og sviande nasar i Nygårdsparken

  3. Kjære Bent. Eg har forstått det no. Kva du liker.

  4. FHI: 17 flyginger med koronasmitte – offentliggjør liste

  5. Politiet rykker ut til høylytte studentfester

  6. – Vi er sterkt plaget av «ring på spring»