Coronakrisen: 180 millioner i gjeldshjelp til fattige land
For å frigjøre midler til koronarespons i fattige land, setter regjeringen av 180 millioner kroner til å dekke deres løpende gjeldsforpliktelser til IMF.
– For å styrke de fattigste landenes muligheter til kunne håndtere krisen, legger vi inn ekstra midler. Konkret foreslår vi 180 millioner kroner til IMFs katastrofefond, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.
Pengene kommer i revidert nasjonalbudsjett på tirsdag. IMF-fondet er opprettet nettopp for å kunne hjelpe fattige land med å håndtere pandemier eller naturkatastrofer.
– Når katastrofefondet tilføres midler, kan de fattige landene frigjøre midler for å håndtere pandemien, ifølge Ropstad.
Det vil være opp til Det internasjonale pengefondet (IMF) å prioritere i hvilke land pengene skal brukes.
Store land etterlyser global gjeldsdugnad for fattige land. Private kreditorer nøler.
– Holde økonomien flytende
Finansminister Jan Tore Sanner (H) peker på at IMFs subsidierte låneordninger hjelper de fattigste og mest sårbare landene.
– Låneordningene fra IMF kan bidra til å holde økonomien i disse landene flytende gjennom den mest akutte fasen av virusutbruddet og bidra til raskt å få opp veksten når krisen avtar, sier han til NTB.
Regjeringen foreslår også 102 millioner kroner til Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene (IDA).
– Disse pengene er viktige for å styrke landenes kapasitet til å møte helsekonsekvensene av covid-19-pandemien, sier Ropstad.
Allerede før coronaepidemien var 34 av 73 lavinntektsland i gjeldskrise eller i høy risiko for krise, ifølge over 100 nettverk og organisasjoner som jobber med problemstillingen.
Varsler løsning for pakkereiseselskapene
Enorme behov
Organisasjonene, blant dem Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, krever umiddelbare grep for å slette utviklingslands gjeld.
– Disse pengene bidrar effektivt til å gi myndigheter finansielt handlingsrom for å møte koronakrisen, sier daglig leder Henrik M. Hvaal i SLUG til NTB.
Han understreker at pengene ikke må gå på bekostning av andre viktige tiltak.
– Gjeldslette er viktig for å gi utviklingsland økt økonomisk handlingsrom til å beskytte og styrke helseapparatet, og få på plass økonomiske sikkerhetsnett for de mest sårbare barna og familiene, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna.
Ifølge organisasjonene er lavinntektsland i år og neste år forventet å bruke henholdsvis 25,5 og 24,9 milliarder dollar på gjeldsnedbetalinger til andre myndigheter, multilaterale institusjoner og private långivere.
