Store forventninger til etikk-rapport: – Dette er egentlig historisk

Mandag kommer Mestad-utvalgets råd om etikken i Oljefondet. Flere organisasjoner håper retningslinjene skjerpes. – Vi håper at Oljefondet igjen kan bli en ledestjerne, sier Amnesty-rådgiver.

Denne artikkelen er over to år gammel

I 2004 ble de etiske retningslinjene i Oljefondet innført, og siden er de videreutviklet og skjerpet i flere omganger.

Amnesty er fornøyd med at de nå er gjennomgått, og har store forventninger til rapporten som kommer mandag. De håper dette vil føre til at Oljefondets etiske retningslinjer skjerpes inn ytterligere.

– Dette er egentlig historisk. Dette er den første større gjennomgangen av de etiske retningslinjene i Oljefondet siden de ble innført i 2004, sier politisk rådgiver Ingrid Stolpestad i Amnesty International Norge til E24.

Siden 2004 har Oljefondet kastet ut en rekke selskaper på grunn av produktene de lager, som atomvåpen, tobakk eller kull.

Fondet har også kastet ut selskaper på grunn av atferden deres, blant annet knyttet til risiko for miljøødeleggelser, klimautslipp eller brudd på menneskerettigheter.

Mandag kommer rapporten

I fjor bestemte regjeringen at et utvalg skulle gå gjennom fondets etiske retningslinjer, noe som var nedfelt i regjeringsplattformen fra Granavolden.

Mandag kommer rapporten fra utvalget ledet av professor Ola Mestad. Det har blant annet vurdert etikken i å gjøre investeringer i land uten fri presse, og om reglene for utkastelse av selskaper bør skjerpes.

– Problemet er jo at i en del land er menneskerettighetene under press, som i Kina og Saudi-Arabia. Der er det heller ikke fri presse og fritt sivilsamfunn, og det kan være vanskelig å få tak i den kritiske informasjonen som Etikkrådet er avhengig av for å kunne gjøre jobben sin, sier Stolpestad.

Amnesty håper at utvalget kommer med tydelige råd på hvordan Oljefondet bør håndtere investeringer i slike land. Stolpestad forventer også at Mestad-utvalget gjør det mer tydelig hvordan samarbeidet skal fungere mellom Oljefondet og Etikkrådet.

Etikkrådet har tidligere sagt at det er vanskelig å vurdere etikken i fondets investeringer i Saudi-Arabia, fordi det er krevende å finne informasjon.

Oljefondet økte sine saudiske investeringer til ni milliarder kroner i 2018, og fikk kritikk fra Amnesty. I 2019 solgte fondet to tredjedeler av sine investeringer i landet, og satt igjen med investeringer på 3,65 milliarder kroner.

Ønsker forhåndssiling

Amnesty har tidligere tatt til orde for et system med forhåndssiling, altså at Oljefondet bør vurdere risikoen i selskaper, land og bransjer før det investerer.

– Vi mener at man må tenke annerledes om den etiske forvaltningen. Oljefondet bør heller sjekke risikoen før det investerer i et selskap, et marked eller en sektor, enn i etterkant, sier Stolpestad.

Hun forventer at utvalget sier noe om slik forhåndsfiltrering, og mener det kan være nødvendig å se bransjer og land i sammenheng. For eksempel kan investeringer i telekomselskaper være problematiske i land hvor det er mye overvåkning, påpeker hun.

Det kan blant annet være risikabelt å investere i blant annet oljevirksomhet i Aserbajdsjan, Ekvatorial-Guinea og Angola, byggebransjen i gulfen, koboltutvinning i Kongo og gruver i Russland, ifølge Amnesty.

Flere organisasjoner hevdet i 2017 at Oljefondet var i ferd med å bli akterutseilt på etikken, og at andre fond har inntatt lederposisjonen.

– Oljefondet var en etisk ledestjerne for andre investorer da disse retningslinjene ble innført i 2004. Det var også kjempestort da fondet gikk ut av kull, sier Stolpestad.

– Senere har også andre aktører blitt langt mer bevisste på ansvarlig forvaltning. Vi håper at Oljefondet igjen kan bli en ledestjerne for andre investorer, sier Amnesty-rådgiveren.

– Lite treffsikker

Også Framtiden i våre hender ønsker at Oljefondet skal begynne å vurdere risikoen i selskaper før det kjøper aksjer i dem.

– Vi har foreslått for utvalget å utvikle etikkarbeidet i Oljefondet slik at de etiske vurderingene blir foretatt før investeringene skjer, og ikke etter at vi har investert millioner av kroner i et selskap, slik praksis er i dag, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Hun peker på at Etikkrådet bare kan vurdere en brøkdel av de over 9.000 selskapene fondet er investert i. Hun mener fondet må tenke nytt hvis det skal være ledende innen fondsetikk.

– Finansaktører som Storebrand og AXA Investment Managers gjennomfører forhåndsfiltrering allerede i dag. Dette er helt avgjørende for at finansbransjen skal kunne operere klimavennlig og i tråd med klimakuttene i Parisavtalen, sier Riise.

Hun mener at Oljefondet bør gjennomgå porteføljen sin for å sikre at den er i tråd med klimamålene.

– Ifølge New Climate Economy trengs det investeringer på størrelse med ett oljefond hvert eneste år fram mot 2030, om vi skal nå klimamålene, sier Riise.

Tidligere Hydro-sjef er med

Blant medlemmene i etikkutvalget er tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg og tidligere Folketrygdfondet-sjef Olaug Svarva og konserndirektør Astrid Undheim i Sparebank1 SMN.

Dette skulle utvalget vurdere:

• Om Oljefondet bør skjerpe reglene for å kaste ut selskaper eller sette dem under observasjon
• Effekten av Oljefondets virkemidler, som utkastelse av selskaper eller eierskapsdialog for å få dem til å endre atferd
• Om det bør lages nye regler for investeringer i land som bryter internasjonale konvensjoner eller hvor det ikke er frie medier