Jotun-skipet tilbake i Stavanger: – En skikkelig god nyhet på et viktig tidspunkt
Drøye 20 år etter at produksjonsskipet Jotun forlot Rosenberg-verftet i Stavanger er det tilbake. Coronakrisen holdt på å velte hele tidsplanen til gigantprosjektet, men tirsdag kunne man endelig starte milliardoppussingen slik man hadde håpet på. Se video av innseilingen lenger ned i saken!
Denne artikkelen er over to år gammel– Dagen har vært strålende. Nå har vi vært på tur for å se på skipet, som skal ligge ute i fjorden et par uker til før det skal inn til verftet, sier administrerende direktør Kristin F. Kragseth i Vår Energi.
Hun leder et av Norges største oljeselskaper som nå er i full sving med opprustningen av Balder-området i Nordsjøen. Sammen med partneren Mime Petroleum skal selskapet investere 19 milliarder kroner i prosjektet.
– Jeg tok en båttur ut til skipet mandag med min egen båt. Vi så alle menneskene i sving og som koste seg i solen. Det var helt spesielt, forteller en begeistret Kragseth.
En sentral brikke i prosjektet er produksjonsskipet Jotun FPSO, som nå er tauet inn fra feltet for å få en opprustning på Rosenberg Verft. Der skal blant annet dreieskiven (turret) løftes ut av skipet og tas på land, mens skipet skal inn i tørrdokk.
– Dette er en skikkelig god nyhet på et viktig tidspunkt, sier Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) og fortsetter:
– Vi har jo sett av særlig leverandørindustrien har blitt rammet av coronapandemien og oljeprisfallet, særlig i vår region. Så vi er veldig glade for å se at prosjekter som dette kan bli realisert.
Selv om det var tid for en gledelig markering i Stavanger og på Rosenberg Verft tirsdag, så er det et alvorlig bakteppe i dagens situasjon. I starten av 2020 traff coronapandemien verden og oljenæringen ble i tillegg rammet av et brått og kraftig fall i olje- og gassprisene.
– Da Norge stengte ned 12. Mars var vi bare dager unna en «point of no return»-beslutning på fjerningen av Jotun-skipet. Vi måtte beslutte om vi fortsatt kunne ta skip og mannskap til land på en trygg måte eller ikke, sier Kragseth og fortsetter:
– Alternativet hadde vært å vente og få hele prosjektet utsatt ett år.
– Dette er jo et stort prosjekt. Hvis man fikk en stopp ville det jo hatt uheldige konsekvenser, men vi har ikke fokusert for mye på det. Kontrakten ble tildelt på denne tiden i fjor og vi er godt i gang, forteller verftsdirektør Jan T. Narvestad i Rosenberg Worley.
For verftet er prosjektet svært viktig og det har bidratt til at man har sluppet å permittere i stor skala, slik mange andre leverandørbedrifter har blitt tvunget til. Så langt har 500 personer blitt satt i sving på verftet for prosjektet.
– Etter hvert vil jo dette skipet ruve godt i bybildet i Stavanger, legger Narvestad stolt til.
Aker-sjefen kaller Noaka-avtale et gjennombrudd: Håper å få bygge ut havvind samtidig
Roser oljeskattepakken
Da Norge stengte ned gikk Vår Energi i «tenkeboksen» med underleverandørene Baker Hughes, Ocean Installer og Rosenberg Worley, og konkluderte med at man kunne gjennomføre opprustningen på en trygg og god måte. Ifølge Vår Energi vil corona forsinke noen deleleveranser, men tidsplanen skal fortsatt holde.
Balder Future-prosjektet vil på det meste sysselsette 1.500 personer på Rosenberg-verftet og totalt 4.500 årsverk. Gjennom feltets levetid fremover vil 30.000 årsverk genereres – et «formidabelt» tall, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth mener at oljeskattepakken som Stortinget nå har blitt enige om er svært viktig.
– Pakken betyr veldig mye for oss. Vi skal investere 19,6 milliarder kroner på norsk sokkel de neste årene, og mesteparten skal skje i 2020 og 2021. Så vi får veldig god hjelp av dette, sier Kragseth.
– Vi har stanset en del andre aktiviteter i porteføljen, men nå som pakken har kommet så vi vil se gjennom alt på nytt, fortsetter hun.
– Hvordan er utsiktene for Rosenberg-verftet nå?
– For vår del er vi positive. Vi har en komfortabel ordrereserve de neste to årene og med skattepakken på plass ligger det nå en del prosjekter i støpeskjeen som kan bli formalisert til oppdrag. Så det er positivt på mellomlang sikt, sier Jan T. Narvestad.
Et historisk sus
For Rosenberg-verftet har kontrakten på Jotun-skipet et historisk preg:
– Skroget og boligmodulen til Jotun FPSO ble jo bygget på et verft i Finland før det kom hit og fikk installert plattformdekket før det ble ferdigstilt. Skipet seilte ut herfra for 21 år siden og nå er det tilbake. Så det er utrolig bra, sier Narvestad.
Verftet har investert for å stå klar for å ta imot skipet, og verftsdirektøren forteller at kontrakten også er strategisk viktig for dem – både som en viktig referanse og strategisk gjennom at det er ventet å komme flere slike opprustningsprosjekter på norsk sokkel i årene fremover.
For Kristin F. Kragseth i Vår Energi er også dagen ekstra spesiell. Hun kom inn i Vår Energi da selskapet kjøpte Exxon Mobils norske virksomhet. Hun jobbet på forskningsavdelingen til den amerikanske oljegiganten i Houston da man vurderte om produksjonsskip kunne fungere på norsk sokkel
– Så dro jeg hjem til Norge og ble etter hvert sjef for Jotun-feltet. Så jeg kjenner jo omtrent alle her ute, sier Kragseth.
Lundin vil sette fart på oljeprosjekter etter skattepakken: – Nå skal vi gjøre det vi kan
En krise for næringen, en krise for kommunen
Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun beskriver en stemning i regionen som er mer optimistisk nå enn på det verste tidligere denne våren.
– Men det er også et alvor i situasjonen fortsatt og i industrien, som nå må vise at oljeforliket på Stortinget skal bidra til å sikre lokale arbeidsplasser og verdiskapning, sier ordføreren.
– Har denne brutale oljebremsen vært en vekker?
– Vi hadde jo akkurat så vidt klart å stable oss på beina etter den forrige krisen. Det å få en ny og kraftig nedgang har vært tungt for næringen og byen vår. Vi er jo energihovedstaden i Norge og for oss er det viktig å beholde kompetansen og investeringene, sier ordføreren.
For Stavanger kommune har nedturen også slått inn i budsjettene. Ordføreren forteller at skatteinntektene i mai falt 100 millioner kroner, mot samme periode i fjor.
Det slår rett inn i kommunens evne til å levere velferdstjenester og ordføreren er nå opptatt av at man må lykkes med å opprettholde aktivitet i dagens industri, samtidig som man bygger fremtidig industri.
– Så for oss er det for eksempel viktig at Equinor nå legger hovedkontoret for sol- og havvindsatsingen sin til Stavanger. Her har vi kompetansen og vi har folkene som trengs hvis vi skal lykkes i å omstille oss, sier Nordtun.
Hun peker på at oljeprosjekter som Balder Future og Noaka-feltet er viktige aktivitetsdrivere veien til et grønt skifte.
På samme måte som Stavanger-ordføreren mener Vår Energi-sjefen også at norsk olje- og leverandørindustri nå må klare å bygge en bro over til en grønnere fremtid.
Begge legger ikke skjul på at oljekrisen som traff i år, like etter den forrige i 2016, er krevende for bransjen og regionen.
– Det er en utfordrende situasjon på norsk sokkel nå. Vi ser endringer komme veldig raskt og vi må være tydelige på at vi må kunne klare oss på gode og dårlige dager. Jeg er overbevist om at verden vil trenge mye olje og gass i lang tid fremover, og jeg tror det grønne skiftet må komme på skuldrene til olje- og gassnæringen i Norge, sier Kragseth.
– I denne næringen har vi kompetansen, kapitalen, prosjekterfaringen og teknologien for å gjøre dette mulig og skape eksportmuligheter inn i fremtiden.
Forretning og dugnad
Produksjonsskipet Jotun FPSO har vært i drift siden 1999 og skal nå gjennom en stor overhaling de neste to årene.
Etter planen skal produksjonen i gang igjen i slutten av 2022. Da vil Jotun-skipet være tilbake mellom Balder-skipet og Ringhorne-plattformen.
Opprustningen er en del av Balder Future-prosjektet som vil forlenge levetiden på produksjonen på lisens PL001 på norsk sokkel frem til 2045 – når lisensen vil fylle 80 år.
I tillegg til opprustningen av selve produksjonsskipet skal det bores 13 nye produksjonsbrønner og én vanninjeksjonsbrønn på feltet. Målet er å få ut ytterligere 136 millioner fat oljeekvivalenter.
I tillegg til Balder Future-prosjektet er Vår Energi involvert i en rekke felt og prosjekter på sokkelen. Det inkluderer både Johan Castberg-utbyggingen til Equinor i Barentshavet som går videre som planlagt. I tillegg peker Kragseth på Breidablikk-prosjektet, som Equinor har varslet trolig sanksjoneres i tredje kvartal.
– Når vi får sånn hjelp gjennom denne pakken så er det også enklere å ta beslutninger om å videreføre aktivitet, sier Kragseth.
– Føler du som oljedirektør en forpliktelse til å levere nå som samfunnet stiller opp med denne pakken?
– Jeg vet ikke om det er ordet, men vi føler alle et voldsomt samhold og en iver etter å få til god aktivitet fremover. Man skal ta de riktige forretningsmessige beslutningene og samtidig delta i dugnaden, sier Kragseth.
