Uten forsikring hadde Kaisa vært død

Publisert Publisert

LIVSFORLENGENDE: - Etter operasjonen hadde Kaisa en rekonvalesensperiode med gradvis opptrening hvor hun gikk på vanntredemølle, forteller matmor Asbjørg Skomsvoll. Bildet er fra Kaisas ryggoperasjon i 2009 under veterinær Ulf Erlandsens kyndige hånd. Foto: ØRJAN DEISZ (arkiv)

  • Hun fikk et godt liv etterpå, sier Asbjørg Skomsvoll. Stadig flere forsikrer kjæledyrene.
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

Hvert år bruker vi over 500 millioner kroner på veterinærutgifter. Ikke rart flere velger å forsikre kjæledyrene sine.

- Hvis jeg ikke hadde hatt forsikring, hadde jeg vært nødt til å avlive henne, sier matmor Asbjørg Skomsvoll fra Bergen.

Hvis jeg ikke hadde hatt forsikring, hadde jeg vært nødt til å avlive henne. Asbjørg Skomsvoll, Kaisas matmor

For over to år siden måtte Skomsvoll ta med seg blandingshunden Kaisa (da 8 år) til veterinær i Bergen.

Kaisa hadde fått ryggprolaps. Skiver i ryggen var glidd ut av stilling og presset mot hundens nervetråder.

Smertene hadde gjort den tidligere lykkelige og sosiale hunden reservert. Den eneste måten å gi Kaisa et bedre liv på ville være å legge henne under kniven, men en operasjon var alt for kostbar for Skomsvoll å dekke alene.

Heldigvis for Kaisa tilhørte Skomsvoll den stadig økende delen av nordmenn som har forsikret kjæledyrene sine.

Familiemedlemmer

Før i tiden var en katt ansvarlig for å holde musene unna fjøset. Hunden var vaktbikkje og jaktkompanjong.

- Kjæledyr har hatt en betydelig statusreise i senere år. For 10-15 år siden var det nesten utenkelig å bruke 5000 kroner på å la en veterinær berge en huskatt. Nå har kjæledyrene i større grad fått status som familiemedlemmer, slik at viljen til å ta kostnadene er større, sier Christian Geelmuyden i Agria Dyreforsikring.

Selskapet, som etablerte seg i Norge i 2005, har kun kjæle— og hobbydyr i sin forsikringsportefølje.

- En dyreforsikring er først og fremst hjelp til å redusere veterinærkostnader ved uforutsett skade og sykdom, forklarer Geelmuyden.

Større utgifter

Ifølge SSBs siste forbruksundersøkelse fra 2009 bruker hver norske husholdning i snitt 2752 kroner i året på kjæledyr. Det gir en totalsum på 5,9 milliarder kroner som vi bruker på flygende, svømmende, krabbende, tobeinte og firbeinte venner.

I 2007 brukte vi ifølge samme byrå 540 millioner kroner på veterinærutgifter til kjæledyrene våre. Ifølge forsikringsselskapene har utgiftene økt siden den gang.

- Våre forsikringsutbetalinger på dyreforsikringer økte fra 24 millioner kroner i 2009 til 27 millioner kroner i 2010, forteller Jack Frostad i If Skadeforsikring.

Hos Terra opplyser de at erstatningsutbetalingene har økt med 12 prosent de siste tre årene.

Behandler mer

- Veterinærutgiftene er blitt mye større enn de var før, sier produktsjef Torfinn Jæger i Gjensidige.

Men han tror ikke det bare er prisøkninger som gjør at utgiftene har økt.

- Terskelen for å gå til veterinæren er lavere i dag. Mye mer behandles, metodene og tilbudet er også blitt bedre. Dermed er også interessen for forsikring blitt større, sier Jæger.

Han får støtte fra Geelmuyden i Agria.

- Veterinærbransjen har utviklet seg både faglig og utstyrsmessig. Delvis er man villig til å gjøre mer, delvis har man muligheter til å gjøre mer, sier han.

- Kunnskapen om hva man kan gjøre med smådyr har økt. Kommer du til klinikken med katten din gjøres det nå betydelig mer enn for 10–20 år siden, sier Hans Petter Bugge, generalsekretær i Den Norske Veterinærforening.

Han mener det i prinsippet ikke er noen behandling som kan gjøres på folk som ikke kan gjøres på et dyr.

- Det eneste det kommer an på er prisen og etikken, hvor langt skal du gå for å holde et dyr i live? spør han. Siden Agria etablerte seg i Norge i 2005 er de nå blitt ledende i dyreforsikringsmarkedet. I dag har selskapet over 60.000 hunder, 8000 katter og 11.000 hester i sin forsikringsportefølje.

Voksende marked

Men det har ikke ført til at de andre selskapene har mistet mange av sine kunder.

- Agrias inntreden har gjort at flere dyr, særlig hunder, er forsikret i Norge. Også for oss er dette et voksende marked, sier Jæger i Gjensidige.

Gjensidige har i dag forsikret 57.000 dyr, mens If har vel 17.600 dyr i sin «kundekrets».

Glad for valget

Selv om blandingshunden Kaisa nå begynner å tynges av alderen, er matmor Asbjørg Skomsvoll svært takknemlig for de ekstra årene forsikringen har gitt dem sammen.

- Rett etter operasjonen tenkte jeg på om jeg gjorde det riktige, men i og med at operasjonen var vellykket - og hun fikk et godt liv etterpå - er jeg veldig glad for det valget. Hun skal få lov til å bli gammel, men hun skal også få lov til å ikke ha det vondt, sier Skomsvoll.

Publisert