Tror på norsk havvindomsetning på 80–100 mrd.: – Satser ganske betydelige ressurser

Norske havvindleveranser kan mangedoble inntektene til opp mot 100 milliarder kroner i 2030, tror Norwegian Energy Partners.

Denne artikkelen er over ett år gammel

ARENDAL (E24): Norske havvindleverandører har store muligheter i et kraftig voksende marked for bunnfaste og flytende havvindkraftverk, ifølge en fersk rapport fra Norwegian Energy Partners.

– Det er en eksplosjon i interessen for havvind globalt, sier Jon Dugstad, direktør for sol og vind i Norwegian Energy Partners på et arrangement under Arendalsuka.

Det er kunngjort nye planer for 250 gigawatt havvind globalt de siste 12 månedene, ifølge Norwegian Energy Partners. Organisasjonen er finansiert av regjeringen og den norske industrien.

Spår 80–100 mrd. i omsetning

Dugstad tror at norske leverandører innen havvind over tid er i stand til å øke sin markedsandel i dette markedet til samme andel som innen olje og gass, rundt ti prosent.

– Vi tror norske leverandører kan øke sin omsetning av havvindløsninger til 80–100 milliarder kroner i 2030, fra rundt 11 milliarder i året i 2019, sier Dugstad til E24.

Det er en oppjustering fra et tidligere anslag på rundt 50 milliarder kroner. Dette tallet inkluderer de største leverandørene av utstyr og tjenester til havvind, men inkluderer ikke inntektene hos store utviklere av havvind, som Equinor og Aker Offshore Wind.

– Vi tror at norsk havvindindustri til sammen kan selge produkter og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner i perioden frem mot 2030, sier Dugstad.

En rekke norske partier har lovet storsatsinger på havvind. I helgen skrev E24 at sjefanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB mener Norge må tenke enda større, og satse massive 100 milliarder i året på havvind frem mot 2030.

– Satser ganske betydelige ressurser

Dugstad erkjenner at det er risiko knyttet til havvind, men ser heller ikke bort fra at norske selskapers storsatsinger på havvind kan bidra til enda større inntekter for norske leverandører fremover.

– Vi ser allerede nå at veldig mange norske bedrifter satser ganske betydelige ressurser på å bygge posisjon i denne industrien. Se på hva Røkke har gjort, hva Fred. Olsen gjør, hva Aibel gjør og hva Kongsberg Maritime begynner å gjøre. Mange mindre bedrifter snur også sin virksomhet, sier Dugstad.

Den siste tiden har en rekke norske aktører også kjøpt utenlandsk kompetanse eller slått seg sammen. Røkke-systemet har kjøpt Mainstream Renewable Power, TGS kjøpte nylig 4C Offshore, og Arne Blystads løfteselskap OHT fusjonerer med Subsea 7-selskapet Seaway 7.

Viktig britisk marked

Storbritannia har satt seg et mål på 40 gigawatt havvind i 2030, og er et viktig marked for norske havvindleverandører.

Mens Storbritannia var tidlig ute i Europa, har også land som Sverige, Polen, Irland, Italia og Spania meldt seg på i konkurransen om å bygge ut havvind. Equinor fikk nylig viktige kontrakter i Polen, og er også interessert i Irland.

I USA har Joe Biden satt et mål om 30 gigawatt havvind innen 2030. Equinor vant tidligere i år frem med to nye prosjekter utenfor New York, og har til sammen tre større prosjekter i emning i USA.

Men også i Asia begynner markedene å åpne seg for norske aktører, ifølge Norwegian Energy Partners.

Dugstad peker på at Europas planer om en karbonskatt nå fører til at mange store selskaper nå inngår langsiktige kraftkjøpsavtaler (PPA) med havvindleverandører, for å sikre at de kan dokumentere grønn produksjon, og dermed unngå en eventuell karbonskatt.

– Bedrifter andre steder i verden ønsker å redusere karbonavtrykket på sine produkter på grunn av en potensiell karbonskatt i Europa. Det er en av flere drivere av denne industrien, både havvind og fornybar generelt, sier Dugstad.

Trenger tusenvis av turbiner

Det er rundt 220 gigawatt vindkraft i Europa i dag, og av dette er 26 gigawatt havvind, opplyser leder Giles Dickson i bransjeorganet Wind Europe, som deltar på Norwegian Energy Partners’ arrangement på Arendalsuka via video.

Han viser et kart over de mange hundre fabrikkene i Europa som leverer turbiner, kabler og annet utstyr til havvindbransjen.

– De siste ti årene har vi installert 5.250 turbiner i året. De neste ti årene trenger vi 7.500 turbiner til, og etter hvert må dette øke til opp mot 17.000 turbiner i året, sier Dickson.

Han nevner at norske aktører som Aibel og Aker Solutions leverer konverteringsplattformer for strøm, og at det vil bli økende behov for denne typen utstyr etter hvert som havvinden bygges ut lenger fra land.

– De må investere mer i sin industrielle kapasitet. Vi sier også til Fred. Olsen at de må bygge flere oppjekkbare installasjonsfartøy for å øke sin kapasitet og bidra til denne utbyggingen, sier han.

Dickson peker på at Europa installerer rundt tre gigawatt havvind i året, men at dette må opp i 12 gigawatt i året innen 2030 og frem mot 2050 må det øke til 17 gigawatt i året.

Dickson oppfordrer også Norge til å vurdere garanterte kraftpriser til utbyggerne av havvind på norsk sokkel gjennom såkalte differansekontrakter (CfD), slik blant andre Storbritannia og Polen gjør. Med garanterte priser vil det være billigere for bransjen å finansiere prosjektene sine, påpeker han.

– I en optimal verden er alle havvindprosjekter støttet med differansekontrakter, sier han.

– Øker farten

Statssekretær Tony Tiller i Olje- og energidepartementet er svært fornøyd med den enorme responsen fra bransjen etter at regjeringen nylig åpnet to områder på norsk sokkel for havvind.

– Dette havvindtoget øker farten, sier han.

– Kina, Sørøst-Asia, USA, og ikke minst på vår egen dørstokk rundt Nordsjøen. Selskaper i Norge er godt posisjonert for å ta andeler i dette markedet, sier han.

Storbritannia var meget tidlig ute med havvind, og har nå rundt 10,5 gigawatt havvind i drift. Ytterligere rundt 10 GW er på gang, og mer vil komme, ifølge Norwegian Energy Partners’ rådgiver for Storbritannia, Ronnie Quinn.

– Boomen startet i Storbritannia for rundt ti år siden, og boomen fortsetter og vil øke farten, sier Quinn.