Finanstilsynet retter pekefinger mot finfluensere

Såkalte finfluensere bekymrer Finanstilsynet, som advarer dem mot å bryte reglene som gjelder for investeringsanbefalinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Finanstilsynet skriver i en melding mandag at det er er bekymret for at finfluensere kan lede folk til å investere i produkter de ikke forstår, ønsker eller har økonomi til å bære.

I meldingen peker tilsynet på at påvirkere i sosiale medier har unge voksne som målgruppe.

«Det er viktig at finfluenserne setter seg inn i det regelverket som regulerer virksomheten deres, bl.a. forbudet mot villedende markedsføring i markedsføringsloven og forbudet mot markedsmanipulasjon i verdipapirhandelloven», skriver tilsynet.

Uttrykket «finfluenser» er satt sammen av ordene «finans» og «influenser» har blitt brukt for å omtale personer med mange følgere i sosiale medier og som legger ut tips og triks relatert til personlige investeringer.

Fenomenet har blitt hyppig omtalt etter at det i 2020 ble registrert rekordmange unge førstegangsinvestorer som gjerne tyr til sosiale medier for råd om hvordan en kan oppnå høy avkastning.

Kryptovaluta faller utenfor

Oppdateringen fra Finanstilsynet kommer etter at et det europeiske verdipapirtilsynsbyrået, ESMA, nylig har offentliggjort en erklæring om regelverket som vil gjelde for investeringsanbefalinger i sosiale medier.

Finanstilsynet skriver at en vurdering spredt på sosiale medier av hvordan kursen på en aksje vil utvikle seg kunne anses som en investeringsanbefaling.

Reglene gjelder også for personer som direkte foreslår en bestemt investeringsbeslutning i et finansielt instrument, for eksempel en oppfordring om å kjøpe en bestemt aksje.

Kryptovaluta faller i hovedsak utenfor, men reglene omfatter både aksjer, derivater, obligasjoner og verdipapirfondsandeler.

Kan gi gebyr

Finanstilsynet skriver at det gjelder tilleggskrav for såkalte «eksperter».

Dette er personer som gjentatte ganger foreslår en bestemt investeringsbeslutning som gjelder finansielle instrumenter. De har enten ifølge egne opplysninger finansiell ekspertise eller erfaring, eller legger frem anbefalingen på en slik måte at andre personer har grunn til å tro at vedkommende har finansiell ekspertise eller erfaring.

Ikke-profesjonelle privatpersoner kan med andre ord bli regnet som «eksperter».

Reglene om investeringsanbefalinger gjelder selv om det i anbefalingen er tatt inn en «disclaimer», for eksempel at det ikke dreier seg om en investeringsanbefaling, at vedkommende ikke er «ekspert» eller lignende.

Det stilles heller ikke vilkår til hvilken distribusjonskanal som benyttes. Det betyr at anbefalinger gitt i sosiale medier, muntlige presentasjoner, og lignende vil falle inn under reglene så lenge et større antall personer har tilgang til distribusjonskanalen.

Reglene gjelder uavhengig av om vedkommende mottar betaling. Det er heller ikke noe krav om at den som utarbeider investeringsanbefalinger, gjør dette som et ledd i profesjonell virksomhet.

Finanstilsynet påpeker at det fører tilsyn med etterlevelsen av reglene om investeringsanbefalinger og har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr.

I forbindelse med saken planlegger Forbrukertilsynet og Finanstilsynet å arrangere et seminar som retter seg mot finfluensere.

På dette seminaret vil Finanstilsynet informere om regelverket om investeringsanbefalinger.

Mange nye på børs

Stadig flere unge har strømmet inn i aksjemarkedet etter coronapandemien, og rekordmange har kjøpt sin første aksje på Oslo Børs.

I etterkant har flere fryktet at ferske småsparere ukritisk følger tips og råd såkalte finfluensere deler i sosiale medier.

Blant dem er Høyre-politiker Peter Frølich, som har bedt Finanstilsynet og Forbrukertilsynet til å komme med innspill til hvordan et slikt regelverk kan se ut.

– Både influensere og finansrådgivere er underlagt reguleringer. Nå må vi gjennomgå reguleringen av finfluensere, som er et helt nytt fenomen. Vi må tette eventuelle hull og gråsoner i regelverket, sa Frølich i sommer.