DNB sa nei, Handelsbanken sier ja: Mathias (30) får boliglån med kryptopenger

Men Handelsbanken vil ikke gå inn på vurderingene de har gjort. Det henger sammen med at ingen norske banker ønsker å bli rent ned av folk med verdier fra obskure kryptoinvesteringer, ifølge kryptoekspert Magnus Jones i EY.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Etter måneder med søknader og venting fikk Mathias Marthinsen endelig sitt «ja» i fjor.

Det var ingenting galt med egenkapitalen hans, konkluderte Handelsbanken og ga 30-åringen finansieringsbevis til boligkjøp.

Mathias Marthinsen har tjent 2,5 millioner kroner etter skatt på aktiv kryptotrading. Det store resultatet kom i første kvartal av 2021, da markedet virkelig tok av. Før dette hadde Marthinsen fire år med tidvis store nedturer, forteller han.

Den første banken han tok kontakt med var DNB. Marthinsen sendte over alt av dokumentasjon, men fikk til slutt avslag. Begrunnelsen deres handlet om risiko for hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet.

– Det var veldig godt å få finansieringsbevis etter å ha blitt «kastet på gaten» av DNB. Så jeg har skjønt at avslaget hos DNB handlet om dem, ikke om meg, sier Marthinsen.

Kun generelle svar

Etter å ha fått aksept hos Sparebank1 og Handelsbanken, valgte Mathias Marthinsen å gå for sistnevnte.

E24 har bedt om at representanter fra banken forteller om vurderingene de har gjort i saken og om hvordan de arbeider med problemstillinger rundt kryptovaluta.

– Vi takker høflig nei til å kommentere en enkeltkunde, skriver kommunikasjonsdirektør Lars Sæthre i en e-post etter at E24 har spesifisert at Mathias Marthinsen ikke vil ha noe imot dette.

Svarene fra Handelsbanken er dermed kun generelle.

«Som bank er vi forpliktet til ikke å bidra til terrorfinansiering eller hvitvasking av penger. Derfor henter vi alltid inn opplysninger og dokumentasjon fra kundene for å finne ut hvor pengene kommer fra. Dette gjelder i høyeste grad om en kunde har penger som er tjent gjennom investeringer i krypto, hvor vi opplever at det kan være mer utfordrende for kunden å ha dokumentasjon på hvordan penger er tjent. Vi gjør individuelle vurderinger, og må kjenne oss trygge på hvor pengene kommer fra. Her vil et viktig bidrag være at kunden kan dokumentere handler som forklarer hvordan investerte midler er blitt til det hen nå har», skriver Sæthre.

Fortsatt usikre banker

Magnus Jones, nordisk blokkjede- og innovasjonsleder i EY, bistår både privatpersoner og bedrifter med juridiske spørsmål om kryptovaluta.

Han forteller at norske banker i utgangspunktet er veldig interessert i kryptomarkedet, men at kompetansen er mangelfull.

– I tillegg har Finanstilsynet og andre myndigheter vært skeptiske, noe bankene tar på alvor.

Jones sier at bankene har etterlyst klarere svar fra tilsynet og øvrige myndigheter om hva de mener at er god nok hvitvaskingskontroll.

– Mange banker er fortsatt usikre her, men vi ser også at stadig flere begynner å åpne forsiktig opp for å akseptere både privat- og bedriftskunder som har transaksjoner knyttet til virtuell valuta.

– Dette henger trolig sammen med at bankene nå har forstått at virtuell valuta faktisk lar seg spore, og at verktøyene som benyttes til dette har blitt svært gode, sier han.

Samtidig er det nok ingen norsk bank som ønsker å bli oppfattet som «den store kryptobanken», tror blokkjede-eksperten.

– Én ting er de som har gjort ukompliserte investeringer i de største kryptovalutaene, men så har man alle de andre. For eksempel de som har drevet med algoritmisk handel av syntetiske kryptoprodukter fra en likviditetspool innen såkalt desentralisert finans, sier Jones.

– Da kreves en helt annen kompetanse og kontroll fra bankens side. Avviser banken deretter én, kommer ropene om urettferdighet. Da tenker nok banken at det er bedre å være tilbakeholden med konkrete vurderinger.

Fra kryptogevinst til aksjetap

Til tross for at han har hatt finansieringsbevis i noen måneder allerede, er ikke Mathias Marthinsen spesielt nær å kjøpe sin første bolig.

Det henger sammen med at han er på jobbjakt for tiden og ikke vil ta opp lån uten å ha fast inntekt.

At pengene har tapt seg en del i verdi, bidrar også. Etter uttak fra «krypto-lommeboken», satt Marthinsen pengene i aksjemarkedet. Der har verdiene falt den siste tiden.

– Bolig er fremdeles drømmen, og det jeg tenker å bruke pengene på, men det ligger nok litt frem i tid, sier han.

Kryptotradingen har han inntil videre lagt på hyllen.

– Siste salg ble gjort i fjor, og jeg har forhåndsinnbetalt skatt så det skal bli enklest mulig å rapportere på skattemeldingen. 

– Skal du trade videre etter skattemeldingen?

– Jeg forventer en videre nedgang i år, så det blir eventuelt ikke før i 2023, tror jeg. Men da kommer jeg nok til å ha lengre investeringshorisont. Jeg har funnet ut at det er for stressende å følge med så aktivt som jeg tidvis gjorde.