Equinor setter i gang elektrifisering av Sleipner og Gina Krog

I oktober sto Equinor og en gruppe oljeselskaper og presenterte en avtale om elektrifisering på norsk sokkel hos oljeministeren. Et drøyt halvår senere er Equinor tilbake med den første utbyggingsplanen hos en ny oljeminister.

Denne artikkelen er over to år gammel

– I dag kommer vi et viktig skritt videre i å få koblet Sleipner til kraftsystemet på land og dermed redusere utslippene av CO₂ ute på feltet. Gjennomføringen av prosjektet gir også arbeid i leverandørindustrien og sikrer dermed arbeidsplasser. Dette er som å få både i pose og sekk, sier olje- og energiminister Tina Bru i en uttalelse.

Det er gått åtte måneder siden Equinor og partnerne presenterte en ny avtale om elektrifisering på Utsirahøyden i Nordsjøen, til den daværende olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg.

I tillegg til feltene Johan Sverdrup, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg skulle også feltene Gudrun, Sleipner, Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig kobles på strøm.

Tirsdag, dagen etter at Stortinget ble enige om en skattepakke til oljenæringen for å bøte på coronakrisen, er Equinor tilbake.

Konserndirektør Anders Opedal møter denne gangen Freiberg og Sylvi Listhaugs arvtager, Tina Bru fra Høyre. Denne gang har Opedal med seg endret plan for utbygging og drift av Sleipner-feltet, på vegne av Equinor og partnerne i Sleipner-lisensen.

Det var hele tiden planlagt å formelt sanksjonere Sleipner-prosjektet i andre kvartal 2020.

Nesten 600 millioner i kontrakter til Aibel

– Dette viser viljen og evnen selskapene på norsk sokkel har til å få til elektrifisering og teknologiutvikling, sa Opedal fornøyd da han skulle overlevere permen med søknaden til statsråden.

Prosjektet skal bidra til Equinors klimamål om null netto utslipp fra norsk sokkel i 2050.

– Investeringsrammen er 850 millioner kroner. Om lag 430 millioner kroner er støtte fra Nox-fondet, forteller Opedal i Equinor om Sleipner-prosjektet.

I tillegg kommer investeringen i elektrifiseringen av Gina Krog på 640 millioner, som også er vedtatt nå.

Totalt investeres det dermed nesten 1,5 milliarder, inkludert støtten fra NOX-fondet.

Aibel, som i fjor høst ble tildelt en kontrakt for forprosjektering (Feed) på prosjektet, har nå blitt tildelt byggekontrakten (EPCIC) på 400 millioner kroner. Det betyr at rundt 170 årsverk settes i sving de neste to årene i Stavanger og Haugesund.

På toppen av dette er Aibel tildelt kontrakten for elektrifiseringen av Gina Krog-feltet. Elektrifiseringen her var et vilkår for den opprinnelige utbyggingsplanen. Gina Krog-kontrakten er på 160 millioner.

Dermed har Aibel tirsdag sikret seg 560 millioner friske kroner i ordreboken.

– Nesten halvparten av Sleipner-prosjektet finansieres av Nox-fondet. Kan vi forvente flere slike prosjekter fremover eller må Co₂-avgiften opp?

– CO₂-avgiften er det viktige incentivet vi har. Bransjen har også selv pekt på at den har vært utløsende. Det er også et politisk ønske om å realisere denne type prosjekter. Vi vet at det koster penger å komme gjennom inn i en grønn fremtid, og det må være et spleiselag, sier Tina Bru.

– Med skattepakken blir det litt mer lønnsomt

Ved å elektrifisere olje- og gassfelt slipper man å bruke sin egen produksjon som drivstoff til kraftverk om bord på plattformene. Dermed kan oljen og gassen heller selges i markedet.

Utslippene i Norge blir dermed lavere og oljeselskapene sparer også penger fordi de må betale mindre CO₂-avgift og må kjøpe færre CO₂-kvoter.

Deler av regningen for prosjektet dekkes av næringslivets eget NOX-fond som spytter inn opp til 430 millioner kroner som skal gi støtte til Sleipner.

Delelektrifiseringen av Sleipner skal gi om lag 150.000 tonn kutt i årlige CO₂-utslipp. Elektrifiseringen skal skje gjennom at man legger en ny strømkabel fra Gudrun-plattformen og bort til Sleipner innen 2022

– Hvor viktig er skattepakken for denne typen prosjekter?

– Det er viktig. Dette er jo et marginalt lønnsomt prosjekt, men med skattepakken blir det litt mer lønnsomt. Pakken gir de nødvendige incentiver for å jobbe videre med denne type prosjekter – det er denne typen prosjekter som vi er helt avhengig av på norsk sokkel for å nå være klimaambisjoner og gå inn i lavkarbonsamfunnet, sier Opedal.

Les også

Oljepakken utløser det første prosjektet: Kværner sikrer Hod-kontrakt på nesten en mrd.

– Vi har ingen planer om å godkjenne dårlige prosjekter

– Mange går nå rundt og venter på hva som vil skje med de store prosjektene som Noaka. Hva skjer med de etter skattepakken, går de videre?

– I dag har jeg fokusert på dette og så vil vi komme tilbake til det, sier Opedal.

– Hvor mye slår skattepakken ut for prosjektene deres?

– Gjennomsnittlig kan pakken gi rundt 10 dollar lavere balansepris. Det er viktig for å få den nødvendige robustheten og lønnsomheten i prosjektene. Men det er i utgangspunktet bare lønnsomme prosjekter før skattepakken som vi kjører videre, sier Opedal og fortsetter:

– Er det noe dere akselererer eller holder dere på tidsplanene fra før corona?

– Vi har over tid jobbet med å drive frem en god prosjektportefølje som har over 20 prosjekter som ligger klare til sanksjonering de neste to årene, men det var stor usikkerhet om vi ville få til sanksjonering av disse prosjektene basert på robusthet og lønnsomhet i prosjektene, sier Opedal og fortsetter:

– Vi hadde nok måtte jobbe lengre med dette, men med skattepakken ser vi at vi kan holde de tidsplanene som vi hadde fra før. Det gjør at vi kan gå ut med kontrakter i markedet, først med Feed-kontrakter til ingeniørmiljøene og deretter til miljøene som kan bygge.

Olje- og energiministeren mener man nå kan se at hjulene begynner å rulle igjen etter at skattepakken ble lansert:

– Det vi ser i dag tyder på det. Det har vi også klare forventninger i hele det politiske miljøet til for det er derfor vi kom med denne pakken. Formålet med denne midlertidige skatteordningen har vært at vi får aktivitet, at folk kommer tilbake i tid og at prosjektene som er satt på vent kommer i gang igjen, sier Bru.

– Det har vært mye debatt om faren for ulønnsomme prosjekt og ekspertene er uenige om effektene av skattepakken. Kan du garantere at prosjekter som ikke er gode nok blir sendt i retur?

– Vi har aldri hatt en politikk i departementet om å godkjenne for dårlige prosjekter og det har vi heller ingen planer om å gjøre. Det er viktig at selskapene leverer robuste prosjekter, det er også de tjent med, sier Bru.

– De prosjektene som har vært mest diskutert i denne saken som prosjekter som kan utløses av skattepakken er prosjekter med lav balansepris jevnt over. Det er prosjekter som ikke stoppet opp på grunn av lav lønnsomhet, men på grunn av situasjonen globalt. Så jeg er ikke redd for ulønnsomme prosjekter, fortsetter hun.