Ligningsformuene til Norges rikeste har blitt mindre

Landets rikeste har betraktelig lavere formue sammenlignet med 2019. Det kan skyldes skattegrep fra Solberg-regjeringen, mener skatteekspert.

Milliardærene Ivar Tollefsen, Gustav Magnar Witzøe, Katharina Andreasen og Ole Robert Reitan hadde alle lavere formue i 2020 sammenlignet med 2019.
Publisert: Publisert:

E24 har hentet ut ligningstallene for 2020 for flere av dem som toppet formueslistene i 2019.

Tallene viser en tydelig trend: De største ligningsformuene var betydelig mindre i fjor sammenlignet med året før.

Milliardærarving Gustav Witzøe som toppet listene for 2019, står oppført med 19,6 milliarder i 2020. Året før var formuen på 20,9 milliarder kroner.

Og han er ikke den eneste der pilene peker i den retningen:

  • Heimstaden-eier Ivar Tollefsen hadde i 2019 en formue på 9,2 milliarder kroner. I 2020 var beløpet på 7,6 milliarder kroner.
  • Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andreasen hadde begge en formue på rundt 5,9 milliarder kroner i 2019. I 2020 hadde beløpene falt i 5,6 milliarder kroner.
  • Rema-eier Ole Robert Reitan hadde en formue på 4,8 milliarder i 2019. I 2020 er den på 4,5 milliarder.

Hvor har milliardene tatt veien? Har Norges rikeste virkelig blitt så mye fattigere på et år?

Trolig ikke, mener skatteekspert Per-Ole Hegdahl. Formue-krympingen kan tilskrives økningen i aksjerabatten, som Solberg-regjeringen innførte som et av tiltakene for å senke formuesskatten.

– Formuene er de samme, men verdsettelsen er annerledes på grunn av endring i skattereglene, sier Hegdahl til E24.

Per-Ole Hegdahl er advokat og jobber som rådgiver for Skattebetalerforeningen. Han peker på Solberg-regjeringens skattegrep som forklaring på hvorfor Norges rikeste ser ut til å ha lavere formuer.

Økte verdsettelsesrabatten

Enkelt sagt har ikke formuene til de rikeste blitt noe mindre, men verdiberegningen som avgjør skattegrunnlaget endret seg ved årsskiftet.

I 2019 var den såkalte verdsettelsesrabatten på aksjer på 25 prosent. For skatteåret 2020 ble denne økt til 35 prosent.

– Aksjerabatten kan spille veldig mye inn for de som har verdiene sine i aksjer, sier Hegdahl.

Nordmenn flest har nok med å investere i egen bolig og eventuelt fritidsbolig, og det er bred politisk enighet om at disse formuesobjektene i liten grad skal beskattes, påpeker skatteeksperten.

– Tanken bak aksjerabatten er at denne rabatten skal motivere til at folk investerer i aksjer og næringsvirksomhet fremfor å investere alle pengene sine i egen bolig. Investeringer i arbeidende kapital og aksjer er til stor fordel for norsk næringsliv. Derfor har man i flere omganger økt aksjerabatten for å motivere til investeringer næringsvirksomhet, sier Hegdahl.

Han mener det var et bevisst grep fra Solberg-regjeringen.

Nye skattegrep fra Støre

Støre-regjeringen har til dels reversert grepet ved å vedta at rabatten skal reduseres til 25 prosent for inntektsåret 2022.

– Det er for å beskatte de rikeste som har pengene sine i aksjer, mer, sier Hegdahl.

Regjeringen har programfestet at de vil «gjøre formuesskatten mer rettferdig, ved at personer med høye formuer betaler mer i skatt samtidig som bunnfradraget økes». I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV er det vedtatt at aksjer og driftsmidler skal verdsettes til 75 prosent av kurs- og markedsverdi.

– Med det forslaget som er vedtatt nå, vil de skattemessige formuesverdiene kunne øke, sier Hegdahl.

Det betyr at de reelle formuesverdiene kan være de samme fra et år til et annet, men på grunn av endinger i skattereglene vil den skattemessige formuesverdien og hva den enkelte må betale i formuesskatt kunne endres betydelig.

– Slik jeg ser det bør derfor mange formuende personer være vel så opptatt av hvordan deres formuesobjekter verdsettes fremfor å kun fokusere på fribeløp og om satsen går opp eller ned med 0,1 prosent eller ikke. Det er ofte verdsettingen av formuesobjektene for skattemessig formål som har størst innvirkning på hva de enkelte må betale i skatt, sier Hegdahl.

Flere og flere betaler formuesskatt med Solberg
Publisert: