Den «nye» manageren

Manager Silje Larsen Borgan vil ha cowboyer og skurker ut av musikkbransjen.

  • Nora Rydne
Publisert Publisert

– En kollega og en prosjektleder og en rådgiver og en venn og en psykolog.

Det er stillingsbeskrivelsen Silje Borgan gir yrket «manager». Gjennom sitt eget selskap Little Big Sister, er hun alt dette for flere av Norges største artister. Karpe, Marit Larsen, Gabrielle, Cezinando – det er bare noen av navnene Borgan har på kundelisten.

I lokalene ved Akerselva er det stille når E24 møter henne. Borgan unnskylder at det ikke er noe særlig «buzz» her i dag. Selskapet har akkurat satt fart igjen etter pandemien – det er bare uker siden de tok tilbake sin siste permitterte ansatte.

Det er god plass i lokalene fra slutten av 1800-tallet. Åpent landskap er ikke noe for Borgan. Plakater og effekter fra kundenes ulike live-arrangementer står for størsteparten av dekoren, sammen med noen grønne planter.

Herfra vil hun gjøre sitt for å profesjonalisere manageryrket. Gjøre bransjen litt hyggeligere og tryggere for både kvinner og menn, i alle aldre.

– Kjempe litt mot det skurkaktige ryktet den rollen har hatt fra sånne karikaturer av et grisefjes som røyker sigar med penger bak ørene, på en måte, sier Borgan i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

At Borgan endte opp i musikkbransjen, skyldes en lang rekke tilfeldigheter sammen med et brennende engasjement for musikk. Karrieren hennes er uoversiktlig. Hun har vært journalist, redaktør, Idol-dommer, forfatter, radiovert og DJ – og gjerne flere av rollene samtidig eller delvis overlappende. Sistnevnte er hun fortsatt. Ved siden av å være selvstendig næringsdrivende, holder DJ-duoen Hoetell, bestående av Borgan og Christine Dancke, fortsatt på.

Å bli journalist var egentlig den eneste karriereplanen hennes – bortsett fra en liten tanke på om hun kanskje skulle bli forsvarsadvokat som moren.

– Vi er like på mye, men også ganske forskjellige. Og på videregående merket jeg at skrivingen var det som tiltrakk meg mest, sier Borgan.

Hun begynte å skrive for lokalavisen på Nesodden og jobbet frilans for gratisbladet Spirit mens hun var journalistikkstudent ved det som i dag er Høyskolen Kristiania. I Spirit fikk hun også etter hvert fast jobb, etter at hun først var en tur innom Hjemmet Mortensen og TV2.

– Det var veldig gøy å skrive for ungdom, om musikk og spill og film og alt som er gøy. Det føltes veldig luksuriøst, og som en slags måloppnåelse å jobbe i det bladet jeg likte å lese selv, sier Borgan.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Silje Larsen Borgan.

Hun rykket raskt opp til redaktør for bladet, før internettboom endret annonsemarkedet – og jobben. Gratismagasinene slet med annonseinntekter. Fenomenet «content marketing» var så nytt at det ikke helt fantes klare skiller mellom det og journalistikken. En jobb hvor markedskreftene i større og større grad forsøkte å bestemme hva magasinet skrev om, ville ikke Borgan være med på.

Blir fortsatt starstruck

Exiten fra Spirit ble begynnelsen på overgangen inn i musikkbransjen. Da hun fikk jobb i det nå nedlagte bransjebladet Farojournalen, fikk hun et vindu inn til hva som foregikk i kulissene i både musikk-, film- og spillbransjen.

– Jeg fikk en veldig god og nysgjerrig følelse av å liksom stikke innom et plateselskap og hente noen cd-er. Det var noe med hele den ... Jeg har aldri hatt lyst til å stå på en scene eller gjøre noe foran noen, men jeg har hatt lyst til å være i nærheten av det. Jeg fikk en smakebit på hvordan det var å være bak der, og det var veldig tiltalende for meg.

Da hun sa opp i Farojournalen, skulle hun egentlig ta det litt med ro, ta livet som det falt seg. Hun hadde fått i oppdrag å skrive barnebok om Michael Jackson og tenkte ellers at hun skulle frilanse litt. Så ringte Bjørn Rogstad – nåværende sjef i plateselskapet Universal – den gang sjef i plateselskapet Emi. Han lurte på om hun ville bli produktsjef. Hun fikk jobbe med store norske og internasjonale artister, fra Susanne Sundfør til Robyn.

– Det var helt sånn drømmesituasjon for meg, å få lov til å være innom sånne superstjerner.

– Blir du starstruck?

Borgan drar på det, før hun må innrømme at hun blir det, selv etter å ha jobbet tett på stjerner i mange år.

– Men man ser det kanskje ikke alltid på meg. Jeg går ikke i rugg, liksom, når jeg blir «stoka». Jeg tror litt av nøkkelen for meg til å ikke bli lei av jobben, er at jeg fortsatt blir det, og at jeg ser veldig opp til alle artistene jeg jobber med.

Fake it till you make it

Sjefene i Emi virket som de hadde full tillit til at hun skulle fikse rollen som produktsjef, forteller Borgan. Selv skjønte hun ikke helt hva hun drev med, og måtte spørre forgjengeren sin om hva en produktsjef egentlig gjør. «Bare ha oversikt, pass på budsjettene, hold i trådene», fikk hun til svar.

– Ok, så hvor finner jeg trådene? Hvor ligger de? Skal jeg lage trådene? Og jeg er ikke en som setter meg midt på lunsjbordet på en ny arbeidsplass og «loller». Jeg spiser over tastaturet og holder meg litt for meg selv. Så det var ... Jeg synes det var vanskelig å forstå jobben i starten. Så jeg lot som helt til jeg skjønte det.

«Fake it till you make it»-strategien fungerte. Men etter noen år i Emi, som senere ble solgt til Warner, oppsto en tanke: Kunne hun gjøre samme jobb alene, for litt færre artister? Tanken utviklet seg mens hun var i permisjon med sitt første barn.

– Det var noe med å være mamma som gjorde meg litt mer kravstor på hva jobben skulle være og hva den skulle gi meg. Jeg tenkte at nå er det ekstra viktig at jeg har det bra, for nå skal jeg være livet til en skikkelig liten person. Da begynte jeg å leke med tanken om å gjøre noe eget.

Mistet 85 prosent av inntektene

Planen om å ta over en del av jobben plateselskapene tradisjonelt hadde hatt, ble godt mottatt av den første kunden: Hip hop-duoen Karpe. De skulle i gang med promoteringen av deres neste album Heisann Montebello.

Borgan hadde vært fan siden ungdomstiden og «hørt i hjel» albumet deres Glasskår i den lille bilen sin mens hun kjørte til og fra Nesodden videregående skole.

– Det var en kombinasjon av timing, skills og behov. Jeg presenterte planen jeg hadde for dem på et møte på en eller annen kafé på Majorstua, husker jeg. Og så sa de bare «Den er grei». Så begynte vi.

Borgan fikk raskt Marit Larsen på kundelisten i det som ble selskapet Little Big Sister, og tenkte at nå var hun i alle fall «good» økonomisk i et år. Det ble flere år med «hånd til munn»-økonomi før det begynte å gå skikkelig bra. Da var Borgan høygravid og klar for å kose seg i en rolig permisjon. Så kom coronapandemien.

– Det var som å ha startet en snøskuffefabrikk som var dritbra, og så slutta det å snø. For et management som jobber med liveartister, er liveinntekter kanskje 85 prosent av inntektene. Da sitter du der, da, og gnurer på noen streamingpenger.

Arbeidsdagene gikk plutselig til å hjelpe artister med å navigere byråkratiet rundt statlige støtteordninger, og sørge for at de ikke gikk i kjelleren mens jobbene deres plutselig ble borte. Og til å holde egen bedrift på beina. Det var først på gjenåpningsdagen at Borgan turte å puste helt ut. Endelig kan hun planlegge konserter uten en kriseplan B, C og D.

– Ikke bare skurker og cowboyer

Hun kjenner fortsatt på etterdønningene av pandemien. Likevel er det ikke sånn at Borgan går og drømmer om et superstabilt selskap som kan seile sin egen sjø. I alle fall ikke ennå.

– Det er sikkert mange oppdrag vi kunne tatt som ville gitt oss masse penger, men mindre sjel. Du vet, snarveier til å få inn cash. Til å jobbe mindre og tjene mer. Men jeg har ikke troen på «quick fixes».

Når Borgan først kommer inn på sjelen til Little Big Sister, får hun fort vann på mølla.

– Jeg er ekte inspirert av å dyrke det manageryrket jeg plutselig har fått, da. Å gjøre det til noe annet, til noe litt mer solid. Jeg vil ha et fagmiljø, jeg har lyst til at musikkbransjen skal bli et litt finere sted å være for kvinner og menn i alle aldre. At det ikke bare er skurker og cowboyer, men et sunt og trygt sted å jobbe.

Hun trekker frem tiden i Emi, da hun var en av tre kvinner på jobb. Borgan ser at kjønnsbalanser har blitt bedre, men at det fortsatt må gjøres en jobb. Hun påpeker at bransjen rekrutterer mye gjennom nettverk. Det finnes få helt klare veier inn. Det mener Borgan gjør at alle i bransjen må ta et ekstra ansvar og tenke over hvem og hvordan de ansetter.

– Jeg anser det som min plikt å være et forbilde for andre som ikke er menn, som har lyst til å drive som manager i fremtiden, sier Borgan og trekker pusten.

– Selv om jeg innimellom savner å jobbe i blomsterbutikk, som jeg har gjort, så venter jeg nok litt med å gå tilbake til det.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert
  1. Musikk
  2. Karriere
  3. Ledelse
  4. Idol
BT anbefaler

– De gamle er både eldst og best

Det er en sånn gamlis-konsert dette her, skriver en begeistret BT-anmelder etter Alison Krauss og Robert Plants…

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Samboerparet er endelig hjemme etter flykaos: – Den verste turen jeg har vært med på

  2. «Vi har likt å spille for dere. Takk!»

  3. Sjur (21) og kompisene kom tett på skytingen: – Mange tanker raste gjennom hodet

  4. Politiet: – Flere drept og flere skadde

  5. Her er gullkvartetten fra Bergen – sikret Norge VM-triumf

  6. – Et vemodig farvel til Norges mest dysfunksjonelle by