Vestre sier nei til å skyte inn nye penger i SAS – åpner for å gjøre gjeld til aksjer

Under tirsdagens pressekonferanse la næringsminister Jan Christian Vestre frem Norges posisjon overfor kriserammede SAS. Regjeringen åpner for å gjøre om den norske statens andel gjeld til aksjer, men vil ikke gå inn med nye penger.

– Regjeringen har besluttet at det ikke er aktuelt å gå inn med egenkapital, sier Vestre fra talerstolen tirsdag morgen.

– Vi har også besluttet at under gitte forutsetninger og vilkår kan la deler eller hele av den utestående gjelden bli omgjort til aksjer, sier han videre.

Indirekte kan staten med det ende opp med å bli aksjonær i flyselskapet. Vestre sier at et langsiktig eierskap har vært et lite aktuelt alternativ.

– Vi ser ikke for oss å bli en langsiktig eier av SAS, men vi er villig til å diskutere muligheten til å konvertere gjelden til aksjer nå, sier Vestre.

Vil ikke gå inn på villkår

På spørsmål om hvilke vilkår SAS må oppfylle for at det skal være aktuelt for staten å akseptere at den utestående gjelden blir omgjort til aksjer, svarer Vestre følgende:

– Det er avhengig av restruktureringsprosessen. Vi skal være en konstruktiv og løsningsorientert kreditor, men det er viktig at alle parter bidrar til å finne en god løsning.

– Det er helt bevisst at vi sier dette så generelt, fordi det kan være snakk om ulike vilkår, sier Vestre videre.

Ser an restruktureringsplan

På spørsmål om når det kan bli aktuelt å omgjøre gjeld til aksjer, svarer Vestre at det er opp til selskapet.

– Det er en pågående diskusjon med selskapet. Det er avhengig av at restruktureringsplanen er robust nok til å faktisk ta SAS gjennom krisen, sier han til E24.

– Så egentlig sitter dere bare og venter på de private aksjonærene?

– Nei, vi venter ikke, vi har hatt god dialog med selskapet underveis. Vi har avgitt en veldig viktig avklaring i dag. Nå er det opp til styret å finne en løsning, sier han.

Skattebetalernes interesser først

Flere ganger understreker Vestre at regjeringens ansvar først og fremst er å ivareta skattebetaleres interesser.

Videre sier han at det har vært god dialog mellom staten og selskapet.

– Det er mange av oss som har et nært og kjært forhold til SAS, sier næringsministeren.

Det kriserammede flyselskapet har lånt penger av både Norge, Sverige og Danmark.

Norge solgte seg ut av SAS i 2018, men har lånt ut 1,5 milliarder kroner til selskapet.

– SAS skylder fellesskapet 1,5 milliarder kroner og vi vil gjøre alt vi kan for å begrense eventuelle tap, sier Vestre.

Eksportfinansiering Norge (Eksfin) vil håndtere den videre dialogen med SAS. Selskapet er i dialog med alle selskapets interessenter om en restruktureringsplan, SAS Forward, som ble lansert av selskapet i februar.

Hyret inn eksperthjelp

I starten av juni ble det kjent at Næringsdepartementet hyret inn ABG Sundal Collier og Advokatfirmaet Wiersholm som rådgivere i forbindelse med kriseplanen til SAS.

– Hvilke råd har dere fått av ABG Sundal Collier, og hvordan har dere vektet dem opp mot regjeringens egen politiske strategi?

– Vi har flinke folk i dette hus som har gjort vurderinger. Det er flinke folk i andre hus eller departementer som har gjort vurderinger. Vi har diskutert dette politisk og vi har også innhentet faglige råd, både juridisk og finansielt, sånn som vi alltid gjør i situasjoner om dette, sier Vestre.

– Hva de ulike aktørene har fortalt kan jeg ikke gå inn på, men jeg er veldig trygg på at dette er en riktig beslutning, sier han videre.

Redningsplan for SAS

SAS la tidligere i år frem en redningsplan som skal kutte kostnadene kraftig. Fagforeningene har omtalt forhandlingene som svært krevende.

Selskapet må konvertere gjeld til aksjer og hente inn mer penger i tillegg til å kutte kostnader for å overleve. Det vil kunne gi tap for dem som har lånt penger til selskapet.

Selskapet ønsker også å konvertere gjeld for 20 milliarder svenske kroner til aksjer og hente inn 9,5 milliarder svenske kroner i friske penger.

Sverige har tidligere varslet at landet er villig til å konvertere lån til aksjer, men svenskene vil ikke gå inn med ny kapital og er ikke langsiktig eier.

Flertallet i Danmark har åpnet for å gi finansiell støtte i form av å ettergi gjeld og å øke landets eierandel i SAS. Flyselskapet er viktig for de mange arbeidsplassene rundt den danske flyplassen Kastrup.