Storebrand ekskluderer fire gruveselskaper: – Vi ser en skremmende utvikling

Norges største kapitalforvalter vil ikke lenger investere i selskaper som dumper gruveavfall i sjø eller selskaper som vil utvinne mineraler på havbunnen. De vil også følge nøyere med på oljeselskaper som opererer i Arktis.

Torsdag lanserte Storebrand en ny naturstrategi. Den legger retningslinjer for hvilke selskaper Storebrand kan investere i basert på naturrisiko.

– Vi ser en skremmende utvikling når det gjelder naturmangfold. Gjennom de siste 50 årene har vi tatt to tredjedeler av all urørt natur. Det er en utvikling vi bør unngå, sier konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand Jan Erik Saugestad til E24.

Storebrand vil blant annet:

• Ikke lenger investere i selskaper som dumper gruveavfall i sjø. På grunnlag av dette har tre selskaper blitt ekskludert.
• Ikke investere i selskaper som vil drive med gruvedrift på havbunnen. På grunnlag av dette har et selskap blitt ekskludert.
• Vil vurdere å ekskludere selskaper som borer i Arktis. Selskaper som har mer enn fem prosent av inntektene fra Arktis vil settes på en såkalt «observasjonsliste».
• Vil, når oversikten finnes, selge ut alle selskaper som driver lobbyvirksomhet mot regelverk som er laget for å beskytte natur.

Stiller strengere krav

Saugestad mener det blant annet haster å gjøre mer for å verne om sårbar natur, og stiller seg svært kritisk til dumping av gruveavfall i sjø, såkalt sjødeponi. Det er kun to land som tillater dette på verdensbasis, Norge og Papua Ny-Guinea.

Nordea solgte seg blant annet ut av selskapet Nordic Mining, som har fått tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden, tidligere i år.

I tillegg er Storebrand bekymret over konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, noe Norge ønsker å åpne opp for.

Storebrand har nå ekskludert og solgt seg ut av fire selskaper. Det gjelder kanadiske First Quantum Minerals og TMC The metals company, sørafrikanske Harmony Gold Mining Co Ltd og australske Newcrest Mining.

– Hvilket budskap ønsker dere å sende med dette?

– Vi ønsker å være tydelig på at man må ha en spesiell aktsomhet på områder hvor vi har lite innsikt, lite kunnskap eller allerede vet at vi har sårbare økosystemer, sier Saugestad.

Bekymret for oljeboring langt nord

Storebrand vil ikke ekskludere selskaper som ønsker å bore etter olje og gass i Arktis per nå, men de vil sette selskaper som opererer i sårbare områder langt nord på en observasjonsliste.

– Vi mener at økonomisk aktivitet i spesielt sårbare områder som kan ha en negativ effekt er noe vi bør unngå, sier Saugestad.

Selv har ikke Storebrand satt en klar definisjon på hva som kan betegnes som Arktis.

– For å bruke Barentshavet som eksempel har vi sagt at vi vil vurdere Goliat-feltet til et område som ikke er spesielt sårbart, men at et felt som Wisting må vi skaffe oss mer innsikt om for å kunne gjøre en vurdering, sier Storebrand-direktøren.

Goliat er et oljefelt på Tromsøflaket 85 kilometer nordvest for Hammerfest, mens Wisting er et oljefelt som ligger i Barentshavet, 300 kilometer fra Finnmarkskysten.

– Prinsipielt er vi imot oljeutvinning i spesielt sårbare områder, men vi vil vurdere prosjekt for prosjekt, og være tydelig i standpunktet vårt med selskaper, sier Saugestad.

Vil ikke utelukke mineraler til havs

Når det gjelder gruvedrift på havbunnen, vil ikke Storebrand utelukke investeringer i fremtiden.

Men det vil avhenge av ny forskning.

– Det er viktig å skaffe mer informasjon om hvilken påvirkning mineralutvinning vil kunne ha, sier Saugestad.

– Hva betyr det at dere ikke vil investere i gruvedrift til havs før dere har mye mer kunnskap?

– Det er et føre-var-prinsipp. Vi mener at det er riktig å ikke være investert i det. På et vis kan man se på det som et moratoriummoratoriumEt midlertidig forbud, i denne sammenhengen. - Det kan være vi får kunnskap og åpner opp for visse typer mineralutvinning i visse områder.

Norge har foreslått å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette har høringsfrist 27. januar.

Tidlig ute

Storebrand har flere ganger tatt til ordet for å stille strengere klimakrav til selskaper. De ekskluderer selskaper som er involvert i avskoging, har stemt mot Equinors omstillingsplan, utalt seg kritisk til Equinors klimamål og til store oljeselskaper som kjemper mot klimakrav.

– Mener dere at det er finansielle aktører har et spesielt ansvar?

– Hvis vi skal lykkes i å nå klimamålene så er det et ansvar som vi deler med myndigheter, selskaper og de som invester kapital. For å lykkes må vi ha en dialog og samarbeide. Alle har en felles sinteresse av at vi når målene, sier Saugestad.

– Mener dere at flere banker bør gjøre mer?

– Vi prøver å jobbe i allianser og mobiliser for at flere vil delta. Noen av disse har blitt veldig store, som blant annet Climate Action 100 og avskogingsinitiativet. Jeg opplever at flere og flere hiver seg på, og at myndighetene stiller krav til finansielle aktører.

– Dere er opptatt av dialog med selskapene, men dere ekskluderer også selskaper?

– Vi er i dialog med selskaper og utfordrer dem på å sette klare mål. Til slutt må vi trekke en grense, dersom vi opplever at selskaper ikke ønsker å flytte seg i riktig retning. Da representerer de en finansiell risiko som det ikke er riktig å være investert i, sier Saugestad.