Forsker advarer mot tynt forsvarsbudsjett: – Kan se pinlig ut for Norge

Forsvarsekspert mener regjeringen bør strebe etter å nå toprosentmålet landet er forpliktet til gjennom Nato. For lite penger til forsvaret i statsbudsjettet kan få Norge til å fremstå som gratispassasjer.

Statsminister Jonas Gahr Støre på øvelsen i indre Troms Cold Response sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen i mars 2022.
Publisert: Publisert:

Torsdag skal finansminister Trygve Slagsvold Vedum opp til eksamen i prioriteringer. Da legger han frem statsbudsjettet for 2023, som det er knyttet stor spenning til.

Krigen gjør at Norges inntekter skyter i været, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa krever økt beredskap.

Derfor er det spenning knyttet til hvor store midler Vedum har satt av til forsvaret.

NHH-professor Ola Grytten forventer at forsvar blir årets budsjettvinner, sammen med jordbruk.

– Budsjettøkningen til Forsvaret tror jeg kommer til å være betydelig, sier han.

– Likevel nedskalert i forhold til det vi opprinnelig hadde ønsket, fordi det ikke er rom for det nå – man er redd for inflasjon og økte renter, legger han til.

Regjeringen har nemlig lovet et stramt budsjett og lavere oljepengebruk på grunn av den elleville inflasjonen.

Grytten tror store kutt i veibygging og økte skatter på kraft og havbruk er det som i hovedsak vil finansiere de økte utgiftene til forsvar og jordbruk.

En regjering på pengejakt kan ramme utbytteaksjer

Risikerer å fremstå som gratispassasjer

Som Nato-land har Norge forpliktet seg til å bruke minst to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Likevel har Norge de siste 20 årene stort sett ligget under to prosent.

– I Norge ligger det på 1,7-1,8 prosent og vi har ingen plan om å komme over to prosent, sier Magnus Håkenstad.

Han er forsker ved Forsvarets høgskole og er ekspert på blant annet Forsvarets historie.

Magnus Håkenstad mener Forsvaret er for lite for oppgavene sine, men for stort for budsjettene.

– Det kan se pinlig ut for Norge at vi tjener uhorvelig mye på krigen, samtidig som vi bruker mindre på eget forsvar enn vi har forpliktet oss til og er så avhengig av de allierte, sier han.

– Norge risikerer å fremstå som en gratispassasjer, legger han til.

Det tar seg dårlig ut når Norge er så avhengig av alliert bistand, mener han. Derfor hadde det vært klokt om det kom signaler om hvordan Norge ser for seg å nå toprosentmålet.

– Det er stort sett business as usual i forsvarssektoren fremdeles. Til tross for at det er syv måneder siden det ble krig i Europa, så er det få tegn til hastverk, til sammenligning med for eksempel Sverige der de har signalisert en synlig budsjettopptrapping og iverksatt hurtiganskaffelser av utstyr.

Tror ikke på en voldsom økning

At forsvaret vil få økte midler i årets statsbudsjett, har Håkenstad tro på.

Men en voldsom økning i budsjettet tør han ikke håpe på. Da blir han overrasket.

– Ønsker vi å styrke forsvaret for å hanskes med den alvorlige situasjonen som er nå, og holde på den høye beredskapen over tid, så vil det koste en del penger, sier forsvarseksperten.

Han antar at regjeringen vil gi midler til den økte beredskapen som følge av Ukraina-krigen og gasslekkasjene i Østersjøen, samt penger til noen hasteanskaffelser.

– Det er en del åpenbare og kritiske mangler og feil som bør rettes opp i: Luftvern av ulike typer, og the basics – ullsokker, t-skjorter og ammunisjon, sier han.

I vår ga Regjeringen tre milliarder kroner til forsvarssektoren som følge av krigen i Ukraina. Dette beløpet, forklarer Håkenstad, er typisk en sum som skal dekke de mest åpenbare manglene og fylle de mest kritiske hullene.

– Tre milliarder i militær sammenheng er en del, men ikke revolusjonerende.

Følg med på alle utviklingene fra statsbudsjettet i E24s budsjettstudio.

Professor Ola Grytten tror samferdsel blir den største budsjettaperen i neste års statsbudsjett.

Forsvarsbudsjettet har vokst jevnt og trutt

De siste ti årene har forsvarsbudsjettene vokst jevnt og trutt.

I år var forsvarssektorens budsjett på 69 milliarder kroner. For 12 år siden var det på i underkant av 40 milliarder kroner.

– Det har altså vært en betydelig generell vekst, og forsvaret har fått litt mer vekst enn gjennomsnittet i offentlig sektor, sier Håkenstad.

Likevel er det ikke nok til å opprettholde det forsvaret som Stortinget har vedtatt at man skal ha, forklarer han. Midlene er spredt tynt ut.

– Forsvaret er for lite for oppgavene sine, men for stort for budsjettene.

Utover midler, håper han at Regjeringen vil presentere en mer tydelig strategi for hvordan de skal utvikle forsvaret de neste årene.

Publisert: