Norge anklages for klima-dobbeltmoral: – Står i en skikkelig spagat

SHARM EL-SHEIK/OSLO (VG) Norge åpner for å «fase ned» olje og gass under klimatoppmøtet. Presset fra andre land øker i Egypt, men hjemme vil regjeringen fortsette å produsere og lete etter ny olje.

Klimaforhandlingene i badebyen Sharm el-Sheik i Egypt er inne i sin siste og avgjørende uke.

Her er den politiske ledelsen fra hele verden samlet for å avtale hvordan de skal holde den globale oppvarmingen nede, og for hvordan verden skal takle klimakrisen.

I helgen la stormakten India et forslag på bordet, som vil kunne gjøre forhandlingene i Egypt historiske dersom det går gjennom:

India vil at FN-landene skal bli enige om å «fase ned all fossil brensel».

Fossil brensel er hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand.

EU, England og de små øystatene jobber sammen for å få dette inn i sluttavtalen fra forhandlingene.

Tirsdag kveld øker presset.

Vil ha utkastet nå

Landene har vært samlet til et møte som er lukket for pressen, men har mange deltakere og tilskuere.

EU skal ha bedt vertsnasjonen Egypt om å komme med et utkast til sluttavtale snart, ifølge VGs opplysninger.

Det har Egypt ønsket å vente med. Flere land skal ha støttet EU i dette.

EU skal også ha bedt om at en formulering om nedfasing av fossil energi legges inn i denne teksten. De har et forslag klart, som de har samarbeidet med flere land om de siste dagene.

Enkelte land er forventet å gå imot dette forslaget; Saudi-Arabia skal ha bedt om at omtalen av «alle fossile kilder» utelukkes.

Egypt har så langt ikke inkludert den omstridte formuleringen om å trappe ned kull, olje og gass i sine notater, til tross for at flere land har tatt det opp.

Den store snakkisen i Egypt

– Dersom de nå kan bli enige om at produksjon og bruk av alt fossilt brensel skal trappes ned, ville det vært et enormt fremskritt, sier Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, til VG.

Nyheten har gjort aktivistene på klimatoppmøtet i Egypt utålmodige. Det har vokst til en kjernesak for forhandlingene.

«Ikke mer olje og gass» roper en gruppe aktivister i en bakgård mellom rommene der menn og kvinner i dresser og nasjonaldrakter sitter i intense forhandlinger. Mange av disse mennene og kvinnene jobber selv innen fossil industri, ifølge BBC.

Alle forsøker de å påvirke i sin retning.

– Disse forhandlingene er i ferd med å bli til et sted for kjøp og salg av mer forurensing og mer ødeleggelse, sa den verdenskjente aktivisten Vanessa Nakate fra Uganda, som selv var på demonstrasjonen.

Ikke bare kull

Under fjorårets klimatoppmøte i Glasgow ble landene enige om å «fase ned kull». Det skjedde etter lange og opphetede diskusjoner.

India, som har verdens tredje høyeste klimagassutslipp (etter USA og Kina), mente den gang at det var urettferdig at bare kull skulle trappes ned.

Kull på fremmarsj: Europas skitne vinter

Kull er den mest forurensende energikilden av dem alle, og noe flere land fortsatt er svært avhengige av for å kunne produsere strøm.

Nå krever stormakten at også olje og gass skal fases ned. Alt dette må kuttes dersom verden skal få ned klimagassutslippene, mener India.

Norge «kan støtte dette»

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) er til stede i Egypt, og har fått med seg at forslaget fra India har fått bein å gå på.

– Jeg leser at EU og Storbritannia er på gli når det gjelder setningen om å fase ned fossil energi. Det er vi og, sier Eide til VG/E24.

– Så dere er med?

– Ja, utgangspunktet er at Norge kan støtte dette. I Glasgow sto vi jo bak en mer ambisiøs formulering enn det som ble vedtatt til slutt. Hvis vi skal nå 1.5 grader så må vi dekarbonisere, svarer Eide, og viser altså til at CO₂-utslippene må ned.

Det «umulige» målet: Hva skjer når verden blir varmere?

– Norge står i en spagat

Håkon Grindheim, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, har nettopp kommet hjem etter en uke på klimaforhandlingene. Han synes det er bra at Norge vil kunne støtte Indias forslag, men mener samtidig at Norge taler med to tunger:

– Norge står i en skikkelig spagat her. På den ene siden er vi for å få internasjonale avtaler på plass om å fase ned all fossil energi. På den andre siden leter vi etter stadig mer fossil energi hjemme i Norge.

Ap/Sp-regjeringen har vært tydelig på at olje og gass skal utvikles videre, noe som innebærer å sette i drift nye funn. Norsk oljeproduksjon vil øke de neste årene takket være investeringer og utbygginger under oljeskattepakken, som Ap og Sp var sentrale i forhandle frem.

Regjeringens mantra er å «utvikle, ikke avvikle» oljen. På samme tid har Støre-regjeringen lovet å kutte 55 prosent i klimagassutslippene.

Ifølge Grindheim stilles det spørsmål internasjonalt om Norges rolle som klimaforkjemper og oljegigant.

– Det er ikke rart at enkelte utviklingsland begynner å påpeke denne dobbeltmoralen. Norge må nå følge opp dette initiativet på hjemmebane ved å virkelig sette fart i norsk omstilling og kutte utslipp.

Forsvarer Norges posisjon

Klimaminister Eide er ikke enig i denne kritikken.

På spørsmål om det er dobbeltmoralsk av Norge å gå med på å fase ned fossil energi samtidig som vi fortsetter å lete, svarer han:

– Nei, jeg synes ikke det. Det er ekstra viktig at nettopp oljeland kan gå foran og si at også vi ser at verden må bort fra olje og gass, og at vi vil være med på den omstillingen.

– Jeg mener at en slik omstilling forutsetter et samarbeid som ser på både etterspørsel og produksjon. Jeg er ikke begeistret for de som sier: «Nå skal vi bare slutte å produsere, så oppstår det en energirevolusjon». Vi må ha en gradvis nedfasing, sier Eide.

Dramaet i kulissene: På innsiden av de lukkede rommene

Saudi-Arabia kan sabotere

Det er foreløpig høyst usikkert om Indias forslag vil komme seg helskinnet gjennom klimatoppmøtet.

For skal det skje, må alle de 194 FN-landene være enige. Det holder at ett land setter seg på bakbeina.

Det er forventet at oljenasjoner som Saudi-Arabia og Qatar ikke vil være interessert i å forplikte seg til å «fase ned» olje og gass.

Eide stiller også spørsmål om motivasjonen til India:

– Hvor alvorlig India mener det, er foreløpig usikkert. Det vi imidlertid får ut av dette er at det vokser frem en enighet om at dette bør vi få gjennom. For å være ærlig så er det ikke veldig sannsynlig at det går gjennom, blant annet på grunn av de arabiske landene, påpeker han.

Peker på urettferdighet

Solveig Aamodt i Cicero forsker på indisk klimapolitikk. Hun mener dette er grunnene til at India nå kommer med et slikt forslag:

• India er helt avhengige av å brenne kull for produsere strøm og holde industrien i gang. Energiforbruket i landet går opp, og selv om de øker produksjonen av fornybar energi, er ikke en nedfasing av kull noe India er rigget for i dag.
• India mener kull forskjellsbehandles. Hvorfor skal land som Norge fortsette å tjene penger på gass og olje, når land som India må begrense bruken av kull?

Les også: Kampen om det svarte gullet

– India mener at når kull blir pekt ut som mye verre enn olje og gass, er det andre, allerede rike land, som tjener på dette, sier Aamodt.

Forskeren tolker også Indias forslag som «et stikk til EU», som har betegnet naturgass som noe «grønt og bærekraftig». Dette er India uenige i, og sier vitenskapen er klar på at alt må kuttes for å nå klimamålene.