I høst kan krisestøtten avvikles: – Vi har bestått stresstesten

Store deler av økonomien har klart seg bra gjennom coronakrisen, og snart kan krisestøtten fases ut. – Nå går det riktig vei, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Denne artikkelen er over ett år gammel

Aldri har noen finansminister brukt mer penger enn det Sanner har gjort i fjor og i år.

Tidligere i år oppga Sanner regningen for coronakrisen så langt til 229 milliarder kroner. Beregninger gjort for Koronakommisjonen viste at krisen kan koste Norge 330 milliarder.

Ved inngangen til årets sommerferie er finansministeren lettet over at det ikke gikk enda verre.

– Etter 15 måneder med coronakrise kan jeg endelig si at nå går det riktig vei. Nå ser det lyst ut, sier Sanner.

Oljepengebruken kan bli lavere

Sanner venter å bruke over 400 milliarder oljekroner i år, men åpner for at pengebruken kan bli lavere.

– Det at folk kommer tilbake i jobb og aktiviteten tar seg opp, gir grunn til å tro at oljepengebruken også kan bli lavere enn anslagene i revidert nasjonalbudsjett. Men det vil vi komme tilbake til i budsjettet for neste år, sier Sanner.

I mai i fjor ventet regjeringen å bruke rekordhøye 420 milliarder oljekroner på grunn av krisen, men etter hvert ble regningen redusert. Fasiten for fjoråret ble en oljepengebruk på «bare» 369 milliarder.

I mai anslo Sanner 3,7 prosent vekst i norsk økonomi i år. Sverige justerte nettopp opp sine vekstutsikter for 2021 til hele 4,7 prosent, men Sanner vil ikke jekke opp anslaget for Norges vekst nå.

– Det er for tidlig å si. Norsk økonomi var i fryseboksen nesten frem til påske i år, så det er først de siste to månedene vi virkelig har sett optimismen komme tilbake og arbeidsledigheten falle. Men det ser lysere ut nå, selv om det fortsatt er noe usikkerhet, sier han.

Faser ut krisestøtten

I løpet av oktober vil regjeringen avvikle de fleste støtteordningene etter krisen. Det gjelder blant annet kompensasjonsordningen til bedrifter, hvor det er brukt over 11 milliarder kroner.

– Jeg er glad for at Stortinget har sluttet seg til å avvikle støtteordningene. De fases nå ut etter planen, de aller fleste i løpet av oktober, sier Sanner.

– Støtteordningene under denne krisen har ikke hatt som mål å få aktiviteten opp, men å gi støtte til de som måtte holde aktiviteten nede. Da er det viktig å fase ut ordningene når samfunnet åpnes, for å bidra til aktivitet og omstilling. Det er også viktig å få oljepengebruken ned, sier finansministeren.

Hans mål er at oljepengebruken skal ned på tre prosent av Oljefondets verdi i 2022, som er det langsiktige målet som norske politikere har blitt enige om. I fjor og i år er pengebruken beregnet til 3,7 prosent av fondets verdi.

– Rammet skjevt

Sanner erkjenner at noen bedrifter fortsatt vil trenge støtte selv om de store ordningene avvikles.

– Krisen rammet skjevt både når det gjelder bransjer og mennesker. Rundt 10 prosent av økonomien består av bransjer som lever av at vi møtes, som hoteller, restauranter, transport og kultur. Disse bedriftene har i snitt falt med cirka 30 prosent, og noen da betydelig mer, sier han.

– For 90 prosent av økonomien har aktiviteten holdt seg oppe, og denne delen av økonomien har en vekst på 0,7 prosent siden februar 2020, sier Sanner.

Han er tydelig på at støtteordningene vil bli faset ut tidlig på høsten, med mindre det kommer et nytt tilbakeslag med nye virusvarianter eller at vaksineringen skulle stoppe opp.

– Så vil det være noen områder som fortsatt kan ha behov ut over høsten. Det vil kunne ta tid før deler av reiselivssektoren er oppe og står igjen, sier Sanner.

– Har bestått stresstesten

Det har vært bred enighet om den høye oljepengebruken etter krisen. Den har også bidratt til at Norge har kommet bedre ut av krisen enn mange andre land.

– Norge har kommet styrket ut av krisen på flere områder. Vi har bestått stresstesten. Både offentlig og privat sektor har handlet under ekstrem usikkerhet, sier Sanner.

Han trekker frem at Norge har omstilt seg under krisen, med økt bruk av digitale hjelpemidler. Mange er blitt vant til digitale møter, bestilling med QR-koder på restaurant og klikk-og-hent på butikker.

Sanner trekker frem flere statistikker som han mener viser at landet er på rett vei.

• Det ble opprettet 20.000 nye foretak i første kvartal, opp 13 prosent fra samme kvartal i fjor og 22 prosent fra samme kvartal i 2019. Det har også vært langt færre konkurser enn vanlig
• Norges konkurranseevne er styrket de siste årene. Lønnskostnadene var 60 prosent høyere i Norge enn i konkurrentlandene i 2013, men nå er dette redusert til 20 prosentpoeng

Sanner peker også på at norsk økonomi er mindre oljeavhengig enn før. Oljesektorens etterspørsel har falt fra 13,5 prosent av Fastlands-BNP i 2013 til ni prosent i 2020.

Antallet personer i oljesektoren fra har falt fra 230.000 i 2013 til 158.000 i 2019, noe som betyr at over 70.000 har funnet seg nye jobber.

Lavere ledighet enn anslått

Det ble bråbrems da coronakrisen slo inn i mars 2020. Arbeidsledigheten var oppe i over 400.000. Sanner fryktet massearbeidsledighet og kraftig økonomisk tilbakefall.

– Nå kan vi si at det gikk bedre enn vi fryktet, og langt bedre enn vi hadde grunn til å tro, sier han.

Han påpeker at det nå er 25.000 færre arbeidsledige enn prognosen i revidert nasjonalbudsjett. Ledigheten er på 167.000.

– Den er fortsatt høyere enn i februar 2020, men vi legger til grunn at vi skal ned mot lave nivåer i løpet av 2022, sier Sanner.

Ledigheten er noe av det som bekymrer ham mest.

– Vi må være forberedt på noen langtidsvirkninger, og jeg er særlig bekymret for langtidsledigheten. Noen har gått permittert veldig lenge, og veien tilbake kan være lang, sier han.