Nytt offentlig organ med 10–15 ansatte skal plukke Norges nye næringer
Hydro-direktør Arvid Moss blir styreleder i det nye rådet for eksportstrategi. Det skal peke ut næringer der Norge skal satse.
Denne artikkelen er over ett år gammelI disse dager starter det nye rådet for eksportstrategi sitt arbeid.
Fra før finnes Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). Næringsminister Iselin Nybø (V) har nettopp slått dem sammen til Eksfin – Eksportfinansiering Norge.
Eksfin skal jobbe med å fremme norsk eksport, slik Innovasjon Norge også gjør.
Men det kommer mer. Det store statlige apparatet overfor næringslivet får nå enda et «råd»: Eksportstrategirådet.
Hydro-direktør og nylig avgått NHO-president Arvid Moss skal lede rådets styre. Nybø etablerer det. Hva nytt skal så et slikt råd gjøre?
– Eksportstrategirådet skal for det første involvere næringslivet tettere når det gjelder å identifisere og gjennomføre noen utvalgte strategiske satsinger for økt eksport. For det andre må vi prioritere hardere mellom de strategiske satsingene. Rådet skal bidra til å velge ut næringer og markeder der vi skal satse, sier Nybø.
– Hvis du her og nå skulle peke ut en retning, hva ville du valgt?
– Da ville jeg valgt noe innen det grønne skiftet. Her er det et stort potensial i nære og fjerne markeder. Men det er slikt det nye eksportstrategirådet skal gi regjeringen råd om.
Skal samordne bedre
Styreleder Moss sier han er 100 prosent enig med Nybø i at et slikt råd er veien å gå.
– Det er store markedsmuligheter der ute som vi kan utnytte. Apparatet med statlige virkemidler er stort, men fragmentert. Rådet skal jobbe med det eksisterende apparatet og Bedrifts-Norge og trekke opp de strategiske prioriteringene, sier han.
Vil åpne opp
Moss sier det er viktig å få med Utenriksdepartementet på laget med alle diplomatene over hele verden.
– Jeg har veldig tro på at et slikt råd jobber overfor næringer og bedriftsklynger. Det første vi skal gjøre er å skaffe oss et faktagrunnlag for å se hva vi kan trekke ut av det. Men vi skal ikke finne opp hjulet på nytt, sier han.
Moss vil åpne opp arbeidet med eksportstrategier.
– Ved å gjøre det mer synlig og involvere flere tror jeg vi kan redusere en del dobbeltarbeid i det statlige apparatet. Vi skal bidra til å samle kreftene, sier han.
Næringspolitikk i valgkampen
Inn i valgkampen er det mye snakk om statlige strategier for å øke eksporten. Arbeiderpartiet har programfestet å øke eksporten fra fastlandet med 50 prosent til 2030.
– Norsk næringsliv mangler kapital for å kunne utvikle ny næringsvirksomhet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre til Aftenposten/E24 i april.
Nybø er ikke bekymret for at norsk eksport er for lav.
– Jeg vil ikke bruke ordet «bekymret». Norsk næringsliv er langt fremme i skoene med teknologi og vilje til å øke eksporten. Jeg vil heller si jeg er optimistisk, sier hun.
Norsk industrisatsing: Bruk virkemidlene som allerede virker!
Rapport: Havvind kan gi mer enn 50.000 jobber i Norge – uten subsidier
Alle driver aktiv næringspolitikk
Støre sa også at lederne i de store private selskapene i Norge i økende grad forventer at staten stiller opp.
– Det gjelder ikke bare kapital, men med tydeligere krav, ringvirkninger og langsiktighet, sa Støre.
Moss vil ikke kommenter Støres beskrivelse direkte. Men han har sine tanker om «aktiv næringspolitikk».
– Næringspolitikken er alltid aktiv på den ene eller andre måten. Det gjelder rammevilkår, handelsavtaler, teknologistøtte og forskning, sier han.
«Like rammevilkår med utlandet» opptar Moss aller mest.
– Et eksempel er produksjon av hydrogen og batterier. Her må Norge ha de samme virkemidlene som EU overfor næringslivet. Norsk økonomi er ekstremt åpen. Derfor må rammevilkårene være like, sier han.
Oljeutvinningen vil synke mot 2030. Da skal vi leve av Oljefondet.
Norge står i spagat mellom olje og grønt. Slik vil DNB samle beina.
Synes hun er aktiv
Nybø er ikke i tvil om at hun driver aktiv næringspolitikk.
– Vi bruker masse penger på næringsutvikling, næringsrettet forskning, tilskuddsordninger, lån, lånegarantier og kompetansetiltak, sier hun, og fortsetter å ramse opp.
Det er særlig ett punkt i næringspolitikken der hun ser en konflikt med partiene til venstre. Det dreier seg om styringen av de store bedriftene staten eier helt eller delvis.
– Daglig opplever jeg press fra opposisjonen om å legge til grunn andre forhold enn de markedsmessige i eieroppfølgingen av selskapene. Det vil jeg ikke!
