Rapport: Havvind kan gi mer enn 50.000 jobber i Norge – uten subsidier

En ny rapport fra Vårgrønn og Agder Energi viser at havvind kan gi over 50.000 nye arbeidsplasser innen 2050. - Ingen annen ny industri i Norge er i nærheten av å ha det samme potensialet, sier Vårgrønn-sjefen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norge kan skape mellom 50.000 og 66.000 årsverk innen havvind, og skape verdier for 80 milliarder årlig.

Det anslår en ny rapport gjennomført av Thema Consulting Group på oppdrag fra Vårgrønn og Agder Energi.

Rapporten ser på verdiskapning og sysselsetting i Norge, og inkluderer ingen statlige subsidier.

– Vi har sett for oss områder som kan utvikles med lønnsomme prosjekter, sier administrerende direktør Olav Hetland i Vårgrønn.

En tidligere rapport fra Menon Economics anslo i 2019 at flytende havvind kan skape opp til 128.000 årsverk, et anslag som forutsetter 36 milliarder kroner i statlige subsidier.

– Det vi har gjort her er å fokusere på de direkte effektene av at en bygger ut havvind i Norge, mens mange av de andre rapportene har hatt et større fokus på hva som er større internasjonale marked, sier Hetland.

Hovedsakelig bunnfaste vindmøller

En industriell havvindsatsing kan ifølge rapporten gi en årlig sysselsettingseffekt på over 60.000 årsverk utover 2040-tallet. Til sammenligning har sysselsettingseffekten av norsk sjømatnæring stabilisert seg til rundt 66.000 årsverk de to siste årene.

Hovedvekten av årsverkene fordeler seg ut på fylkene Rogaland, Vestland, Viken, Oslo og Agder.

Omkring 40 prosent av sysselsettingen og verdiskapingen er knyttet til havvindprosjektene i Norge, mens resten knytter seg til norske aktørers leveranser til havvindprosjekter i Europa og resten av verden.

Analysen ser på både bunnfast og flytende havvind, men hovedsakelig bunnfast.

Les også

Espedal om havvind-satsing: - Sikker avkastning

Forutsetter at arealer åpnes

– Ingen nye konsesjoner er utlyst før 2030, hvordan skal dere klare dette med et vindu på 20 år?

– Det forutsetter at areal blir åpnet og gjøres tilgjengelig, sier Hetland.

Årsverkene i rapporten er hovedsakelig knyttet til utbyggingsfasen. Alle leverandørkjeder er inkludert i regnestykket. Elektrifisering av sokkelen er ikke inkludert i regnestykket.

Ifølge rapporten vil leverandørindustriens samlede omsetningsandel øke fra rundt 30 prosent i 2030 til 50 prosent i 2040 og videre til 60 prosent i 2050. Til sammenligning har norske leverandører i olje- og gassvirksomheten en markedsandel på opp mot 60 prosent på norsk sokkel.

Storbritannia hadde til sammenligning en nasjonal andel på 48 prosent i utbygging av havvind mellom 2010 og 2015. Landet har satt et mål om å øke den nasjonale andelen til 60 prosent innen 2030.

Ser tydelig investeringsvilje

Funnene fra analyserapporten, med navnet «Visjon 50 GW i 2050: Ambisjonen om en stor norsk havvindindustri,» ble lansert under et Zero-arrangement på onsdag.

– Vi må tørre å gjøre gjeve politiske grep. Det er en god parallell til olje og gassindustrien: Vi hyllet pionerer, og jeg tror vi må ta de samme politiske grepene i dag og legge til rette for at de industrielle aktørene får gått i gang i dag, sa Frode Alfheim i Industri Energi under konferansen.

Han peker på at vi vil se en gradvis nedtrapping av investeringer og olje og gass, og at arbeidsplasser vil følge etter.

– En ny industri kan erstatte investeringene og sikre kompetanse som ellers ville ha gått tapt. Det er viktig at vi kjører på nå, sier Alfheim.

Bakgrunnen for rapporten er stortingsmeldingen «Energi til arbeid» som ble presentert 11. juni. Den var tydelig på at ny industri og ny arbeidsplasser er for å bygge havvind – ikke å produsere mer kraft.

– Analysen viser at det er ingen annen ny industri i Norge som er i nærheten av å ha det samme potensialet for sysselsetting og verdiskaping, sier Vårgrønn-sjef Hetland.

Han trekker frem at stadig nye aktører kaster seg inn i konkurransen om å bygge ut lønnsom havvindutbygging i Norge.

– Den store interessen for Sørlige Nordsjø II viser at investeringsviljen er betydelig og Visjon 50 GW i 2050 er realistisk – dersom myndighetene tenker klokt og langsiktig rundt tildeling og rammebetingelser, sier Hetland.

Rettelse 28.06.21: I den opprinnelige saken stod det at det «var det omkring 20.000 sysselsatte i sjømatnæringen og en verdiskaping på 45 milliarder innen fiske, fangst og akvakultur i 2018». Dette tallet var direkte ansatte i næringen, og setningen er nå endret til: «Til sammenligning har sysselsettingseffekten av norsk sjømatnæring stabilisert seg til rundt 66.000 årsverk de to siste årene».