Han startet historisk kamp mot Amazon: – Aldri opplevd sånn behandling

I en liten by i Alabama har Darryl Richardson (52) initiert et arbeideroppgjør som beskrives som det viktigste i USA på mange tiår.

Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

BESSEMER, ALABAMA (E24): Da Darryl Richardsons arbeidsplass gikk konkurs, like før utbruddet av pandemien, måtte han lete etter ny jobb. Så det så ut som et lykketreff da Amazon lyste ut stillinger i et nyopprettet varehus i Bessemer, en halvtimes tid unna hjemstedet hans.

Det virket forlokkende å jobbe for verdens rikeste mann, Jeff Bezos, syntes Richardson.

– Jeg tenkte «wow, det må være en god arbeidsplass», sier han.

Men det ble ikke helt som han trodde.

SLITEN: Darryl Richardson klokker inn på Amazons varehus i Bessemer klokken 07.15, fem dager i uken. Så flytter han varer over på et transportbånd i ti-elleve timer.

Bare noen måneder etter at han begynte å jobbe for Amazon i mars i fjor, var flere av kollegene hans blitt oppsagt, hevder 52-åringen.

– Folk tør ikke å gå på toalettet fordi de er redde for å få sparken, sier han.

– Jeg har selv sett medarbeidere gå gråtende hjem fra jobb.

Les også

På innsiden av Google-opprøret

Darryl Richardson er en mann med en litt beskjeden fremtoning. Lavmælt beskriver han hvordan han opplever arbeidspresset, med kontinuerlig overvåkning og lønnstrekk dersom do- eller drikkepauser blir for lange.

Skiftene varer mellom ti og elleve timer, forteller han. De står i båser som bare kalles «celler», og fra etasjene over kan lederne se ned på dem. Selv plukker han varer fra metallbeholdere og sender dem videre til pakking. Tempo: 315 produkter i timen.

– Det er overveldende, sier han.

– Jeg har aldri opplevd sånn behandling fra et selskap før.

DEMONSTRERER: En bilkortesje med støttespillere av fagforeningen RWDSU kjører forbi Amazons varehus i Bessemer.

– Ikke sett lignende

I august i fjor bestemte Richardson seg for at noe måtte skje. Hvis ikke, kunne han ikke jobbe i varehuset lenger.

– Jeg er ingen maskin, sier han.

Så han satte seg ned foran en PC, åpnet Google og skrev inn spørsmålet: «Hvem representerer Amazon-arbeidere?».

Les også

KLP og Storebrand i opprop mot Amazon: – Kan være aktuelt å trekke seg ut

Deretter tok han kontakt med RWDSU, en fagforening med tradisjon for å hjelpe afroamerikanske arbeidere i sørstatene. Etter noen møter, samlet han en liten gruppe ansatte, som sammen gikk inn for å organisere seg.

Initiativet beskrives som det viktigste i amerikansk arbeidsliv på flere tiår.

– Hvis de vinner frem, kan det transformere fagforeningsaktivismen i USA og føre til en dominoeffekt, sier John Logan, professor i arbeidslivsstudier ved San Francisco State University.

– Derfor følges denne kampanjen med argusøyne.

Fagforeninger står svakt i USA, og bare seks prosent av medarbeiderne i det private næringslivet er organisert, ifølge Logan. Det skyldes både svak juridisk beskyttelse og sterk motstand blant arbeidsgiverne, noe som også preger kampen i Bessemer.

– Amazon har virkelig ikke stoppet ved noe for å beseire dette opprøret, sier Logan.

Selskapet har blant annet innkalt alle ansatte til obligatorisk opplæring, som medarbeidere beskriver som ren propaganda mot fagforeningen. De har hyret rådyre konsulenter, spesialisert på å stanse organisering, og prøvde å hindre stemmegivning via posten. Overalt i varehuset henger plakater med oppfordring om å stemme nei, også inne i do-båsene, viser bilder tatt av medarbeidere.

MOT-KAMPANJE: Amazon har brukt store ressurser på å overbevise sine medarbeidere til å stemme nei til fagforeningsinitiativet.

Amazon har også fått bystyret til å endre trafikklysene utenfor varehuset. Det gir fagforeningsrepresentantene kortere tidsintervaller til å henvende seg til ansatte på vei hjem fra jobb, men selskapet sier selv det ble gjort for å hindre kødannelser i forbindelse med skiftbytte.

– Jeg har ikke sett lignende i løpet av de 20 årene jeg har studert denne tematikken, sier Logan.

Støttet av Biden

Det er lørdag ettermiddag i Bessemer, men sentrum er nærmest helt dødt. Stengte og forlatte butikker står side om side i forfalne bygg, som et bilde på den butikkdøden gigantkjeder som Amazon fører med seg.

Én restaurant er åpen. Utenfor har det samlet seg en liten klynge mennesker. De forbereder en støttemarkering for Amazon-arbeiderne som vil organisere seg. De må vinne en avstemning blant alle de rundt 5.800 ansatte, som kan stemme frem til 29. mars.

Michael Foster organiserer kampanjen på bakkeplan for RWDSU. Han jobber til vanlig i en kyllingfabrikk organisert under samme fagforening, og mener det er på overtid at Amazon-ansatte får noen til å representere seg.

– De jeg snakker med, beskriver arbeidet som en høyintensiv treningsøkt ti timer i strekk. Dette er forhold som er uutholdelige for mange, sier Foster, som vanligvis bare går under kallenavnet «Big-Mike».

– Samtidig går de rundt på eggeskall fordi de har ikke har noen som helst arbeidssikkerhet, sier han.

VIND I SEILENE: Michael «Big-Mike» Foster sier han har snakket med flere Amazon-arbeidere som har stemt nei, fordi de ikke skjønte fordelene ved en fagforening. Nå har de skiftet mening.

I Amazon kjenner de seg ikke igjen i beskrivelsene. Talsperson Heather Knox påpeker at de tilbyr en startlønn på 15,30 dollar i timen, noe som tilsvarer ca. 128 norske kroner. Det er langt høyere enn minstelønnen i Alabama. Arbeiderne får også full helseforsikring fra dag én.

Selskapet mener derfor at de allerede tilbyr sine ansatte det fagforeningen krever.

– Over 90 prosent av våre medarbeidere i Bessemer sier at de vil anbefale Amazon som et godt sted å jobbe, hevder Knox.

Les også

Davids kamp mot Goliat: Dansken som utfordrer tek-gigantene

– Men dette er på langt nær første gang vi hører historier om et krevende arbeidsmiljø i Amazon, hva tenker du om det?

– Vi mener at vi tilbyr et innovativt, trygt, sunt og inkluderende arbeidsmiljø, med god lønn og fordeler, sier Knox, og viser til en Forbes-ranking, hvor Amazon ble stemt frem som verdens nest beste arbeidsgiver av sine medarbeidere.

Hun opplyser at selskapet har forventninger til alle medarbeideres prestasjoner, «som de fleste selskaper», men kjenner ikke til at noen blir trukket i lønn på grunn av for lange pauser. E24 har ikke fått svar på om noen i Bessemer er blitt oppsagt fordi de ikke har nådd prestasjonsmålene.

IKKE FORNØYDE: Amazon mener de tilbyr et godt arbeidsmiljø med mange fordeler, men ikke alle medarbeiderne er enige, som denne logoen viser.

Nettopp arbeidssikkerhet og arbeidsforhold er hovedgrunnen til at flere ansatte ønsker å organisere seg. Knox understreker at Amazon respekter dette, selv om de jobber for at medarbeiderne skal stemme nei.

– Hva vil du si til dem som kritiserer taktikkene dere har brukt?

– Hvis fagforeningsinitiativet går gjennom, vil det påvirke alle, og det er viktig at alle medarbeidere forstår hva det betyr for dem og deres daglige liv i Amazon, sier Knox.

Les også

Jobber syv dager i uken, men bor i bilen

Den pensjonerte læreren LaVinette Stokes mener listen med fordeler som Amazon kan tilby, er nærmest endeløs. Hun har jobbet ved varehuset siden oktober i fjor og skjønner ikke hva kollegaene vil med en fagforening.

– Det er allerede etablerte personer i ledelsen som vi kan snakke med, sier hun.

Stokes synes heller ikke arbeidet er slitsomt, og mener det bør holde med to halvtimes pauser i løpet av et titimers skift.

– Men det var folk som misbrukte systemet. De tok dopauser, flere dopauser, uten at noen fulgte dem. Du får ikke betalt for å sosialisere, du får betalt for å jobbe, sier hun.

Fikk covid-19 på jobb

LaVinette Stokes og ektemannen William vil gjerne fortelle den andre siden av historien. Den om Amazon-arbeiderne som trives på jobb.

Men i det offentlige ordskiftet er det den andre versjonen som har fått mest sympati. Den siste måneden har arbeidernes kampanje fått støtte fra skuespillerne Danny Glover og Tina Fey og den republikanske senatoren Marco Rubio. Også president Joe Biden har uttalt seg.

– Det var sannsynligvis den mest fagforeningsvennlige uttalelsen fra en sittende president i USA noensinne, sier John Logan.

All oppmerksomheten har ført til langt større oppslutning blant arbeiderne, ifølge organisator «Big-Mike» Foster. Kristina Bell lyttet til argumentene fra begge sider og bestemte seg for å stemme «ja».

– Med en fagforening føler jeg at vi i hvert fall har en stemme, sier hun.

ØNSKER ENDRING: Kristina Bell har jobbet for Amazon i ti måneder, og synes varmen inne i varehuset er nærmest uutholdelig.

Bell begynte å jobbe i varehuset i mai i fjor. Et halvår senere fikk hun covid-19 og ble sykmeldt i nesten to måneder. Hun er sikker på at hun ble smittet på jobb, men sier hun slet med å få utbetalt lønn mens hun var borte.

– Jeg gråt og tryglet, men alt jeg hørte, var unnskyldninger, sier hun.

Les også

Apple og Amazon bidro mest til Oljefondets avkastning

Heather Knox i Amazon kjenner ikke den konkrete situasjonen, men sier at alle medarbeidere som blir smittet, automatisk får to ukers betalt sykefravær. Avhengig av arbeidssituasjonen, kan de deretter ta lønnet eller ulønnet permisjon, opplyser hun.

– Når det gjelder covid-19, er ingenting viktigere enn helsen og sikkerheten til våre medarbeidere, sier Knox.

– I 2020 investerte vi mer enn 11,5 milliarder dollar på covid-relaterte initiativer.

I oktober i fjor hadde likevel nesten 20.000 Amazon-ansatte vært smittet, ifølge selskapet. Samtidig økte Amazon-gründer Jeff Bezos formuen sin med svimlende 76,3 milliarder dollar fra utbruddet av pandemien og frem til februar i år, ifølge ferske tall.

Covid-19 er en av grunnene til at denne striden er blitt så eksplosiv, tror professor John Logan.

– Dette er arbeidere som har stått i frontlinjen under hele pandemien, sier han.

I tillegg tror han den nye Biden-administrasjonen og Black Lives Matter-demonstrasjonene har gitt kampanjen ekstra vind i seilene. Rundt 80 prosent av arbeiderne på varehuset i Bessemer er av afroamerikansk bakgrunn, og det er sterke undertoner av en kamp mot undertrykkelse.

– Jeg blir kvalm av å tenke på at flesteparten som jobber i det varehuset, er afroamerikanske, sier 85 år gamle Mary Jones.

Hun har troppet opp ved en bensinstasjon like bortenfor Amazon for å sende av gårde en rekke demonstranter i en bilkortesje. I armene holder hun en svart og rød plakat med oppfordring om å stemme «ja».

85-åringen er fra en annen liten by i Alabama som heter Sweetwater, men for mange er livet i delstaten langt ifra søtt. Alabama er regnet som en av de fattigste delstatene i USA.

Les også

Verdens 500 rikeste økte formuen med 15.500 milliarder i 2020

Bessemer sprang ut på grunn av stålindustrien, men nå produseres det ikke stål her mer, og det er knapt om jobbene. Flere kjører mellom 30 og 60 minutter hver dag for å komme på jobb i Amazons varehus.

– Av de vi har møtt, er det 40–50 prosent som enten jobber for Amazon, eller kjenner noen som jobber der, sier Chris Izor, som banker på dører og gir ut plakater for RWDSU.

– Katastrofe for Amazon

Alabama er også en republikansk bastion, som siden 50-tallet har vært en såkalt «rett til å jobbe»-stat. Det innebærer langt svakere vern i arbeidslivet og dårlig grobunn for fagforeninger.

– Hvis de vinner frem her, er det veldig sannsynlig at de kan vinne frem andre, mer liberale steder, sier professor John Logan.

Han tror Amazon genuint vil oppfatte det som «en fullstendig katastrofe» dersom det blir flertall for organiseringen og ansatte ved varehuset i Bessemer blir de første fagorganiserte Amazon-arbeiderne i USA.

– Hvorfor det?

– Jeg tror de bare er dypt, dypt ideologisk imot fagforeninger. Det ligger i selskapets DNA, sier Logan.

– De ser på seg selv som en disrupter, og businessmodellen deres er basert på en evne til å være innovative og kaste seg rundt. De ser på fagforeningene som en slags antitese til alt de står for.

VIL IKKE SLUTTE: Darryl Richardson sier det er vanskelig å finne ny jobb. Han håper fagforeningskampanjen vinner frem, så han kan fortsette å jobbe for Amazon.

Amazon-arbeider Darryl Richardson forstår ikke hvorfor selskapet hyret inn dyre konsulenter for å kjempe mot sine egne medarbeidere.

– De betaler dem 2.300 dollar om dagen, men kan ikke gi oss noen dollar i lønnstillegg, sier han.

Dersom initiativet han innledet, ikke fører frem, tror han ikke at han orker å jobbe i varehuset lenger.

– Hvorfor er du blitt værende?

– Det er et godt spørsmål, men alle trenger en jobb, og det er ikke så lett å gå ut og finne en ny. Jeg har regninger jeg må betale.

Publisert: