Avdekket skyhøye påslag på strømregningen til bedrifter: – Utnytter nordmenns tillit

Bedrifter og organisasjoner betaler opp mot fem ganger så høye påslag på strømregningen som privatkunder, ifølge en ny analyse. Natland Borettslag i Bergen kuttet strømkostnaden med 33 prosent ved å bytte leverandør.

Denne artikkelen er over to år gammel

– Bedriftskundene har blitt oversett i debatten om skjulte påslag, dyre avtaler og innviklede strømpriser, sier Simen Armond.

Han leder den nye digitale strømtjenesten Volte, som er kraftkonsernet BKKs nysatsing på strømsalg til bedriftsmarkedet.

Volte gir brukeren mulighet til å avdekke prispåslaget på egen strømfaktura, altså hva strømleverandøren tar betalt for strømmen utover sin egen innkjøpspris (spotpris).

Volte har analysert 170 strømavtaler for bedrifter, borettslag, idrettslag og organisasjoner, og resultatene viser «et mønster av svært høye påslag».

– Bedrifter og organisasjoner betaler opptil fem ganger mer i påslag enn i privatmarkedet, sier Armond.

Han viser til et observert spenn i påslagene fra 4,38 til 47 øre per kilowattime (kWh) i desember i fjor.

– Sammenligner man samme måned for to bedrifter med tilsvarende forbruk, er det nesten 6.400 kroner i forskjell for samme mengde strøm for en typisk bedriftskunde, sier Armond.

Les også

Nytt strømselskap vil avsløre konkurrentenes «prisjuks og lureri»

– Enda verre

Norske strømselskaper har vært i hardt vær etter at Forbrukerrådet i fjor høst beskyldte 28 aktører for å lure sine kunder med hemmelige prispåslag, og klaget praksisen inn for Forbrukertilsynet.

– Vi kan ikke skjønne at det er lovlig å holde på slik. Du kan ikke skrive at buksen koster 500 kroner, men når du skal betale så er prisen 1000 kroner, sa Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet til VG, i forbindelse med at klagen ble levert i september.

Forbrukertilsynet har i etterkant gitt aktørene klar beskjed om å rydde opp i både hvordan avtaler markedsføres og, sist denne uken, hvordan prisendringer varsles til kundene.

Mens Forbrukerrådet har vært opptatt av å tale privatkundenes sak, mener Armond situasjonen er enda verre i bedriftsmarkedet.

– Siden disse kundene har et mye høyere forbruk enn husholdninger, vil selv små variasjoner i påslag utgjøre store forskjeller. Forskjellen i påslag på 5 øre/kWh og 25 øre/kWh for en bedrift med et forbruk på 150.000 kWh i måneden, er 360.000 kroner i året, sier Armond.

Voltes analyse av de 170 avtalene viste at nær 95 prosent av dem var dyrere enn alternative avtaler tilgjengelig i markedet.

Av disse ble det i 82 prosent av tilfellene operert med et påslag på 10 øre/kWh eller høyere. 52 prosent av tilfellene hadde påslag over hele 20 øre/kWh.

– Hvorfor er det slik?

– Det kan nok forklares med de samme faktorene som fører til at mange i privatmarkedet betaler mer enn nødvendig. For det første er det vanskelig å finne ut hva man faktisk betaler, og samtidig er interessen for å følge med på dette relativt begrenset hos mange, sier Armond.

– Utnytter nordmenns tillit

Natland borettslag i Bergen byttet strømleverandør sporenstreks etter å ha benyttet Voltes tjeneste.

– Vi har brukt Fjordkraft i lang tid, og syntes at prisen forandret seg lite fra år til år, så vi bestemte oss for å undersøke om vi kunne spare litt penger på vegne av borettslaget til andre formål, sier styreleder Petter Sørli i Natland borettslag.

Borettslaget har hatt strømkostnader på rundt 400.000 kroner de siste årene.

Voltes konklusjon var at borettslaget kunne kutte sine direkte strømkostnader med 33 prosent ved å bytte leverandør, og dermed redusere den totale strømregningen med 10–15 prosent.

– Da var saken enkel i styremøtet. Vi har 128 leiligheter og varmtvann er en del av felleskostnadene, så her var det mye penger å spare, sier Sørli.

Han håper Fjordkraft har «fått et hint» etter oppsigelsen.

– Som kunde er vi jo litt skuffet. Vi har ingen i borettslaget som følger med på strømmarkedet, og Fjordkraft har nok utnyttet den uvitenheten i en viss grad. I den bransjen blir man jo kun målt på antall nye kunder, og de og mange andre strømselskaper har nok dratt strikken litt for langt. Jeg synes de utnytter nordmenns tillit, sier Sørli.

– Men er det ikke strømkundens eget ansvar å holde seg oppdatert på markedet, og forsikre seg om at man ikke betaler mer enn man trenger?

– Det er klart det er strømkundens eget ansvar. Samtidig er sammenligningsgrunnlaget komplisert og tidkrevende i dagens marked, slik Forbrukertilsynet påpekte nylig, sier Sørli.

Finansdirektør Ole Johan Langenes i Fjordkraft sier til E24 at selskapet ikke kan kommentere spesifikke kundeforhold.

– Men vi ser både i vår og svært mange andre bransjer at nye aktører noen ganger bygger opp kundebaser ved å tilby svært lave priser i oppstartsfasen. Dette har vært hverdagen i mange år, og viser konkurranseintensiteten i bransjen, sier Langenes, og legger til:

– Vår erfaring tilsier at bedriftsmarkedet i økende grad etterspør risikomitigerende produkter, bærekraftige energiløsninger, energioptimalisering og gode rapporteringsverktøy.

Les også

Strømsalg gir stjerneavkastning for utskjelte Fjordkraft

Margin på over 50 prosent

BKK var i flere år største eier i Fjordkraft, og var med på å ta selskapet på børs i 2018. Siden har aksjen gitt en avkastning på eventyrlige 250 prosent.

E24 skrev nylig at kun to andre selskaper på Oslo Børs har levert en høyere avkastning på egenkapitalen enn Fjordkraft de siste ti årene.

BKK begynte å selge seg ned i 2019, og etter at de siste aksjene ble solgt i januar i år, sitter kraftkonsernet igjen med et samlet proveny på 1,9 milliarder kroner - og heftig gevinst.

Fjordkraft rapporterte en driftsmargin fra bedriftsmarkedet på 59 prosent i fjerde kvartal.

Les også

Forbrukerrådet hardt ut mot Fjordkraft: – Systematisk lureri

Marginen representerer driftsresultatet i prosent av selskapets nettoinntekt, hvor sistnevnte i praksis er det samlede påslaget som tas for strømsalget.

Fjordkraft har kommunisert til sine investorer at de forventer et marginnivå på 52–54 prosent i bedriftsmarkedet i perioden 2021–2023, godt over ambisjonsnivået for privatmarkedet på 32–34 prosent.

– BKK har solgt seg helt ut av Fjordkraft, og jeg har ingen kommentar til deres virksomhet. Men de er en av aktørene som vi har analysert fakturaer fra, sier Armond.

– Vil BKK Strøm operere med en driftsmargin på over 50 prosent?

– Vi er fortsatt i etableringsfasen, så vi har ikke et så godt tallgrunnlag ennå. Vi har kun et påslag på 3,3 øre/kWh, så vi opererer betraktelig lavere enn det vi ser i markedet i dag, sier Armond.

Langenes i Fjordkraft forklarer selskapets høyere driftsmargin i bedriftsmarkedet med at volumet per strømleveranse er større, noe som gir en økt inntjening per kunde.

– Det er høy konkurranse også i bedriftsmarkedet, med svært mange aktører. Påslagene per kwh er generelt sett lavere i bedriftsmarkedet sammenlignet med privatmarkedet, sier Langenes.

– Bruker ikke så mye tid på det

– Vi byttet strømavtale for en del måneder siden, til et selskap som leverte 100 prosent fornybar strøm og var noe billigere enn vår gamle avtale. Men vi bruker ikke så veldig mye tid på å sammenligne og bytte strømavtaler hele tiden, sier Marco Schön, styreleder i Baandfabrikken borettslag i Oslo, til E24.

Borettslaget har 40 enheter, og deler bakgård og parkeringssameie med borettslagene Gøteborggata og Lissefabrikken.

– Vi hadde egentlig mer problemer i parkeringssameiet, der vi har funnet ut at det er ganske kraftige påslag fordi avtalen har et effektledd. Laderne styres til dels av brukerne, og blir ikke alltid styrt slik vi hadde ønsket. Det blir noen topper som gjør at et så stort anlegg får ganske høye ekstrakostnader på grunn av høy effektbruk, sier Schön.

– Synes du det er lett å velge strømleverandør?

– Vi som sitter i styret har det ikke som fulltidsjobb, og derfor har vi begrenset med tid til å gjøre omfattende vurderinger. Vi må bare sørge for at toget går videre, og forsøke å gjøre så gode valg som mulig underveis, sier Schön.