Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) vil ikke innføre makspris på strøm nå. – Et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser, skriver hun i et svar til Stortinget.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det sørlige Norge opplever tidenes høyeste strømpris tirsdag.

Døgnprisen er på 3,95 kroner kilowattimen, eller 5,50 kroner med nettleie og avgifter. I enkelttimen mellom 17 og 18 er prisen oppe i over åtte kroner, alt medregnet.

Strømprisen avtar til 2,62 kroner onsdag, men er fortsatt oppe i over seks kroner kilowattimen medregnet nettleie og avgifter i den dyreste timen fra 9 til 10.

Flere aktører ønsker en makspris på strøm, som en forsikring mot nye strømsjokk. Forslaget har blant annet kommet fra Samfunnsbedriftene.

Regjeringen har lovet folk strømstøtte, men vil så langt ikke gripe inn i markedet med en makspris på strøm. Det kommer frem i et svar fra olje- og energiministeren til Stortinget.

«Prisregulering er et inngripende tiltak som kan ha utilsiktede konsekvenser», skriver Marte Mjøs Persen.

Spørsmålet kom fra andre nestleder Sofie Marhaug (Rødt) i Stortingets energi- og miljøkomité. Hun lurte på om regjeringen kan og vil innføre en makspris på strøm etter lov om pristiltak etter rekordhøye strømpriser.

«Dersom det skal innføres prisregulering i et marked, må det gjøres grundige undersøkelser slik at man er sikker på at tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, og at problemene er så store at det er grunn til å sette prismekanismen ut av spill i et marked», skriver Persen.

– Vil kunne skade konkurransen

Statsråden erkjenner at høye priser er negativt for forbrukerne, men mener at en generell regulering av pris er et lite målrettet tiltak.

«For priser som er preget av svingninger, slik som strømprisene, kan maksimalpris føre til at markedet tilpasser seg, slik at prisene blir høyere i de periodene hvor de ellers ville være lavere», skriver Persen.

Hun peker på at strømleverandørene vil få mindre grunn til å konkurrere på pris, og at forbrukernes motivasjon til å sette seg inn i prisene også vil kunne svekkes.

«Dette vil kunne skade konkurransen i markedet på sikt. For regjeringen har det vært viktig å finne løsninger som ikke svekker forsyningssikkerheten eller har utilsiktede prisvirkninger i den ekstraordinære situasjonen vi er inne i nå», skriver Persen.

Høye priser gir et tydelig signal om å spare på strømmen. Statsråden peker på at denne mekanismen er viktig for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette er viktig for forsyningssikkerheten, understreker hun.

Regjeringen kan ifølge loven fastsette makspriser når det trengs for å sikre en «samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling». Dette skal i så fall gjennomføres av Konkurransetilsynet.

«Konkurransemyndighetenes beredskapsansvar gjennom pristiltaksloven er et virkemiddel i myndighetenes krisehåndtering ved alvorlige forstyrrelser i tilgangen på varer og tjenester. Fullmakten benyttes sjelden», skriver Persen.

Vil dempe de verste utslagene

– Jeg leser dette svaret som at regjeringen ikke har vurdert en makspris, sier Sofie Marhaug i Rødt til E24.

Hun lurer på hvor høye strømpriser som skal til før staten eventuelt vil vurdere å gripe inn i strømmarkedet.

– Etter at strømpakken ble vedtatt har prisene steget enda mer. Jeg tror ikke man har forutsett hvor utrolig høye prisene kan bli, slik vi ser med pristoppen i dag på 6,12 kroner kilowattimen i én enkelt time. Har strømpakken tatt hensyn til dette? spør Marhaug.

– Kan det oppstå situasjoner der prisen kan bli så høy at lovhjemmelen for å sette makspris kan brukes, som et krisetiltak? Jeg syns det er interessant hvis de ikke har vurdert dette skikkelig, sier hun.

Nivået for tidenes høyeste døgnpris på strøm i det sørlige Norge har flyttet seg fra 1,48 kroner kilowattimen 27. november til 3,95 kroner kilowattimen 21. desember.

– Hvis vi skal fortsette med nye prisrekorder gjennom vinteren, må vi se om loven åpner for å dempe de verste utslagene. Man kan argumentere for at det ikke er krise, men det er jo en helt vanvittig situasjon på alle mulige måter, sier Marhaug.

Ønsker å gi folk sikkerhet

Direktør for energi Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene opplever at statsråden ikke helt har lukket døren for en makspris.

– Regjeringen har jo indirekte gått inn i konseptet om makspris gjennom den strømstøtteordningen som nå innføres, sier Bjelland til E24.

– Vi er helt enige i at regjeringen ikke bør gripe inn i markedsprisen. Men det er viktig for befolkningen å kunne ha en sikkerhet for sin egen økonomi, sier hun.

Samfunnsbedriftene har tidligere foreslått en makspris på for eksempel 50 øre eller én krone for inntil 5.000 kilowattimer per person. Organisasjonen har blant annet en rekke nettselskaper som medlemmer.

– Jeg opplever at regjeringen er lyttende og vil vurdere mange tiltak fremover. Vi er glade for at regjeringen tør å tenke nytt, og mener at det er helt nødvendig å ta nye grep også på lang sikt, sier Bjelland.

Også hun frykter at stadig nye prisrekorder kan skape utfordringer.

– Den situasjonen vi står i nå blir bare verre og verre. Med de prisene vi ser nå, vil tilliten til systemet kunne bli alvorlig svekket. Da må vi se på hva vi kan gjøre for å sikre folks tillit til systemet på lang sikt. Da må de ha trygghet for sin egen økonomi, sier hun.

Ønsker bedre tilbud om fastpris

Statsråden ønsker å ta andre grep enn makspris for å sikre at befolkningen blir bedre beskyttet mot perioder med høye priser.

Mandag var Persen og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) i møte med strømbransjen for å diskutere hvordan prissettingen kan fungere bedre.

«En av tingene jeg vil se på er hvordan tilbudet om fastpris kan bedres i markedet, slik at folk kan bli mindre eksponert for svingningene i kraftmarkedet», skriver Persen.

– Tar utfordringene på største alvor

Statsråden erkjenner at vinterens rekordpriser i det sørlige Norge er krevende for mange.

«Strømregningen er en stor utgiftspost for mange, og nå er strømprisen svært høy. Regjeringen tar utfordringene i strømmarkedet på største alvor, og har fremmet en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og avlaste vanlige folk i Norge i en krevende tid», skriver hun.

Hun trekker frem en rekke tiltak som regjeringen og SV er enige om:

• en støtteordning hvor staten skal dekke 55 prosent av strømprisen over 70 øre kilowattimen for husholdningene
• redusert elavgift fra januar
• økt bostøtte
• økte overføringer til kommunene knyttet til økte utgifter til sosialhjelp
• økt støtte til studentene
• mer penger til Enova til energieffektivisering