Enighet om lønnsstøtteordning – øker til 40.000 kroner

Regjeringen og SV ble mandag ettermiddag enige om lønnsstøtteordningen. Det omstridte makstaket på 30.000 kroner i måneden per ansatt økes til 40.000.

TIL STORTINGET: Trygve Slagsvold Vedum kommer mandag til Stortinget etter uklarheter rundt lønnsstøtteordningen. Foto: Annika Byrde / NTB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Samtidig forlenges fristen for bedriftene til å trekke tilbake permitteringer, med to dager frem til lille julaften, 23. desember.

Mandag ettermiddag ble finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) innkalt til å møte ekstraordinært i Stortinget for å svare på kritiske spørsmål fra Frp-leder Sylvi Listhaug.

Frp-lederen mistenkte at Vedum hadde feilinformert Stortinget om hvilke begrensninger EØS-overvåkningsorganet Esa la på en lønnsstøtteordning.

For andre gang på ett døgn ble lønnsstøtteordningen justert, mandag skjedde det etter forhandlinger med SV – men også en ny runde med Esa mandag morgen.

– Regelverket gir noe større handlingsrom enn de vurderingene vi gjorde i forrige uke. Etter det kan vi gå noe høyere, sa Vedum da han forklarte Stortinget om kontakten med Esa mandag ettermiddag.

– Han skjøv EØS-avtalen foran seg da det ble kritikk mot ordningen, svarte Listhaug.

Også andre opposisjonspartier hev seg på:

– Neste gang vil jeg sterkt anbefale finansministeren å ikke skylde på Esa, EØS-avtalen eller EU, når sannheten er at regjeringen selv har tatt et valg, satt en maksgrense på 30.000, og latt LO bestemme at det ikke går å kombinere lønnsstøtte og permitteringer, sa Høyre-nestleder Tina Bru og fortsatte:

– At det er det som er tilfelle, har i hvert fall blitt helt tydelig nå, med den nye enigheten med SV. Og det er bra at finansministeren endelig kom til Stortinget for å forklare regjeringens politikk, men jeg håper dette er en lærdom til senere for finansministeren – politikk og ord fra denne talerstol har konsekvenser.

Ordningen

Dette er Ap, Sp og SV nå enige om:

  • Øker maksbeløpet for lønnsstøtte: Partiene er enige om at maksbeløpet økes til 40.000 kroner i måneden per ansatt, begrenset til maks 80 prosent av den ansattes bruttolønn. Ordningen vil gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. desember. I tillegg heves minimumsbeløpet per ansatt ved omsetningsfall på 20 prosent fra 3000 kroner til 4000 kroner.
  • Utsetter frist for å hente permitterte arbeidstagere tilbake: Ap, Sp og SV gir også bedriftene forlenget frist på å ta tilbake permitterte ansatte, slik at de heller kan gå over til lønnsstøtteordningen. Fristen endres fra 21. til 23. desember.
  • Kommunene får ekstrautbetaling: Partiene er enige om at 500 millioner av regjeringens varslede 1000 millioner til kommunal kompensasjonsordning bevilges i nysalderingen for 2021.

– Det er viktig for Arbeiderpartiet at vi har lyttet til partene i arbeidslivet, og kommet frem til en ordning som gjør at mange ansatte kan være i jobb, istedenfor å bli permittert. Vi ser at bedrifter allerede har begynt å trekke permitteringsvarsler – det gleder oss, sier finanspolitisk talsperson Eigil Knutsen i Arbeiderpartiet etter enigheten.

MED PÅ ORDNINGEN: SV og Kari Elisabeth Kaski.

SV: – Ikke perfekt

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski sier dette etter at ordningen er på plass:

– I over ett år har SV presset på for å få på plass en lønnsstøtteordning. Det er på høy tid at dette kommer på plass, og jeg er glad for at SV har bidratt til at vi får en bedre ordning slik at færre slipper å gå inn i julen i permisjon, selv om lønnsstøtteordningen slik den er nå ikke er perfekt. Derfor må også regjeringen revidere og oppdatere ordningen i januar, i dialog med partene.

Vedum: – På den konservative siden

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier de har måttet prøve å finne en balanse mellom å gi støtte og unngå tilpasningsproblemer for bedriftene.

– Jeg har hele tiden vært opptatt av å være på den konservative siden, for å ikke risikere at bedriftene må betale tilbake støtte, sa finansministeren.

Vedum har senest i dag hatt dialog på telefon med Esa.

– Samlet støtte til bedrifter skal ikke overstige 80 prosent av bruttolønnen til de ansatte som eventuelt hadde fått sparken eller blitt permittert.

Etter samtalene med Esa har regjeringen kommet med to endringer til ordningen:

  • Vi kan gå høyere på den maksimale grensen uten å bryte regelverket for statsstøtte.
  • Vi kan åpne for at bedriftene selv skal kunne velge sammenlikningsgrunnlag for støtteutbetalinger.

– «Alle eller ingen» – kriteriet blir stående

Virke, handels- og tjenestenæringens hovedorganisasjon, reagerer på at lønnsstøtteordningen ikke åpner for både å gi lønnsstøtte og permittere.

– «Alle eller ingen»-kriteriet blir stående. Kriteriet stenger for en kombinasjon av permittering og lønnsstøtte, noe vi mener tar vekk muligheten for en del virksomheter til å kunne benytte ordningen. Det betyr flere permitteringer og oppsigelser enn nødvendig, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Han fremhever likevel at endringene gjør at ordningen treffer bedre.

– Nå treffer denne ordningen bedre og det blir mulig for flere virksomheter å benytte lønnsstøtte. Det er bra at regjeringen og SV kom i mål i dag, slik at flere virksomheter får avklart situasjonen før jul, sier Horneland Kristensen.

NHO-direktør Anniken Hauglie skriver under på at ordningen fortsatt legger opp til et «alle eller ingen»-kriterium.

– Det er fortsatt forbedringspotensial her, sånn at flest mulig ansatte kan gå julen i møte uten å måtte frykte permittering, sier Hauglie.

Følger utviklingen

– Formålet med lønnsstøtten er å hindre permitteringer og sikre aktivitet. Gjennom helgen har en rekke bedrifter vært tydelige på at ordningen ikke var god nok, og at de likevel ville permittere. Derfor er det positivt at Stortinget tar nødvendige grep, sier YS-leder Erik Kollerud.

Han sier de vil følge utviklingen videre og se om det vil være behov for ytterligere justeringer over nyttår.

– Vi vil følge med på både hvor mange berørte som benytter ordningen og i hvor stor grad arbeidsgiverne benytter muligheten til å øke de ansattes kompetanse så lenge arbeidsoppgavene er færre enn vanlig, sier han.

Publisert: