Putin-oligarken som Vesten ikke rører: – Han tilbyr noe vi må ha

Den aller rikeste russisk oligarken er trofast mot Kreml - men rammes likevel ikke av straffetiltakene.

GODE BUSSER: Vladimir Putin og Vladimir Potanin (t.h.) fotografert sammen i Sotsji i 2019.
Publisert Publisert

Nikkel-magnaten Vladimir Potanin (61) gjør det bra - også under krigen.

Mens det er dårlige tider for mange russiske oligarker, går butikken strålende for Potanin. Og det er foreløpig ingen sanksjoner mot ham.

Mens de andre oligarkene stort sett sliter, har Potanin gjort tre gode forretninger den siste tiden - i tillegg til at nikkelprisene er gode. Ifølge Forbes’ oversikt i realtid er han nå god for 275 milliarder kroner. Det er nesten like mye som da krigen startet.

Professor Jardar N. Østbø ved Institutt for forsvarsstudier mener at Potanin logisk sett skulle ha vært rammet av sanksjonene:

– For det første er sanksjonene mot enkeltpersoner grunnleggende uforutsigbare og vilkårlige. USA kommenterer ikke hvorfor den og den ikke har blitt sanksjonert. De hevder det er for beholde fleksibiliteten, slik at man ikke brenner alt kruttet med én gang, men fortsatt har noe å true med. Dersom målet er å skape usikkerhet og splid i eliten, tenker de kanskje at en slik vilkårlighet er hensiktsmessig.

Østbø sier videre:

– Politisk sett er det likevel etter min mening ingen tvil om at Potanin burde ha vært sanksjonert, dersom det skulle være noen som helst logikk i dette regimet. Men på generelt grunnlag har både USA og EU vært åpne om at det også er økonomiske årsaker til å holde igjen - man søker rett og slett å minimere skadevirkningene hos den sanksjonerende part og for den globale økonomien.

– Og der kommer Potanin inn?

– Potanin har en viktig markedsposisjon innen nikkel, som trengs til elbiler og palladium, som trengs til mikrochips og til katalysatorer. Han tilbyr noe vi må ha, så terskelen er veldig mye høyere for å sanksjonere ham. Så enkelt er det, konkluderer Jardar N. Østbø.

HOCKEY-KOMPISER: Vladimir Putin og Vladimir Potanin under en ishockeykamp på Den røde plass i Moskva romjula 2018.

Oligarken har også gjort flere gode handler de siste ukene:

  • Han kjøpte tilbake Rosbank fra den franske storbanken Société Générale - til en veldig god pris, sier en kilde til Forbes.
  • Så overtok han den russiske delen av betalingsselskapet Global Payments.
  • Oleg Tinkov ble tvunget til å selge sin Tinkoff Bank etter å ha kritisert krigen. Tinkov hevder overfor Forbes at Potanin betalte tre prosent av aksjenes reelle verdi. Tinkov sier at Kreml truet med nasjonalisere banken hans, melder Forbes.

Potanin står på sanksjonslisten til Canada - men ingen andre.

SKORSTEINER: Norilsk-Nickels anlegg i Nikel, rett ved Norske-grensen.

Det er gruveselskapet Norilsk Nickel som er viktigst for Potanin. Dette selskapet utvinner nikkel, som er viktig for eksempel i produksjonen av elbilbatterier.

En del av virksomheten til selskapet foregår veldig nær den norske grensen på Kolahalvøya. I flere tiår sendte de svovelskyer inn over Finnmark. Også i Sibir er Potanin omdiskutert som miljøversting.

Norilsk Nickel produserer 15 prosent av nikkelet som blir brukt i verden. De står for 40 prosent av verdensmarkedet for metallet palladium, som blant annet brukes i produksjonen av katalysatorer.

Slik ble han rik

Sammen med tyske BASF har Norilsk Nickel en stor fabrikk for batteriproduksjon i Finland.

Potanin sikret seg - sammen med Mikhail Prokhorov - kontrollen over Norilsk Nickel på 1990-tallet - for det som i dag er en latterlig lav sum. I likhet med de andre oligarkene kjøpte han statlig eide selskaper fra Sovjetunionen til en slikk og ingenting. Midt i mai informerte Norilsk Nickel om at de skal gå fra 440 til 730 meters dybde i den kjente Severnyj Globoku-gruven - for å kunne øke produksjonen kraftig.

Juli 2007:

VG sitter i konferansesalen under IOC-kongressen i Guatemala City. Vladimir Putin har dagen før vært på besøk for å markedsføre Sotsji som OL-by. Ved vår side sitter en herre som vi småprater med på russisk.

Litt senere innser vi at vi har snakket med mangemilliardær Vladimir Potanin, og nå skal han få mange av de lukrative statlige kontraktene til OL. Ja, han skal faktisk bygge en hel landsby - Rosa Khutor.

Potanin har hatt sterkere bånd til Vesten enn de fleste av oligarkene. Han har donert penger til amerikanske kulturinstitusjoner, til universitetet i Oxford, til tenketanker og til Guggenheim-museet.

Visestatsminister

I Jeltsin-tiden var Potanin en periode visestatsminister. Det er ikke de samme skottene mellom næringsliv og politikk som i Norge.

Verken amerikanske eller europeiske myndigheter vil kommentere overfor Forbes hvorfor Potanin slipper alle straffetiltak som blir andre oligarker til del.

Det som likevel er helt klart, er at særlig Europa er avhengig av nikkelet fra Norilsk Nickel og at verdensmarkedsprisen på metallet vil øke om Potanin og hans selskap blir gjenstand for sanksjoner.

Om Potanin skulle bli straffet og ikke selskapet, vil folk uansett forholde seg til Norilsk Nickel som om selskapet er under sanksjoner, fordi Potanin er så viktig, mener advokat Viktor Winkler i tyske Commerzbank i et intervju med Forbes.

Publisert