Storbank mener «hauken» Olsen tar riktig rentegrep

Den norske og svenske sentralbanken har helt ulike planer for å takle høye boligpriser, lav prisvekst og økende vekst, påpeker HSBC. Norges Banks planer om å heve renten er riktig vei å gå, mener storbanken.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det kommer frem i et HSBC-notat med tittelen “Hauken og duen”, hvor de fremhever hvor ulikt Norges Bank og den svenske Riksbanken håndterer pengepolitikken.

Norges Bank peker seg ut som spesielt ivrig etter å heve renten, og omtales som en av verdens mest haukete sentralbanker, etter tradisjonell pengepolitisk sjargong (se faktaboks). Svenske Riksbanken omtales derimot som en due, siden de vil beholde den ultralave renten.

«Sverige og Norge deler en grense på 1.630 kilometer, men de to landenes sentralbanker deler veldig lite i sine strategier», skriver HSBC-analytiker James Pomeroy i notatet.

Sentralbankenes strategier skiller seg mye etter en langvarig periode med ultralave renter og stimulerende pengepolitikk. Norges Bank har vært tidlig ute med å varsle økt rente, mens andre har valgt å beholde renten lav en stund til.

«Man kan argumentere for at det skillet ikke kommer tydeligere frem noe annet sted enn i Skandinavia», skriver Pomeroy.

Slik skiller de lag

Både norsk og svensk økonomi vokser kraftig etter at coronakrisen la en demper på fjoråret. HSBC venter høyere vekst i de to landene enn det mange andre spår for 2021, med et anslag på 6,5 prosent vekst i Sverige og 5,5 prosent vekst i Norge.

Sentralbanksjef Øystein Olsen har signalisert at renten skal opp fra null prosent til 0,25 prosent i september, og deretter er det ventet flere hevinger. Prognosene tilsier at renten skal opp mot 1,5 prosent i løpet av 2024.

Olsens svenske kollega Stefan Ingves har sagt at renten i Sverige ventes å ligge i ro på null prosent minst til tredje kvartal 2024. Sveriges Riksbank er blant sentralbankene som driver med støttekjøp av verdipapirer.

Norges Bank har sitt neste rentemøte 23. september, mens Riksbanken har rentemøte 21. september.

To dager mellom møtene

«Hvorfor det store skillet? Delvis handler det om mandatene, Norges Bank legger mye mer vekt på finansiell stabilitet, mens Riksbanken har mer ren inflasjonsstyring», skriver Pomeroy.

Inflasjonen har også holdt seg lavere enn i andre deler av verden, og hverken bruktbiler eller pengebruken på rekreasjon har skutt i været, påpeker analytikeren.

Pomeroy viser til at bankene har hatt ulik erfaring med rentehevinger. Riksbanken måtte raskt reversere sine hevinger i 2011, mens Norges Bank ikke dempet veksten da den hevet fire ganger i 2018-2019.

I tillegg virker det som om svenskene er mer bekymret for at veksten skal stanse opp hvis renten heves enn det Norges Bank tror, påpeker HSBC.

«Vår fornemmelse er at Norges Bank innstramming er det riktige – det er ment å motvirke fremtidig risiko, enten i form av finansiell stabilitet eller inflasjon, og kan enkelt reverseres hvis det trengs», skriver Pomeroy.

«Riksbankens innfallsvinkel kan føre til økt inflasjon eller ubalanser hvis oppturen fortsetter, og det å endre spor kan bli vanskelig eller komme for sent», skriver analytikeren.

Han mener at det er best å heve tidlig, i tilfelle prisveksten skulle stige på grunn av rask vekst i etterspørselen. Hvis boligprisene skyter i været igjen, kan også det å holde rentene lave bidra til å forsterke risikoen for finansiell stabilitet, påpeker Pomeroy.

Veteranene Olsen og Ingves

De to sentralbankene har begge veteraner i ledelsen. Stefan Ingves har sittet som sentralbanksjef siden 2006 og fått forlenget sitt mandat to ganger, til ut 2022. Olsen har sittet siden 2011 og er på sitt andre mandat. Hans mandat går også ut i slutten av 2022, men Olsen sa nylig at han går av etter neste årstale i februar.

HSBC-notatet påpeker at forskjellen i tankegang mellom de to sentralbankene vil bli meget tydelig denne måneden, med bare to dager mellom det svenske og det norske rentemøtet.

“Hvem som har rett vil komme frem i de kommende kvartalene”, skriver Pomeroy.

I 2019 var strategien i sentralbankene i Norge og Sverige noe mer på linje. Da skrev Pomeroy et notat med tittelen «Haukene i nord», og pekte på at det lå an til at Riksbanken ville heve renten som da var på minus 0,25 prosent, etter at Norges Bank hadde hevet sin rente fire ganger på ett år og lå på 1,5 prosent.