Tine saksøker fire lastebilprodusenter etter kartellvirksomhet

Lastebilprodusentene fikk en rekordhøy bot fra EU-kommisjonen etter å ha samarbeidet om pris i 14 år. Snart begynner de første søksmålene å gå for norske domstoler.

Tine og datterselskapet Diplom Is har stevnet Volvo Norge og tre andre produsenter for retten som følge av prissamarbeidet lastebilaktørene ble bøtelagt for i 2016.
Publisert: Publisert:

Tine og datterselskapet Diplom Is har stevnet fire lastebilprodusenter og til sammen 12 selskaper for å ha drevet ulovlig konkurransevridning i 16 år.

Det norske samvirkeselskapet krever erstatning med renter etter ulovlig kartellvirksomhet og prissamarbeid.

Det bekrefter juridisk direktør Nina Melandsø i Tine Gruppen overfor E24. Tine mener prissamarbeidet har ført til at lastebilene har blitt overpriset. Dette avviser Volvo Group.

I februar neste år må derfor lastebilprodusentene Volvo Norge, Daimler (av Mercedes-Benz), Scania (av Volkswagen Group) og MAN møte i retten.

– Det er snakk om betydelig beløp, men de endelige beregningene av erstatningskravet er fortsatt ikke ferdigstilt, sier Melandsø.

Krever erstatning for 16 år med lastebilkjøp

Søksmålet kommer i kjølvannet av at Posten Norge i 2018 fikk gjennomslag i tre rettsinstanser om at slike saker kunne føres for norske domstoler.

Tine følger dermed i Postens fotspor, som selv har tatt ut en egen stevning mot ni selskaper.

Tine mener ikke at Volvo Norge deltok i kartellsamarbeidet på linje med de bøtelagte selskapene, skriver Melandsø i en e-post via Tines kommunikasjonsavdeling.

– Som Volvo Lastebilers norske salgsselskap, medvirket likevel Volvo Norge til salg av overprisede lastebiler. På denne bakgrunn mener Tine at Volvo Norge er medansvarlig.

Selskapet anskaffet lastebiler i alle årene EU-kommisjonen mener kartellet varte, men de mener også at effekten på prisene varte en periode etter det ble avdekket, og har krevd erstatning for perioden mellom 1997 og 2013.

– Tine har kjøpt et stort antall lastebiler i den aktuelle perioden, og krever derfor erstatning for den overprisen kartellsamarbeidet har medført, sier hun.

Volvo: Førte ikke til høyere priser

Head of Volvo Group media relations Claes Eliasson sier til E24 at Volvo Group for tiden er involvert i en lang rekke juridiske tvister etter EU-boten.

– Vi er overbevist om at informasjonsutvekslingen ikke har hatt effekt på transaksjonsprisene, det vil si prisene kundene har betalt i den aktuelle perioden, sier Eliasson.

Han viser til at utvekslingen av informasjon mellom produsentene gikk på bruttoprislister, og at selv om denne informasjonsdelingen var «ubeleilig», så ledet den ikke til høyere priser.

– Det EU-kommisjonen sa var at det var ubeleilig å utveksle informasjon om bruttopriser, som var det man gjorde. Og det har produsentene betalt bøter for. Derimot er vi overbevist om at det ikke har hatt effekt på de virkelige prisene, fordi det er individuelt forhandlet for hver lastebil.

Han legger til at det vil ta lang tid før man får rettskraftige dommer fra høyere domstoler, og at det er umulig å si på nåværende tidspunkt hva det vil lede til.

Rekordbot

Kartellet ble avslørt og etterforsket av EU-kommisjonen i 2011, etter at et av medlemmene, produsenten MAN, varslet om prissamarbeidet.

– Planen ble klekket ut på et koselig Brussel-hotell. Boten er den høyeste som noen gang er ilagt et kartell, men det er gode grunner for dette, sa EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager i september 2016.

En rekke europeiske lastebilprodusenter ble gjennom et vedtak av
EU-kommisjonen ilagt bøter på mer enn 2,9 milliarder euro for et samlet og sammenhengende prissamarbeid.

Boten på nesten 28 milliarder norske kroner rammet Volvo/Renault, Daimler, Iveco og DAF. Produsenten MAN, som avslørte kartellet, fikk full immunitet og slapp å betale.

Scania nektet på sin side for å ha noe med kartellet å gjøre, og ble i stedet ilagt en egen bot av EU-kommisjonen på rundt 8,2 milliarder kroner i 2017.

Hevdet overbetaling på 166 mill.

Posten møtte lastebilprodusentene i Oslo tingrett første gang sommeren 2018. Da var spørsmålet om Posten i det hele tatt kunne bringe saken inn for en norsk domstol.

I retten hevdet det statlige selskapet å ha overbetalt 166 millioner kroner i perioden for kartellvirksomheten.

– Posten har betalt overpris i 14 år. Det kan være mer enn det, det kan være at kartellvirksomheten begynte før 1997, men det er det vi tar utgangspunkt i, sa Postens advokat Rasmus Asbjørnsen i retten.

Lastebilprodusentene viste til at Volvo Norge, som fungerte som «anker» i Postens søksmål, ikke hadde erkjent involvering i prissamarbeidet som de europeiske aktørene har blitt bøtelagt for av EU-kommisjonen.

For Volvo Norges del måtte Posten først bevise at det norske datterselskapet i det hele tatt var involvert i kartellet, mente lastebilaktørene.

Både tingretten, lagmannsretten og Høyesterett kom til at Postens søksmål kunne fremmes i Norge, men Høyesterett la til at saksøkerne til en viss grad måtte kunne sannsynliggjøre at Volvo Norge har deltatt i det ulovlige prissamarbeidet.

Internasjonal dominoeffekt

Posten og Tines søksmål er blant de første av det som kan bli en svært lang rekke søksmål mot kartellets medlemmer og datterselskaper.

E24 fikk i 2018 opplyst at advokater i flere europeiske land fulgte nøye med på resultatet av den norske rettssaken mellom Posten og lastebilaktørene.

Siden da har kunder av lastebilprodusentene varslet massesøksmål blant annet i Storbritannia og Italia.

I oktober i fjor besluttet EU-domstolen at transportselskaper som mente seg lurt, hadde rett til å kreve erstatning, også fra datterselskaper av kartellet som ikke selv ble bøtelagt. Kjennelsen kom etter forespørsel fra en spansk domstol, ifølge det tyske transportfagbladet trans.info.

Ifølge britiske The Times fikk 22 skotske kunder grønt lyst fra sin respektive domstol så sent som i januar i år.

Begge de norske hovedforhandlingene har fått 49 dager til rådighet i Oslo tingrett, fra henholdsvis september og februar neste år.

Publisert: