Sjeføkonom om dobbel renteheving: – Dette var kraftig kost

Sjeføkonomer er tydelige på at rentehevingene kommer til å merkes godt blant mange nordmenn.

Publisert Publisert

– Det er hawkish, det er hawkish, sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets på direkten da E24 dekket meglerhusets reaksjon på rentehevingen.

Hawkish, eller haukete, betyr en pengepolitikk i retning av høyere renter.

Norges Bank besluttet torsdag å sette opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent.

Kjetil Olsen hadde ikke ventet såpass.

– Vi trodde ikke Norges Bank skulle gå med 50 punkter nå, samtidig som vi visste det var stor usikkerhet. Men så dro de altså til, og varslet i tillegg en rekke rentehevinger fremover.

Sentralbankens prognoser for de neste rentehevingene er nå tydelig oppjustert. Nå tror sentralbanksjef Ida Wolden Bache at styringsrenten vil ligge på 3 prosent like etter neste sommer.

– Det var kraftig kost. Men prisveksten er høyere enn det Norges Bank ønsker, så de må stramme til og dempe etterspørselen så ikke pris- og lønnsveksten blir altfor høy, sier Olsen.

Grunn til å være usikre

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets hadde trodd på dobbel renteheving.

– Alle mine beregninger tilsa at det kunne skje, men jeg trodde ikke Norges Bank ville være så aggressive. For de har grunn til å være usikre på hvordan dette vil påvirke folk. Nordmenn har verdens høyeste gjeld.

Men om Wolden Bache ser at de har tatt for hardt i, vil sentralbanken justere seg, poengterer han.

– Vi må ikke tro nå at Norges Bank vet hva rentene er om ett år. Men de tror at de trenger å øke den så mye, noe som på ingen måte er urimelig.

Andreassen viser til høy inflasjon, lav arbeidsledighet og at internasjonale renter har steget veldig mye.

Tror Norges Bank vil stoppe før

Kari Due Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom, hadde på sin side ventet heving på 0,5 prosentpoeng.

– Jeg synes det er en god beslutning. Og så viser det oss egentlig at sentralbanken er litt bekymret for norsk økonomi.

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB tror Norges Bank kan ha tatt for hardt i.

– Jeg tror kanskje man undervurderer rentesensitiviteten. Jeg tror rentehevingene vil ha en større effekt og dempe etterspørselen i norsk økonomi i en slik grad at man ikke kommer til å trenge å heve renten opp til like over 3 prosent, men at man kommer til å stoppe tidligere, sier Dalstø.

Sjeføkonom Kari Due Andresen i Akershus Eiendom.

– Da bør du bytte bank

Innen året er omme, vil styringsrenten kunne ha økt med et helt prosentpoeng, til 2,25 prosent.

Det kommer til å merkes for mange med stort boliglån.

– Renteøkningen i dag er isolert sett ikke noen stor bekymring for de aller fleste. Men denne renteøkningen er den fjerde i rekken siden rentehevingene startet i september, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i forbrukerorganisasjonen Huseierne.

– Dette gir rundt 20.000 kroner i året i økte låneutgifter etter skatt hvis man har et vanlig lån på to millioner kroner, ifølge Pihl.

Les også

Så mye dyrere blir lånet: Henriette (26) er forberedt på strammere tider

Han sier at den store utfordringen for vanlige husholdninger er at dette kommer samtidig med at andre boutgifter som kommunale avgifter, strøm, forsikring, mat og drivstoff også øker.

– Mange vil nå oppleve at boliglånsrenten går godt over tre prosent. Da anbefaler vi å prute på renten eller bytte bank.

Les også

Kronen styrkes etter renteavgjørelse

Nå kjøper færre bolig for første gang

Særlig er det mange unge som nå får merke effekten av rentehevinger for første gang, påpeker administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Statistikk fra NEF og Ambita viser at 77.000 førstegangskjøpere tok opp lån i perioden mai 2020 til september 2021 da styringsrenten sto i 0. Mange har pådratt seg en svært høy gjeldsgrad i forventning om lave rentenivåer i mange år.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Samtidig blir terskelen til boligmarkedet svært høy for mange førstegangskjøpere som får låne mindre når rentene stiger, påpeker Geving.

Statistikk fra NEF og Ambita viser at høye boligpriser, økende renter og begrensinger i utlånforskriften har ledet til det svakeste førstekvartalet for førstegangskjøpere siden 2017.

– Dagens rentebeslutning vil trolig forsterke den negative utviklingen i tiden som kommer.

Publisert