Da skattetallene kom torsdag var det flere som så ferieturen ryke, etter en sviende restskatt. Den totale restskatten var på over 16 milliarder kroner for de 800.000 som fikk det sure budskapet.

Juster skattekortet

— Skaden er jo skjedd når restskatten er et faktum. Rådet er i all fall å sørge for at det ikke skjer en gang til. Det betyr at den enkelte må få justert skattekortet slik at skattetrekket blir riktig, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole.

Han understreker at de som får endringer i inntekt eller fradrag må være observante på at da blir skatten også forskjellig fra før. Det kan være om man har solgt en bolig eller begynt i ny jobb med høyere lønn.— Det er mulig å bruke kalkulatorer på nettet og Skatteetatens tjenester til å se hvor stort skattetrekket må være, og deretter få justert skattekortet, sier Døskeland.

Ikke kredittkortgjeld

- Men når skaden er skjedd, og du ser ferien gå fløyten fordi skatteetaten skal ha sitt?

— Det er i all fall ikke lurt å bare lukke øynene og gjøre vondt verre med kredittkortgjeld. Det er både dyrt og problemet med at man skylder penger er der fortsatt. Da blir den ferieturen som ikke utsettes bare enda mer kostbar. Spørsmålet blir dermed om noe må forsakes for å få endene til å møtes.

- Hva kan folk ellers gjøre for å takle slike ubehagelige overraskelser ?

— Det er generelt lurt å ha en buffer. Jeg vil at to månedslønner på bok som en slags selvforsikring er fornuftig. For de fleste vil det være en grei reserve dersom det skulle oppstå uforutsette utgifter i form av skader, en vaskemaskin som ryker eller en uventet restskatt. De større tingene i livet kan man på fornuftig vis forsikre seg mot. Men forsikring mot slike mindre hendelser er ofte veldig kostbart.

Bruker først

— Men alle har ikke en buffer på to månedslønner. Hav er trikset for å skaffe seg en slik?

— Da handler det om å bruke litt mindre enn det man har i inntekt hver måned. Det viser seg mer vanskelig enn folk skulle tro. I vårt samfunn er det en utålmodighet som ender med at vi oftere velger å høste først for deretter å ta smellen økonomisk. Dette er såpass vanskelig at det for mange vil være lettest å gjøre sparingen til en rutine, sier Trond Døskeland.

Han viser til psykologiske studier som viser at sparingen kan sammenlignes med det å trene. En fast dag i uken er mer forpliktende enn om beslutningen skal tas på nytt hver gang.

— Det betyr at det oftest går lettere å sette til side penger dersom det er en rutine. Det blir i all fall litt vanskeligere å avvike fra et slikt opplegg, sier Trond Døskeland.