– Hva når mamma skal dø?

– Snakk med barna. De trenger all den informasjon og støtte de kan få når en av deres pårørende skal dø, sier Randi Værholm i Kreftforeningen.

Publisert: Publisert:

REALISTISK: – Vi må ha en realistisk forhold til livet. De fleste av oss går ikke gjennom livet uten sykdom, kriser og tap. Det er opp til oss hvilken holdning vi møter det med. Det er noe du kan gjøre noe med, og noe du må la fare, sier Randi Værholm. Foto: Ørjan Deisz

Hvert år mister rundt 700 barn og unge en av foreldrene i kreft. Flere enn 34.000 under 18 år har en forelder som har eller har hatt kreft.

Randi Wærholm (65) har jobbet i Kreftforeningen i 30 år, og brenner for barn og unge.

– Hva skal en gjøre i forhold til barn når en av de nære i familien blir alvorlig syk?

– Når det verste skjer, at en av foreldrene eller søsken blir alvorlig syk, må barna må få vite det. De trenger informasjon om sykdommen og de må bli involvert, sier Randi Værholm.

– Foreldre vil vel prøve å skjerme barna fra det vonde?

– Ja, det er naturlig, men vi har helt klare svar fra barn og unge om at de ikke vil være utestengt. Dette er dokumentert gjennom undersøkelser og samsvarer med min egen erfaring. Selv om foreldre prøver å skjerme barna og ikke snakker om det, får de det med seg. Det skaper mye usikkerhet og mange tanker. Hvordan skal jeg klare meg? Kommer flere til å dø? Er det min skyld? Derfor må vi snakke med barna og høre på dem. Informasjon gjør at de ikke trenger å bekymre seg for, det de ikke trenger å bekymre seg om.

Hvordan forklare kreft til barn og ungdom

Wærholm er spesialrådgiver og leder arbeidet med de 38 treffpunktene for barn og unge som Kreftforeningen har i Norge.

– Hva er et treffpunkt?

– Treffpunkt er en møteplass for barn og unge mellom 6 og 16 år, som er pårørende eller etterlatt. På treffpunkt møter de andre barn i liknende situasjon som kan forstå deres følelser, som skyld, angst, sinne og uro. Barn lurer på så mye, og mange føler seg aleine. Det er mye usikkerhet. Hva når jeg tenker på det når jeg skal legge meg? Hva når jeg er på skolen? Kan jeg krangle med pappa når han er syk? På treffpunkt kan de snakke om det som er vanskelig. Der er det også voksne de kan snakke med, og det er mye lek og moro.

Barn som er pårørende til kreft trenger et sted å spille helter (video)

– Du mistet selv din far i kreft da du var ti år gammel. Hva har det betydd for yrkesvalget ditt?

– Det vet jeg ikke, men jeg har alltid visst at jeg ville jobbe med barn. I ettertid ser jeg at min egen erfaring nok kan ha vært med på bestemme noen av mine yrkesvalg. Jeg utdannet meg først til musikkbarnehagelærer på Bergen Musikkonservatorium. Først etter at jeg selv hadde fått to barn og var 29 år gammel, begynte jeg på sykepleierskolen på Haukeland. Etter noen år på barnepsykiatrisk avdeling på Haukeland, søkte jeg en stilling som kontaktsykepleier i Kreftforeningen.

DET ER LYS I TUNNELEN: – Jeg er imponert over hvor godt mange klarer å komme gjennom kriser, dersom de får litt hjelp, sier Randi Værholm. Foto: Ørjan Deisz

– Hva har arbeidet med dette lært deg?

– Det har vært veldig tilfredsstillende å få være med å hjelpe til når noen har det vanskelig. Både som direkte støtte, men også å få være med på å gjøre andre gode til å støtte. Ofte er det ikke så mye støtte som skal til for at det går litt greiere. Det er viktig å kartlegge for den enkelte hva man kan gjøre noe med, og hva man ikke kan gjøre noe med.

Det som har imponert meg, er hvordan folk faktisk klarer å stå i det når krisen rammer en. Hvilken iboende ressurser mennesker har, og hvordan de klarer å mobilisere disse når de opplever vanskelige situasjoner. Ofte rammer flere kriser en familie samtidig. Jeg har mange ganger tenkt at «dette hadde jeg aldri klart å takle». Det er utrolig hva folk makter, og klarer å komme seg gjennom.

– Hvilke råd har du til dem som blir rammet av alvorlig sykdom?

– Det er viktig å være åpen. Både innad i familien, og utad, for å kunne søke støtte.

Hva skjer med barna hvis jeg dør?

– Hva kan andre som kjenner de som er rammet, gjøre?

– Ikke vær redd for å ta kontakt og bry deg. Ikke si «bare ta kontakt om det skulle være noe», kom med konkrete spørsmål om hjelp. Spør om de vil spise middag med deg, kanskje barnet vil være med dere på hytten, på kino eller en annen aktivitet? Det er ikke alltid så mye som skal til.

Publisert: