Vi ble med på monsterjakt i Bergen sentrum

Pokémon-farsotten er tilbake for fullt. Magnus Helgheim Tellmann har gått 50 kilometer på tre dager for å bli byens beste i Pokémon Go.

svp://103510

— Dette er guttedrømmen. Jeg kan ikke ta hensyn til det dårlige kneet mitt nå, jeg må ut og fange Pokémon, sier Magnus Helgheim Tellmann (23).

På tre dager har sosiologistudenten gått hele 50 kilometer i sin søken etter å være Bergens beste pokémontrener, og det uten å være ute av sentrum. På tirsdag brukte han tre timer på å gå en strekning som normalt tar fem minutter. Han er bitt av Pokémon Go-basillen.

Fange monstre i sentrum

De japanske monstrene har herjet verden siden 1996, og det som i utgangspunktet var et spill på Game Boy, er blitt til en TV-serie, kortspill, en rekke filmer og ørten spill. Pokémon-skapninger som ikoniske Picachu har også prydet japanske flyvinger mye på samme måte som Norwegians halehelter gjør her hjemme. Nå er 90-tallets våte drøm gått i oppfyllelse. Med mobilen i hånden og GPS-sporing på kan man ut i verden og fange monstrene selv. Spillet er ikke offisielt ute i Norge enda, men det hindrer ikke folk i å spille.

  • Jeg har fulgt Pokémon siden det kom ut, og dette er kjempegøy, sier student Emil Lindfors (29), som har gått 40 kilometer denne uken.

Sammen med medstudentene Magnus Helgheim Tellmann (23) og Line Martinsen (21) skal trekløveret vise hvordan man skal bli Bergens beste pokémonsamlere. De titter ned på mobilskjermene sine, og ser seg ut et mål: Den Nationale Scene (DNS). Der er det Pokémon å fange, og passende nok finner vi den flygende Pidgey blant duene foran teateret.

Men det er ikke nok bare å farte rundt å fange beistene, du må ha noe å fange dem med også. Det trenger du såkalte Pokéballer for å gjøre. De finner du på geografisk bestemte steder, for eksempel ved fontenen utenfor Radisson, ved Den blå steinen eller ved Hans Jacob Meyers Liggende Poet ved DNS. Ikke at de rutinerte spillerne trenger det, de har den virtuelle ryggsekken full.

ANDEJAKT: Ferskvannsmonsteret Psyduck var blant fangsten til Emil Lindfors denne dagen. Paul S. Amundsen

Kampen om DNS

— Oi. Nå er det noen som prøver å kapre teateret, sier en entusiastisk Tellmann.

DNS er en såkalt Gym, et slags «fort» som de tre lagene man kan spille som konkurrerer om å holde kontrollen på. Tellmann har god grunn til å være entusiastisk, det er tross alt noen fra hans lag, gule Team Instinct, som prøver å ta teateret. Martinsen og Lindfors murrer litt, laget deres, det blå Team Mystic, taper terreng.

  • Er det dere? spør Tellmann to karer som sitter bedagelig på en benk og fikler med mobilen, som om det er helt naturlig at de spiller Pokémon-spillet.

Vel, de gjør jo det da, men dette er ikke deres verk. Heller ikke er det gjengen til Geir Trellevik som plutselig møter opp for å følge dramaet.

— Vi trodde kanskje det var dere, sier han.

Alle ser spørrende rundt. Det er ni spillere her, og ingen som vet noe. Vi spankulerer rundt bygget. Gjemt inn i et hjørne bak bygget finner vi dem. Det er de tydelig fornøyde Anette Gjertsen og Erik Eliassen som har kapret teateret for Team Instinct.

— Vi jobber begge mye, så vi har ikke fått spilt så mye. Men vi har begge fått registrert rundt tyve kilometer de siste dagene, selv om det er litt juks. Det blir registrert at jeg går når jeg er på Bybanen, sier Gjertsen.

Det er ikke bare for å sanke Pokémon spillerne går så langt. Av og til finner man egg, og man må gå visse strekninger for at de skal klekke nye Pokémon.

POPULÆRT: De tre UiB-studentene var ikke de eneste som var ute for å fange Pokémon, og på et tidspunkt var det totalt 13 spillere rundt DNS som vi kunne finne. Paul S. Amundsen

Sluker strøm

— Søren, der gikk jeg tom for strøm igjen, sier Lindfors.

Det gjør ikke noe, studenten er godt forberedt. Både han og de fleste spillerne vi møter ute i gaten er utstyrt med bærbare nødladere.

  • Det er to ting du trenger for å spille dette i Bergen. Paraply og nødlader, sier Lindfors. Jeg går tom for strøm med en gang, så dette er essensielt, sier han.

Dramatisk start

Lanseringen av spillet har ikke bare vært en dans på roser, selv om det er blitt ekstremt populært. Det nye mobilspillet har blant annet blitt brukt av ranere, har ført til oppdagelsen av et likog utviklerne Niantic har måttet svare for spillets fulle tilgang til privat informasjon. Mange har også skadet seg når de har fokusert for mye på mobilen under monsterjakten.

— Så lenge en passer på underveis, og holder mobilen sånn at du kan både følge med på hva som skjer på skjermen og hva som skjer rundt deg, så går det fint, sier Tellmann, som har unngått skade de 50 kilometerne han har gått til nå.

Mange spillere

Idet UiB-studentene turer ned til Festplassen, virker det som om det er flere som sanker Pokémon i området enn det er håpefulle som venter på at lydsjekkene til VG-lista Topp 20 skal starte. Selv om de åtte mobilbrukerne som sitter bortover benkene ved første øyekast ser ut som om de venter på noen, får vi raskt bekreftet at de er ute på monstersanking de også.

— Spiller du Pokémon? Du da? Pokémon? sier Lindfors med stadig økende stemmebruk for å få kontakt med alle på plassen. Syv av åtte nikker.

Du må bare vite hva du må se etter. Ser du noen som spankulerer målrettet fremover, stopper brått opp, tar en 90-graders sving før han eller hun igjen tørner 180 grader etter noen meter, har du nok funnet en Pokémon Go-spiller. De skal fange Charizard.

svp://103510