Kappløp for å forske i Arktis

I Ny-Ålesund må forskerne og de 32 fastboende leve uten mobiltelefon. Instrumentene skal beskyttes best mulig mot stråling.

Denne artikkelen er over 14 år gammel

Den gamle gruvebyen på Svalbard har erstattet skitne arbeidere med forskere av alle slag og nasjonaliteter. Her er bl.a. tyskere, kinesere og nordmenn i skjønn forening. Rundt omkring i landskapet står apparater, instrumenter, radarer og ulike slags forskningsinstallasjoner ganske tett.

Det er ingen tvil om at den vesle «byen», som i sin tid var basert på de beryktede og ulykkesbefengte Kings Bay-gruvene, er et attraktivt mål for forskere som vil studere hvordan naturmiljøet greier å hevde seg mot menneskeskapte trusler. Ikke uventet er klimaforskning dominerende. Det internasjonale polaråret, som vi nå er midt inne i, gir polarforskningen en ekstra stimulans.

Doktorgradsarbeid

— Det er et kappløp uten like for å komme til en slik utpost mot ytterkanten av menneskelig sivilisasjon. Noen er her bare for noen dager, andre i måneder for å gjøre unna viktige deler av doktorgradsarbeidet, forteller universitetsdirektør Gunnar Sand.

Selv har han fast tilholdssted i Longyearbyen, der han er daglig leder for Universitetet på Svalbard - eller universitetsstudiene (UNIS), som er det offisielle navnet. UNIS ble startet i 1993 gjennom et samarbeid mellom de fire norske universitetene på fastlandet. Men først i fjor fikk det arktiske universitetsmiljøet sin nye og praktfulle bygning.

Naturen er laboratorium

350 studenter fra fjern og nær kommer i løpet av året til Svalbard for å legge en del av studiet hit, og 75 forskere innen for eksempel geofysikk, biologi, botanikk, geologi og marin forskning har det som plommen i egget, både innenfor og utenfor universitetsveggene.

— Ja, fordi naturen selv her like utenfor stuedøren er vårt laboratorium! sier Sand som har vært her et års tid, med permisjon fra stillingen som strategidirektør ved SINTEF i Trondheim.

Ved siden av nordmenn er tyskerne det dominerende innslaget blant studentene. De som kommer hit ender ofte i sentrale stillinger i oljeselskapene, forteller Sand som i Ny-Ålesund denne uken undertegnet en samarbeidsavtale om forskning og undervisning med lederen for det tyske Alfred Wegner Institut, Jörn Thiede.