Sykkelbyen Bergen - før i tiden

De fleste guttene i gaten hadde DBS. Den Beste Sykkel, betød det. Vi kalte den bare Døden Bak Styret. Det var mye tøffere.

Publisert:

TØFFE: Skikkelige kjuagutter hadde sykkel – allerede i mai 1957. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

Andre hadde Diamant, noen Crossmaster eller Apache. Jeg hadde en Rapid. Den var rød.

Bergen var en slags sykkelby i gamle dager også. Det var de årene Jacques Anquetil og Eddy Merckx var sykkelheltene i Tour de France – og Per Digerud den suverene pedaltråkkeren i Norge.

Å ha sykkel var status for en guttunge som ennå ikke hadde fått sitt første kyss. Mange av oss måtte spare mange bursdager før vidunderet kunne kjøpes inn.

Da gikk vi til Platou i Småstrandgaten, Finn de Lange i Neumanns gate eller til F. G. Amundsen på Bryggen med sparepengene.

KAMERATER: Kanskje viser dette bildet fra Løvåsen i Fyllingsdalen fra februar 1957 at det på den tiden ikke var helt vanlig å ha sykkel. Eller var det kanskje bare litt tidlig på året? Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

IKKE RUSH: Stemning fra Håkonsgaten/Teatergaten på slutten av 1950-tallet. Den nye Legevakten er på plass. Foto: Bergens Tidende

PARKERT BUD: Budsykler var et fast innslag i bybildet på 1950-tallet. Her på Torget i juli 1959. Og kvinnene var pene i tøyet. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

ENSOM: Sykkelbyen Bergen – slik den en gang fortonte seg i Wolffs gate på Møhlenpris.  Årstall ukjent, men ikke veldig lenge siden. Foto: KNUT STRAND

Jentene uten stang

Den røde Rapiden min var uten gir, og hadde ikke cross-styre. Ikke speedwaystyre eller ballongdekk heller. Men den hadde verktøykasse med pumpe og lappesaker, og lykt som kunne dimmes. Bjelle og bagasjebrett til fotballen også. Det holdt i lange baner.

SOMMER: Straumevegen i Fana en søndag i juni 1953. Mor og barn på vei til en kjølende dukkert i Nordåsvannet. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

Jentene hadde sykkel uten stang. Det ble det mye gøy av. «Vil du sitte på stangen min?», spurte vi dem. Da rødmet de. Og satte seg på stangen. Mange av jentesyklene hadde dessuten netting på bakhjulet, for å redde kjolen.

Og når vi skulle egle kompisen, ropte vi: «Du mistet noe!». «Hva da?», spurte han og stoppet sykkelen. «Farten!», ropte vi. Ha, ha!

En femretters meny til sykkel-VM i Bergen

Noen hadde Diamant, andre Crossmaster eller Apache. Jeg hadde en Rapid.
  1. ALENE: Sommerferien 1973 er begynt. Kanskje har alle kameratene på Nedre Nygård reist på ferie? Foto: BERGENS TIDENDE

  2. PREIK: Året er 1970. To sykkelbud tar seg tid til en preik på Torget. Et dagligdags syn den gangen. Foto: BJØRN HOLBÆK-HANSSEN

Syklet og syklet

Med sykkelen kunne vi erobre verden. I hvert fall Landås. Vi syklet til snoperen i Fageråsen og kjøpte fotballkjærlighet. Vi syklet søndagstur til Fantoft stavkirke (og fant ikke veien hjem).

Vi syklet til kiosken i Fridalen og kjøpte Vill Vest. Vi syklet til Nordåsvannet og badet. Vi syklet til fiskemannen, til melkemannen og til alle nærbutikkene.

Litt dramatikk ble det innimellom, selvfølgelig. Ofte gikk vi på trynet på grusveiene, og det endte med skrubbsår på knær og albuer, og singel i sårene. Å i hellaren så det svei!

Alt om sykkel-VM

PR-STUNT: Melodi Grand Prix i Bergen i mai 1986. Turistsjef Ola Hiis-Bergh og –Bobbysocks-jentene Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson laget gjerne et PR-stunt for Bergen – på sykkel – allerede i januar 1986. Foto: JAN M LILLEBØ

ALTERSYKKEL: Gateprest Thor Brekkeflat tok sykkelen i bruk på en ny måte. De første gategudstjeneste holdt han på slutten av 1990-tallet. Foto: BERGENS TIDENDE

TRIM: Sommer 1971. Familien Michelsen fra Krybbesmauet deltar muntert i en sykkeltrim-aksjon. Foto: SVERRE MO

BANESYKLING: Det har vært sykkelløp i Bergen før. Her fra banesykling på Krohnsminde i 1959. Foto: BIRKHAUG OG OMDAL

Publisert: