Prest og imam side om side på asylmottaket

TURNÉ: Dialogprest Marianne B. Gammelsæter og imam Abdi-Ladif Ahmed fra Bergen moské besøkte asylmottaket på Landås onsdag. Senere står andre mottak for tur. MARITA AAREKOL

  • Jeg har aldri sett noe sånt før, sier en av beboerne.

— I Norge har alle frihet til å velge tro. Trosfrihet er en viktig rettighet, sier dialogprest Marianne Gammelsæter i auditoriet på asylmottaket på Landås.

Ved siden av henne står imam Abdi-Ladif Ahmed fra Bergen moské. I salen: Om lag 25 beboere, hovedsakelig fra Afghanistan.

— Vi er opptatt av at vi som har forskjellig tro skal leve fredelig sammen i Norge, fortsetter Gammelsæter.

Tolken oversetter til dari. Senere på dagen er det planlagt nye møter på arabisk, kurdisk og somali.

Samarbeider med UDI

Kirkelig dialogsenter i Bergen og Bergen moské har gått sammen med Utlendingsdirektoratet om undervisning for asylsøkere om religionsfrihet. Samlingen på Landås er den første i denne omgang.

Misjonering er bannlyst på asylmottakene, og presten og imamen understreker at de ikke kommer for å vinne sjeler.

— Vi er ikke her for å misjonere, men vi står side om side for å fortelle hvordan vi kan leve fredelig sammen med ulike religioner, sier Gammelsæter.

  • Les også: Fikk ikke synge julesanger på asylmottaket
    I deler av den islamske verden praktiseres dødsstraff for å forlate islam. I Norge har Islamsk Råd og Mellomkirkelig råd gått sammen om en erklæring om full religionsfrihet.

«Vi tar avstand fra og ønsker å motvirke vold, diskriminering og trakassering som følge av at mennesker ønsker å konvertere eller har konvertert fra en religion til en annen, enten det skjer i Norge eller i utlandet», heter det i erklæringen.

Avviser dødsstraff

— Vi som er religiøse ledere har et spesielt ansvar for å motarbeide religiøs ekstremisme. Religiøs tvang er brudd på fundamentale menneskerettigheter, sier Ahmed.

— Hva vil du si til dem som mener at islam krever dødsstraff for frafalne?

BEBOERE: Mohammad Reza Mahram Ali (foran) og Lidaturkman M. Kabir fra Afghanistan. MARITA AAREKOL

— Jeg kan bare vise til uttalelsen fra Islamsk Råd Norge, som understreker at alle fritt skal kunne velge sin tro.Blant beboerne på møtet var ekteparet Mohammad Reza Mahram Ali og Lidaturkman M. Kabir. De eldste barna på elleve og syv år er på skolen, mens Yousuf på 18 måneder sover i barnevognen. Familien er sjiamuslimer og tilhører folkegruppen hazara.

— Dette er helt nytt for meg. Det er første gang jeg ser folk fra to forskjellige kulturer og religioner stå frem og snakke om samarbeid på denne måten. Jeg likte veldig godt det jeg hørte. Hvis det hadde vært like god dialog mellom religiøse og etniske grupper i Afghanistan, ville det ikke vært borgerkrig, sier Ali.

- Aldri møtt kristne

Han og konen hadde bodd i henholdsvis 16 og 11 år i Russland da de dro til Norge. Årsaken var at de ble grovt diskriminert i Russland, forteller de, og at barna ikke fikk gå på skole.

— Jeg har aldri sett noe til kristendommen i vårt lokalsamfunn i Afghanistan, men det finnes andre religiøse grupper der som har levd sammen i fred og fordragelighet i hundrevis av år, sier Ali.

— Hva skjer med folk som forlater islam i Afghanistan?

— Det varierer fra sted til sted. I byene og blant folk med høy utdannelse er det ikke noe problem - de vet at religion er en privatsak. På landsbygden og i mer konservative områder kan det være annerledes. For min del er jeg bare opptatt av at barna våre skal få vokse opp i et trygt samfunn.

Flere andre asylmottak skal gjennom det samme undervisningsopplegget i tiden fremover.

— Budskapet om trosfrihet kan nok være uvant for enkelte som kommer fra land der én religion er helt dominerende. Men det er viktig å få frem at når man kommer til Norge, må man akseptere at her gjelder menneskerettighetene og religionsfriheten, sier imam Ahmed.