De vil åpne fjellet for 200 meter høye vindturbiner

Grunneiere kjemper for å byggge Europas største vindkraftverk i fjellene over Modalen.

Publisert: Publisert:

VINDKRAFT-JA: Oddbjørn Otterstad (t.h) ønsker vindkraftverk. Her sammen med to andre grunneiere, Robert Helland (til v.) og Ole Anders Heimdal. Foto: Tuva Åserud

– Mange av dem som protesterer mot vindkraft er i siste del av livet. Nå må vi lytte til ungdommen som streiker for klimaet og for klodens fremtid. Verden trenger mer fornybar energi, sier Oddbjørn Otterstad.

Han er en av 14 grunneiere i Modalen som vil åpne fjellet for bygging av det som kan bli Europas hittil største vindkraftverk på land.

150 vindturbiner

Oddbjørn Otterstad sitter bak rattet i Suzukien, vi har passert tregrensen og er 800 høydemeter over havet.

– Uberørt natur, dette?

Otterstad peker på det grå landskapet rundt grusveien.

– Se. Her er både demninger, kraftlinjer og veier, sier han.

Denne varme ettermiddagen vil fire av grunneierne vise frem fjellområdene i Modalen kommune som kan få opptil 150 vindturbiner – hver med en totalhøyde på minst 200 meter.

INNGREP: Grunneierne avviser at vindkraftverket vil rasere uberørt natur. – Her er demninger, veier og kraftlinjer, sier de. Foto: Tuva Åserud

– Det er våre fjell

De vil også fortelle hvor viktig utbyggingen kan bli, både for grunneierne, kommunen – og resten av verden.

– Det er våre fjell. Det er vi som kjenner fordelene og ulempene, skriver grunneierne i et brev til de folkevalgte i Modalen.

Kommunestyret skal kommende torsdag si ja eller nei til vindkraft. Det skjer som en del av høringen av nasjonal vindkraftramme.

Nabokommunene Lindås, Masfjorden og Høyanger har allerede vendt tommelen ned. De krever å bli strøket fra kartet som peker ut områder som ifølge NVE skal være godt egnet for vindkraft.

Hemmelige inntekter

Nå skal modalingene si sin mening.

Fem av de tretten medlemmene i kommunestyret er inhabile, fordi de enten selv er grunneiere eller har nære relasjoner til noen som har økonomiske interesser i prosjektet.

Grunneierne som BT møter vil ikke fortelle hvor mye de kan tjene på utbygging. Avtalene de har inngått med Norsk Vind Energi AS er hemmelige.

– Men pengene vil hjelpe meg å oppgradere gården, sier geitebonde og småbarnsfar Ole Anders Heimdal.

– Bra for etterkommerne

Tømrer Robert Helland og pensjonist Torbjørn Trohaug er også klare på at inntektene fra et vindkraftverk vil sikre familieøkonomien.

– Det vil bli bra også for våre etterkommere, sier Trohaug.

– Er det økonomisk egeninteresse som er drivkraften?

– Nei. Det er ikke bare vi grunneiere som vil tjene på vindkraft. Modalen kommune kan få 50 millioner i eiendomsskatt. Dette er penger som vil komme innbyggerne til gode i form av bedre tjenester, sier Helland.

VIL BYGGE UT: Disse grunneierne ønsker seg vindkraft i fjellene over Modalen. Fra v. Torbjørn Trohaug, Ole Anders Heimdal, Robert Helland og Oddbjørn Otterstad. Foto: Tuva Åserud

– Må bevare det som er igjen

Helland er en av representantene som må fratre når kommunestyret skal ta stilling til vindkraft.

Det må også Kjetil Eikefet, som er eneste ordførerkandidaten foran valget i Modalen. Svogeren er grunneier, men listetopp Eikefet er likevel motstander.

– Hovedårsaken er de enorme inngrepene som vil komme i området og dimensjonene på prosjektet, sier han.

Mens grunneierne viser BT områdene der BKK allerede har bygget kraftlinjer, dammer og kilometervis med veier, er Eikefet opptatt av å bevare det som fortsatt finnes av inngrepsfrie områder i fjellene over Modalen.

SIER NEI: – Vi trenger ikke ødelegge det som er igjen av inngrepsfrie områder i Modalen, sier ordførerkandidat Kjetil Eikefet fra Samlingslista. Foto: Tuva Åserud

Én ordførerkandidat

Eikefet er toppkandidaten til Samlingslista, den ene av de to listene ved valget i Modalen.

Toppkandidaten til den konkurrerende Solrenningslista trakk seg nylig. Dermed er Eikefet i øyeblikket den eneste som er villig til å påta seg ordførervervet.

Modalen har 380 innbyggere, og er med det landets nest minste kommune, målt i folketall.

– Trenger pengene

Vannkraftanleggene til BKK har gitt gode inntekter til kommunen i årevis.

Grunneierne mener Modalen også trenger pengene som et vindkraftverk vil gi i form av eiendomsskatt, aktivitet og arbeidsplasser.

– Vi har ikke råd til å si nei, sier Otterstad.

– Hva med naturinngrepene?

– Nesten all menneskelig aktivitet gir inngrep i naturen, enten det er hytteutbygging eller motorveier. Vi må balansere ulike hensyn. Hva skulle vi gjort uten strøm, spør Otterstad.

DETALJKART: Her kan du zoome deg inn for mer detaljer om hvilke områder i Modalen, Masfjorden og Lindås som er planlagt bygget ut til Europas største landbaserte vindkraftverk. Foto: Kartgrunnlag: Norsk Vind Energi AS

TUR: Et turfølge kan skimtes på vei langs Svartavatnet, et av de regulerte vannmagasinene som ligger mellom Modalen og Masfjorden. Foto: Tuva Åserud

– Retten til å bestemme

Vi har kjørt opp gjennom Hellandsdalen, først gjennom plantet granskog og forbi brusende bekker omkranset av fjellbjørk. Den ti kilometer lange grusveien ender ved Skjerjavatnet.

Et tjuetalls fotturister går i lang rekke på den andre siden av det nedtappede vannmagasinet.

– Fotturistene fra Bergen og omegn bidrar med praktisk talt null i inntekter til Modalen. Det er fri ferdsel og allemannsretten er bra. Men det er vi som eier fjellet og som har retten til å bestemme hva utmarken skal brukes til, sier Otterstad.

Hordavind-prosjektet i Modalen, Masfjorden og Lindås ligger nå som melding hos NVE, som er direktoratet som behandler vindkraftsaker.

ÅPNER OPP: – Fjellet blir mye mer tilgjengelig for turgåere og bevegelseshemmede hvis det blir vindkraftverk, sier Robert Helland (til h.)– her sammen med grunneierkollega Torbjørn Trohaug. Foto: Tuva Åserud

Planen kan bli skrotet

Modalen er strøket som såkalt egnet område i forslaget til nasjonal vindkraftramme som er ute på høring.

Hvis kommunestyret støtter utestengelsen, minker også sannsynligheten for vindkraftutbygging.

Men løpet vil ikke være helt kjørt for grunneierne og Norsk Vind Energi.

Alle søknader om vindkraft må uansett gjennom full konsesjonsbehandling, uavhengig av vindkraftrammen.

Og for å komplisere bildet ytterligere, åpnet statsminister Erna Solberg (H) i et BT-intervju nylig for at hele vindkraftrammen kan bli skrotet.

– EGNET: Grunneier Robert Helland mener Modalsfjellene egner seg godt for vindkraft. – Her finnes det allerede mye veier og kraftledninger, sier han. Foto: Tuva Åserud

Tror neifolket vinner

De to listenes representanter i kommunestyret er splittet om vindkraft.

– Jeg tror det bikker motstandernes vei, sier ordførerkandidat Kjetil Eikefet.

Liv-Anne Aanesen er en av representantene som skal behandle saken i kommunestyret. Hun er ikke prinsipiell motstander av vindkraft, heller ikke i Modalen. Men Aanesen sier nei til planene til Norsk Vind Energi.

– Denne utbyggingen vil kreve enormt store inngrep og endre fjellområdene, frilufts- og naturområdene våre for alltid. Vi vet ikke nok om konsekvensene dette vil ha for naturen og dyrelivet, sier Aanesen, som representerer Samlingslista.

TUROMRÅDE: DNT-hytten Skavlabu ligger innenfor planområdet til det foreslåtte vindkraftverket. Foto: Bergen og Hordaland Turlag

Grunneierne oppfordrer kommunestyret til å vente på fakta om det store vindkraftprosjektet før de bestemmer seg, noe som kan ta to-tre år.

– Denne saken er for viktig til at følelsene kan få avgjøre den, sier Oddbjørn Otterstad.

Publisert: