Nye bomstasjoner har gitt liten effekt på biltrafikken

13 nye bomstasjoner skulle gi en trafikkreduksjon på mellom 10 og 20 prosent i ytre ring. Resultatet ble seks prosent.

Publisert Publisert

BILEN RULLER VIDERE: Flere store tiltak i Bergen har gitt mindre nedgang i biltrafikken enn forventet. Foto: Jannica Luoto

  1. Leserne mener

Det nye byrådet kom med store løfter da de tiltrådte i slutten av oktober. Bergen skulle bli den grønneste byen i Norge, mens biltrafikken i løpet av perioden skal ned 30 prosent.

Et nytt notat fra Statens vegvesen viser at dette kan bli krevende å få til.

Fjorårets store tiltak, innføringen av 15 nye bomstasjoner, har nemlig ikke hatt den forventede effekten på biltrafikken.

  • På strekningene som fikk nye bomstasjoner var det ventet en trafikkreduksjon på mellom 10 og 20 prosent. Vegvesenets beregninger viser en nedgang på seks prosent.
  • I de eksisterende bomstasjonene viste prognosene en trafikkreduksjon på mellom to og fire prosent. Resultat ble 0,9 prosent.

På spørsmål om en hadde forventet bedre tall, svarer finansbyråd Erlend Horn (V) slik:

– Vi har hele tiden vært klar over at 30 prosent reduksjon er svært ambisiøst, og skal vi lykkes med det må vi iverksette andre tiltak samtidig.

GRØNT BYRÅD: I oktober fikk MDG komme inn i byrådet til Ap, Venstre og KrF. Thor Haakon Bakke (t.h) fra MDG fikk den attraktive byutviklingsposten. Foto: Bård Bøe

– Håret mål

Når byrådet sier at biltrafikken skal ned 30 prosent er det i forhold til 2013-tall. Dermed drar en nytte av to andre store tiltak som har vært innført de siste årene.

  • Rushtidsavgiften kom i februar 2016. 15 måneder seinere var trafikken redusert med 5,4 prosent.
  • Miljødifferensierte bompenger fulgte i april 2018. Ved utgangen av samme år var trafikken gått ned med 1,2 prosent.
  • Totalt er biltrafikken gått ned med rundt elleve prosent siden innføringen av rushtidsavgiften i 2016.

Dette betyr at byrådet har under fire år på seg med å komme i mål med å kutte de resterende 20 prosentene. Omgjort i tall betyr det 27.000 færre biler i døgnet gjennom den indre bomringen enn i dag (se faktaboks).

– Målsettingen står ved lag, og er noe vi skal strekke oss etter. De tiltakene vi har iverksatt, sammen med bedre kollektivtilbud, skal få tid til å virke, samtidig som vi fremover vil iverksette flere tiltak, skriver Erlend Horn.

OPPRØR: Innføring av ytre bomring i Bergen var med å skape et bompengeopprør. Her fra Åsane. Foto: Alice Bratshaug

Skal være kreativ

Men hvordan skal byrådet klare å redusere trafikken med 20 prosent på fire år når store tiltak som rushtidsavgift, miljødifferensiering og 15 nye bomstasjoner bare har gitt elleve prosent nedgang?

– Her handler det om å være kreativ og få til gode løsninger for folk og klima. Det kan være nullutslippssoner, bilfrie områder, stenging av veier og fjerning av parkeringsplasser. Vi kan også rulle ut rød asfalt for syklistene i stor stil, sier byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG).

– Men disse tiltakene er ikke like drastiske som dem som er gjennomført?

– For all del, det er et hårete mål vi har satt oss. Men vi ønsker et prosentmål for å ha noe å strekke oss etter og som velgerne kan måle oss mot, sier Bakke.

Les også

Transportforsker skeptisk til byrådets trafikkmål

Frykter radikale tiltak

Valgets store vinner i fjor høst, Trym Aafløy fra FNB, frykter at det vil komme mange radikale forslag fra byrådet i tiden som kommer.

– De vil måtte kaste en stor del av innbyggerne under bussen, for å si det sånn. Vi er veldig bekymret for hva det neste påfunnet fra byrådet vil bli.

Han mener at dersom en skal oppnå så drastiske nedganger i trafikken, må byrådet behandle alle folk i kommunen som om de bor i sentrumsnære strøk.

– Bergen er ikke bare en bykommune, men en landkommune også. Dette tar de ikke innover seg. Det må lages et godt tilbud også for innbyggerne som ikke bor i indre ring.

PROTESTERER: FNBs frontfigur Trym Aafløy frykter mange radikale forslag fra byrådet i tiden som kommer. Foto: Rune Sævig

Vil ha kollektivfelt

Fra byrådshold pekes det på følgende trafikkdempende tiltak i tiden som kommer:

  • Ny sykkelstrategi er rett rundt hjørnet: – Den innebærer en kursendring i retning av å satse sterkere på korte reiser sentralt, sier Horn.
  • Færre parkeringsplasser: Det pågår nå en kartlegging av eksisterende parkeringsplasser. Det skal sette et måltall for hvor mange som skal fjernes.
  • Bilfrie soner: Horn opplyser at en har kommet lengst på Møhlenpris og Nygårdshøyden, men at de fremover skal kartlegge aktuelle områder i øvrige delen av byen. Målet er bilfrie områder i alle bydeler.
  • Stenging av veier: Her peker byrådet kun på Christies gate som et mulig alternativ.

I tillegg til dette ønsker også byrådet å redusere farten og etablere kollektivfelt på innfartsårene inn til Bergen sentrum.

– Dette er en av de tingene jeg skal diskutere med den nye samferdselsministeren allerede på mandag, sier Horn.

Han fungerer som stedfortredende byutviklingsbyråd for Thor Haakon Bakke (MDG), som nylig er blitt far.

DE GRØNNE: Thor Haakon Bakke fra Miljøpartiet De grønne. Foto: Rune Sævig

Mangler verktøy

Trafikkplanlegger Helge Hopen har sans for byrådets forsøk på å endre folks reisevaner. Han har imidlertid begrenset tror på at dette er tilstrekkelig for å nå målet om 30 prosent kutt innen utgangen av 2023.

– Virkemidler som å bygge rundt kollektivknutepunkt og unngå spredt boligbygging er gode tiltak. Men jeg tror det er mer med på å bremse økningen enn å redusere den. Det er heller ikke noen nyhet at en må satse hardt på utbygging av sykkelvei og kollektiv. Men slike ting tar lang tid. Det er kanskje ti år til Bybanen til Åsane står ferdig, sier Hopen

Hopen mener at de virkemidlene som virkelig kan gjøre noe med biltrafikken i Bergen, ikke er tilgjengelig i byrådets verktøykasse. Blant dem er økte bompenger, et forslag MDG omfavnet i valgkampen.

– Det er vanskelig å se for seg at en kan utvide bruken av bompenger med tanke på den uroen som har vært. Den nasjonale situasjonen gjør det også vanskelig å øke drivstoffavgiftene, sier Hopen.

Publisert