Får hundrevis av fryktbrev

Asylankomstene skaper sterke følelser. Mange hundre nordmenn har i høst skrevet personlige brev og sendt e-poster til statsminister Erna Solberg. Om redsel, frykt og hat. Men også om behovet for mer nestekjærlighet.

  • Simen Granviken
  • Tron Strand
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel

Mange av brevene til Solberg i høst har vært fra kvinner.

«Som en tobarnsmor på 24 år, har jeg noen spørsmål som jeg undrer meg over. Får du ikke en gysende følelse som går helt fra ytterst på tærne til helt opp i hårfeste, når landegrensene til det landet DU skal styre, blir nedstrømt med det vi i dag kaller flyktninger? … »

Sånn kan det begynne. Eller slik:

«Hei, Erna. Jeg har over ganske lang periode tiet, da jeg ser på meg selv som et individ som kanskje er litt for ærlig til mitt eget beste. Nå skal jeg skrive til deg om flyktningene som jeg og mange og mange reagerer på …»

Les også:

Les også

UDI ber flere kommuner melde seg til asylinnsats

Slik skriver de. Vanlige nordmenn. Til Erna Statsminister. Personlige brev med personlige bekymringer og personlige forbannelser.

31.000 til Norge

Bakteppet er dramatisk: Krigen i Syria har utløst en bevegelse av mennesker. Én million har krysset yttergrensen til Europa så langt i år. Bare i julemåneden har 55.000 mennesker tatt seg over Middelhavet.

BREV 1: Her er ett av brevene statsminister Solberg har mottatt. Trykk på bildet for en større versjon.

Når 2015 ebber ut om en drøy uke, vil 31.000 mennesker ha søkt om asyl og beskyttelse i Norge i år. Aldri før er det kommet så mange nye mennesker hit på så kort tid.

Stemningsskifte

Før sommeren kunne det komme ett brev om dagen om flyktninger og integrering. Utover høsten og i ukene inn mot jul har det firedoblet seg; hundrevis av brev og e-poster er skrevet til statsministeren.

Hundrevis har satt seg ned og skrevet direkte til statsminister Erna Solberg.

Kronikk:

Les også

«Massevandringar kan bli eit vedvarande problem, og vil truleg berre auke på.»

De personlige brevene gir et godt innblikk i hva som rører seg i landet vårt. Uten nettets megafoneffekter, nett-troll og distanse.

På alvor: Hundrevis av nordmenn har i høst skrevet brev og sendt e-poster til statsministeren. Folk skriver at de er redde, sinte og usikre. - Det er viktig å ta usikkerheten på alvor, for dette er det miljøet asylsøkerne skal integreres i, sier Erna Solberg.

— De fleste som skriver brev, skriver til statsministeren for å klage på noe. De skriver fordi de er usikre, engstelige, de er uenige med regjeringen. Det gjelder nesten alle områder, ikke minst når det gjelder flyktninger. På nettet er det drøyere, e-postene er mer direkte, sier statsminister Erna Solberg.

- Men det er en del hat i disse også nå?

— Ja, det er et stemningsskifte. Det har endret seg i løpet av året - fra de fleste som syntes vi skulle være snille, til flere som er redde og mer skeptiske.

- Blir gode møter

Statsministerboligen i Parkveien er pyntet til jul. Den halvprivate spisestuen i første etasje er overmoden for julefeiring.

— Disse brevene, ja, sier statsministeren.

BREV 2: Her er ett av brevene statsminister Solberg har mottatt. Trykk på bildet for en større versjon.

Hun skyver de varme julelysene til side og finner frem en bunke brev. Solberg selv leser ikke alle brevene som kommer, men mange. Staben plukker ut noen nesten hver dag og legger i lesemappen hun tar med seg hjem.

— Det gjør inntrykk når jeg skjønner at folk er urolige og engstelige. Det må vi respektere. Det gjelder hvis de skal få et mottak i nærheten. De har hørt historier. Jeg har jo tidligere vært med på å bygge opp mottak og så legge dem ned igjen. Folk protesterte da de ble bygget, men de protesterte også da de ble lagt ned. Folk så jo at det ikke var så farlig. Det vi må ta på alvor er den frykten folk kjenner før de kommer i kontakt med dem som flytter inn, før de kjenner eller møter noen. Mange slike møter blir veldige gode.

Mangler kjennskap

- Vet ikke folk sitt eget beste?

— Jeg kommer aldri til å si det. Det er veldig arrogant å si. Jeg mener vi må ta dem på alvor. Det er viktig å ta usikkerheten på alvor, for dette er det miljøet asylsøkerne skal integreres i.

- Mangel på kunnskap?

— Mangel på kjennskap. Det skorter på at man har møtt folk, sett dem øynene og vite at vi er helt like. Vi har de samme drømmene, men spiser kanskje litt forskjellig mat og kler oss litt annerledes. Men vi er opptatt av at barna våre skal få en fremtid, å ta vare på oss selv, skape en fremtid. Vi er så like - derfor er det ikke kunnskap, men kjennskap, som er det viktigste.

Røff språkbruk

Det rolig blaffende lyset fra krystallstakene på det solide trebordet lager en merkelig kontrast til brevbunken hun blar i. Det er mye røff språkbruk.

BREV 3: Her er ett av brevene statsminister Solberg har mottatt. Trykk på bildet for en større versjon.

Mange av brevene til Solberg i høst har vært fra kvinner.

— Det er mange av brevskriverne som ikke er rasister, men de er genuint opptatt av at det er en usikker tid. Det må vi ta på alvor. De sender kanskje lettere et brev når de er kvinner.

- En skriver; «Kjære Erna - er du aldri redd?»

— Jeg er ikke redd. For det første er det ikke grunnlag for å være redd på grunn av asyl- og flyktningtilstrømmingen til Norge. Det er like farlig med alle andre som er i Norge. En kriminell skurk, en voldtektsmann, kan komme inn som asylsøker, men det kan også være en som er på besøk her eller det kan være en person som er født og oppvokst i Norge.

«Landssviker»

- Noen skriver at de følger med deg, og sier du er landssviker?

— I brev går de ikke så langt som de kan gjøre i sosiale medier. Det hender at politiet sjekker hvem de er. Innimellom er det «faste kunder». De vet vi om og PST sjekker dem. Jeg har ikke så høye skuldre for det noen skriver til meg. Mye er tegn på frykt. Det er viktig at vi adresserer det og ikke moraliserer over alt.

Les også:

Les også

Bekymret tobarnsfar: - Vi håper på det beste, men frykter det verste

— Debatt er et gode?

— Det er sunt, men også at debatten må underbygge at det ikke er farlig. Det kommer til å bli episoder, men vi må tørre diskutere spørsmålene.

Feller ingen dom

Solberg demper bevisst alle mulige konflikter, enten det gjelder borgere som har sendt henne sinnabrev, eller det er for å dempe effekten av krasse uttalelser om innvandring fra regjeringspartnerne i Frp.

— Jeg synes ikke det er noen grunn til å felle noen dom over det norske folk nå. Selv om mange har sterke meninger, og vi har islamskfiendtlige grupperinger, ikke bare mot ekstremister, men mot alle muslimer. Og vi har de som er innvandringsfiendtlige. Men - rekordmange melder seg til frivillige organisasjoner for å gjøre en innsats. Internasjonalt vil Norge fortsatt se ut som et land som har håndtert dette mye bedre enn mange andre.

«Godhetstyranniet«

- Hva kan du selv bidra med?

— Det viktigste er å få orden på mottakssystemet. Det blir mye uro ved opprettelsen av asylmottak. Nedgangen i ankomstene gir oss et pusterom, slik at vi kan få orden på en del av de mindre gode løsningene, men som har vært nødvendig fordi folk skal ha tak over hodet.

- Bidrar du til å dempe konfliktnivået ved å sette en «hardliner» som Sylvi Listhaug på saken?

— Det er typisk at man gjør seg opp en mening om en statsråd som ikke har gjort noe som helst. Kanskje skal man vente. Gi Sylvi en sjanse.

- Men «godhetstyranniet» var det jo hun som sa, og ingen andre?

— Jo, jo.

En kaffe til jul?

Brevbunken er ikke bare mørk og dyster. Ungdommer skriver og sier at Norge bør ta imot flere. Solberg håper folk bruker julen til å åpne opp.

— En kaffe hjemme, et besøk på et mottak. Det vil alltid være folk som trenger noen ekstra leker, noen ting du har, norskbøker.

Les også:

Les også

Nabolaget på Landås tar imot asylmottaket med åpne armer

En 12-åring har laget «aktivitetsplan» for seg selv og andre unge.

— Det er så veldig bra! Det å få til integrering i hverdagen er kanskje noe av det aller viktigste fremover. Litt over 30.000 kom i år. To tredjedeler skal kanskje integreres her hos oss. Dette blir et langtidsprosjekt for Norge.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Brann i planlagt asylmottak i Telemark

  2. - Norge kommer ikke til å kollapse

  3. Nytt akuttmottak i Kong Oscars gate

  4. Satte vakthold på fem asylmottak etter brannen i Lindås

BT anbefaler

Mange slitere i Stoltzen glemte én viktig ting

Her kan du se deg selv og andre underveis og på målstreken.

LES SAKEN