Hun gikk til politiet og navnga dem som tvang henne til å prostituere seg på gaten. Nå må den nigerianske kvinnen ut av Norge.

Stortinget ba i 2015 regjeringen gjøre det lettere for ofre for menneskehandel å få opphold i Norge, uten at noe har skjedd. Nå vil KrF fremme forslaget på nytt.

Publisert Publisert

MÅ UT: Den nigerianske kvinnen navnga dem som fraktet henne til Norge for å selge sex. Men sakene ble henlagt. Dermed må hun ut av landet. Til venstre kvinnens advokat, Kristine Aarre Hånes. Foto: Bjørn Erik Larsen

På et kontor i Bergen sentrum sitter en nigeriansk kvinne i 20-årene. Politiet mener hun er offer for menneskehandel. For fire år siden ble hun fraktet til Norge for å selge sex.

Idet hun satte beina sine på norsk jord, hadde hun en gjeld på 60.000 euro til bakmennene, forteller hun.

– Jeg jobbet hver dag for å klare å betale det jeg skyldte dem som brakte meg hit. Noen uker klarte jeg ikke å betale. Da kom truslene mot meg og min familie, sier hun.

I dag lever hun i skjul et sted på Vestlandet.

Les også

Les også: Færre utnyttede barn fanges opp

Kvinnen skal egentlig ikke være i Norge.

Selv om hun skal ha tystet på flere av dem som fikk henne til landet via Italia og Sverige, og selv om hun gikk til politiet og navnga dem, må hun ut.

– Utlendingsmyndighetene legger vekt på at straffesaken mot bakmennene ikke havnet i rettsapparatet. Saken ble henlagt på bevisets stilling. Politiet mente det ville bli utfordrende å få disse dømt, sier kvinnens advokat, Kristine Aarre Hånes.

ADVOKAT: Kristine Aarre Hånes mener at norske myndigheter er for strenge i saker hvor ofre for menneskehandel har tystet på bakmenn. Foto: Bjørn Erik Larsen

Personer som vitner i rettssaker mot bakmenn- og kvinner i menneskehandelsaker har krav på permanent opphold. Men svært få straffesaker havner i retten. De færreste bakmenn møter som tiltalt i domstolene. Ofte skyldes det at det er vanskelig å få ofrene til å samarbeide med politiet.

45 saker har endt med fellende dom siden forbudet mot menneskehandel kom inn i norsk lovgivning i 2003. Det viser ferske tall fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM).

Til sammenligning mottok norsk politi 46 slike anmeldelser bare i fjor.

– Denne regelen eksisterer fordi vi som samfunn ønsker å straffe bakmennene og fordi vi ønsker å beskytte dem som bidrar til å eksponere disse. Når saken blir henlagt, mister ofrene alt. Beskyttelse, oppholdstillatelse, bosted og annen støtte, slik denne saken viser, sier Hånes.

Les også

Les også: Listhaug behandles urettferdig

KrF-nestleder vil purre

Også Stortinget har bedt regjeringen gi bedre vern til ofre for menneskehandel. For to år siden fattet et enstemmig storting et vedtak som skulle gjøre det lettere for menneskehandelofre å få opphold i Norge:

– Dersom det er sannsynliggjort at du er et offer for menneskehandel, bør du automatisk få opphold. Den konkrete sannsynlighetsvurderingen kan godt utføres av politiet, sier en av dem som sto bak forslaget, KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Men instruksjonsvedtaket er fremdeles til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Nå varsler Ropstad at han vil ta saken opp på nytt.

– Jeg kan ikke se at det har skjedd noe som helst i tiden som er gått siden vedtaket ble fattet. Jeg er selvsagt ikke særlig fornøyd med det, sier Ropstad.

– Hvorfor har det tatt så lang tid, tror du?

– Jeg er innforstått med at ting tar tid i politikken. Men nå er det gått mer enn to år. Jeg er bekymret for at det er viljen det står på. At regjeringen ikke ønsker å føye seg etter Stortingets vilje, sier Ropstad.

MISFORNØYD: Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er misfornøyd med at et vedtak fra 2015 fremdeles ikke er fulgt opp av regjeringen. Foto: Bård Bøe, arkiv

Listhaug: Er til vurdering

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at stortingsvedtaket fremdeles er til behandling. Ansvarlig statsråd, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), svarer på e-post, via kommunikasjonsavdelingen.

Der skriver hun at det er viktig at ofre for menneskehandel blir ivaretatt på en god måte.

– Regjeringen har også fulgt opp dette tett med satsingen på politiet og gjennom en egen handlingsplan, og vi vil fortsette å ta dem som utnytter mennesker på denne måten. Når det gjelder anmodningsvedtaket er det til vurdering og vil bli lagt frem på egnet tidspunkt for Stortinget, skriver hun.

Kommunikasjonsavdelingen opplyser videre at Listhaug ikke ønsker å stille til intervju, fordi intervju «generelt (...) er mer hensiktsmessig når man har lagt frem svar, og ikke nødvendigvis mens departementet er i prosess med en sak».

Varsler søksmål mot Norge

Tilbake på advokatkontoret i Bergen forbereder den nigerianske kvinnen et søksmål mot norske myndigheter for å få opphold.

– Essensen er at vi har en rettstilstand der vi som land sier «fortell og forsvinn». Og det rammer rettssikkerheten til utenlandske kvinner som blir tvunget til å selge sex på gaten i Norge. Ofre for menneskehandel som eksponerer bakmenn er like utsatt enten sakene blir henlagt eller havner i domstolen, sier advokat Hånes.

Den nigerianske kvinnen snakket usant til norske utlendingsmyndigheter da hun søkte om asyl. Historien hun ga var diktet opp av dem som tvang henne til å jobbe som prostituert, ifølge advokaten.

Senere har hun – ifølge advokaten – gitt politiet hele historien om hvordan hun og hennes familie blir truet fordi hun avslørte bakmenn.

– Jeg gikk til politiet for å få hjelp til å komme meg ut av den situasjonen jeg var i. De sa at de skulle beskytte meg, og jeg fortalte dem alt. Nå blir jeg bedt om å forlate landet, sier kvinnen.

Publisert