Fallende fødselstall en gåte for forskerne

– Det kan tenkes at flere velger reiser og venner fremfor familieliv med barn, sier forsker ved Folkehelseinstituttet.

Publisert Publisert

Emmy og Jenny gir Julie Liisberg travle dager. – Hvis politikerne ønsker flere fødsler, kan de gjøre det lettere for enslige og studenter å få barn, sier hun. Foto: Eirik Brekke

  1. Leserne mener

– Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, sa statsminister Erna Solberg i fjorårets nyttårstale.

Regjeringen bevilget da penger til et forskningsprosjekt der fagfolk tilknyttet Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Institutt for
samfunnsforskning og Universitetet i Oslo har undersøkt de fallende fødselstallene.

Siden statsministerens nyttårstale har pilen fortsatt å peke nedover. For 2018 endte fødselstallet på 1,56. Det er langt unna 2,07, som er det antall barn kvinner må føde for at ikke befolkningen skal krympe.

I dag kommer sluttrapporten fra prosjektet «Årsaker til lav fruktbarhet».

– Ingen god forklaring

– Vi har ikke funnet noen god forklaring på at fruktbarheten faller, sier professor Øystein Kravdal, som er forskningsleder ved Folkehelseinstituttet.

– Vi ser den samme utviklingen i alle nordiske land, og for alle utdanningsgrupper, legger han til.

Nedgangen begynte omtrent samtidig med finanskrisen for ti år siden. Men siden finanskrisen slo ut svært ulikt i de ulike nordiske land, er forklaringen neppe at folk har fått dårligere råd, mener forskerne.

– Det er mulig at det har bredt seg en generell økonomisk usikkerhet i befolkningen. Men det er en ren hypotese, sier Kravdal.

Forskerne har heller ikke funnet holdepunkter for at tøffere arbeidsmarked har bidratt til færre barnefødsler.

– Vil heller reise?

En mulig forklaring er at holdningen til det å stifte familie er i endring.

– Det kan tenkes at flere velger å bruke tid og penger på reiser, venner og annet som gir dem glede, fremfor familieliv med barn.

Siden forskerne ikke har undersøkt disse holdningene over tid blir også dette hypoteser, understreker han.

Det forskerne imidlertid har påvist er at det fins en sammenheng mellom barnetall, religiøsitet og verdisyn. Og det blir som kjent stadig færre nordmenn som tror på Gud.

– Hva med klimaendringer og usikkerheten de skaper for fremtiden?

– Vi har spurt om dette, men det er få som svarer at slike bekymringer betyr noe for valget om å få barn, sier Kravdal.

Pedagogisk leder Anne-Sofie Kalleklev holder samlingsstund for barn og voksne i Nykirken Åpen barnehage. Foto: Eirik Brekke

Råd til politikerne

I Nykirken Åpen barnehage på Nordnes auler det i hvert fall av smårollinger. Pedagogisk leder Anne-Sofie Kalleklev har samlet foreldre og barn til en sangstund. De minste sitter på fanget til mamma eller pappa. Andre stabber rundt, klapper i hendene og utforsker haugen med leker midt i sirkelen.

Her treffer vi Julie Liisberg, som har med seg seks måneder gamle Emmy og Jenny.

– Hvis politikerne ønsker at flere skal få barn, kan de endre loven slik at også enslige kan få kunstig befruktning, sier Julie Liisberg.

– Jeg kjenner mange enslige som ønsker barn og som er fullt ut i stand til å ta seg av dem. I dag må de til Danmark for å få hjelp, legger hun til.

Et annet råd fra Liisberg er å gjøre det enklere for studenter å få barn.

De eneggede jentene hennes velter rundt på lekemattene. Begge viser tegn til å kunne krabbe. Tobarnsmoren har enda travlere tider i vente.

– Hva skal til for at du velger å få flere barn?

– Foreløpig har jeg hende fulle med disse, sier hun og smiler.

– Flere goder, takk

Forskerne har sendt ut spørreskjema til 150.000 kvinner og menn i alderen 24 til 46 år for blant annet å kartlegge hva som kan lokke dem til å få barn.

De mest populære forslagene var «gratis barnehage», «gratis SFO», «ekstra ferieuke for foreldre», «mer fleksibel arbeidstid og bedre mulighet til å jobbe hjemmefra», «kortere normalarbeidstid med full lønn for foreldre», og «lengre samlet foreldrepermisjon».

Undersøkelser fra andre land har vist at tilgang på barnehager og økonomisk støtte kan bidra til flere fødsler.

– Ikke nødvendigvis et problem

Det store spørsmålet er selvsagt om fallende fødselstall egentlig er et problem.

– Sett ut fra et miljøperspektiv kan det være gunstig at befolkningen blir mindre og eldre, fordi miljøavtrykket av eldre folk er lavere. Økonomisk er det heller ikke ufordelaktig, sier Kravdal.

– Det er en fordel med balanse mellom generasjonene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Bård Bøe

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ikke enig:

– Det er ingen tvil om at hvis utviklingen fortsetter, kan det få konsekvenser for landet vårt. Det er bra med en viss balanse mellom generasjonene, slik at de yrkesaktive har mulighet til å forsørge de eldre.

Mer barnetrygd og nytt stipend

– Er det aktuelt for regjeringen å bruke mer penger for å stimulere fruktbarheten?

– Jeg tror det er viktig å føre en aktiv barnepolitikk med gode ordninger for familier, sier Ropstad og viser til at regjeringen har forpliktet seg til å øke barnetrygden med 7200 kroner i to omganger.

Han legger til: Engangsstønaden til de uten permisjonsrettigheter er økt og det kommer et nytt foreldrestipend for dem som er i overgangsfase mellom studier og arbeid. Familier med dårlig råd har rett på gratis barnehage og SFO og alle familier skal på sikt få et fritidskort for barn og unge.

– Hva med å fjerne kontantstøtten og bruke pengene på andre tiltak for barnefamiliene?

– Det er ikke aktuelt. Kontantstøtten er viktig for mange som venter på barnehageplass eller ønsker å tilbringe mer tid med ettåringen. Vi vil ha valgfrihet for familiene og et arbeidsliv som lar seg kombinere med familieliv, sier Ropstad.

Publisert