Arne Veim er død

Han var en av Bergens ivrigste forkjempere for ta vare på verneverdige bygninger.

Publisert: Publisert:

ARNE VEIM: Arne Veim døde 11. november 85 år gammel. Foto: Privat

Minneord

I 1986 tok Arne Veim initiativ til å bevare Fløien Folkerestaurant. Arne skal ha en stor del av æren for å ha reddet praktbygget fra riving og slik fortsatt være blant byens fremste turistmagneter.

11. november gikk Arne Veim bort. Med det også en av Bergens ivrigste forkjempere for ta vare på verneverdige bygninger.

Født i 1934 i Jonsvolls gate. Enebarn av foreldre som døde da Arne bare var 21 år gammel, lærte den unge mannen tidlig å klare seg selv.

Som enearving av både rederi, gårdsbruk og butikk i Hetleviken/Loddefjord fikk han tidlig erfare betydningen av hardt arbeid.

Han giftet seg tidlig, fikk tre barn og flyttet til Hjellestad der han kunne legge båten til kai. Men frakteskuten ble solgt.

REDNINGSMENN: Fra venstre Helge Tveit (69) og Arne Veim (82) , var gjennom Fortidsminneforeningen i Bergen med på å redde Fløirestauranten fra å bli revet, sammen med studenter fra daværende Bergen Kunst- og Håndverkskole. Bildet er tatt i 2016. Foto: Rune Nielsen

Neste stoppested ble hos Wigand, der Arne solgte fritidsbåter og campingvogner. Men hans interesse for eldre hus og interiør var så sterk at det knapt kom som noen overraskelse da han sammen med partner Geir Vetti på slutten av 1980-tallet etablerte møbelfabrikk i Jondal.

Da hadde han funnet lykken med Lise, noe som førte til pendling mellom campingvognen i Jondal og hans nye hjem i Gamle Nøstegaten, der han med egne hender restaurerte tre bygninger.

Ved foten av Dragefjellet ble markering av 17. mai en fast tradisjon, og mange i Arnes omfangsrike vennekrets har nytt godt av den store gjestfrihet som her ble vist.

ARNE VEIM: Arne Veim døde 11. november 85 år gammel. Foto: Rune Nielsen

Men Arne og Lise ønsket pauser fra byens kalde klima. De to kjøpte et eldre hus i landsbyen Chiusdino i Italia, som i pensjonistlivet ble deres andre hjem.

Helt i tråd med Arnes arbeidskapasitet ble også dette huset oppusset – her ble han kjent som nordmannen som aldri sa nei til å hjelpe andre med større og mindre arbeid.

Arne kjente Chiusdino, og alle i den vesle toscanabyen kjente ham. Hvordan han klarte å etablere den gode kontakten med popolazione uten å kunne språket er en gåte.

Arne elsket Bergen og skaffet seg solide kunnskaper ikke bare om byens historie, men også om bergenserne selv.

Etter mange års innsats i Fortidsminneforeningen var skuffelsen stor da foreningens gamle arkiv ble tilintetgjort. – En stor tragedie! mente Arne, og meldte seg like godt ut.

Foruten Arnes begeistring for Toscana fikk reiselysten sitt utløp da han de siste årene foretok omfattende cruisereiser. Det ble jordomseiling, jeg har ingen svar på hvor mange land han rakk å besøke.
Fred over Arnes minne.

Finn Rune Engelsen

Publisert: